Verdt å vite om anisbrennevin

Smak av anis, lakris og urter

Rundt Middelhavet har anis, lakris og fennikel vært brukt til å smaksette brennevin i flere hundre år. Både Hellas, Tyrkia, Italia og Frankrike lager aromatiske brennevin med tydelig preg av anis og lakris, men med ulike tradisjoner, produksjonsmetoder og serveringsmåter.

Blant de mest kjente anisdrikkene finner vi ouzo fra Hellas, sambuca fra Italia, pastis fra Frankrike og raki fra Tyrkia.

Vårt eget nasjonalbrennevin akevitt smaksettes også med anis, stjerneanis, fennikel og lakrisrot i tillegg til hovedkrydderet karve og/eller dill.

Ouzo

Ouzo er et gresk brennevin som regnes som grekernes nasjonaldrikk. Den lages ved å destillere alkohol fra druer eller korn sammen med anisfrø. Mange produsenter bruker også andre aromater, som fennikel, mynte, sitrus, koriander, kanel og mastiks. Alkohoninnholdet er vanligvis rundt 40 %.

Ouzo lages over hele Hellas med varierende sødmenivå (0-20 g/l). De fra øya Lesvos er regnet som de beste, hvor det også har to egne geografiske betegnelser (PGI) for ouzo: Ouzo Mitilene PGI og Ouzo Plomari PGI.

Ouzo er vannklar, men blir melkehvit når den blandes med vann. Dette skyldes eteriske oljer fra anisen som reagerer med vann.

Smak: Ouzo har en tydelig smak av anis, ofte med innslag av urter og krydder.

Servering: Ouzo serveres vanligvis med vann og is (1 del ouzo med 1 del vann), ofte sammen med meze – småretter som oliven, sjømat eller grønnsaksretter.

Les ogsåDrikke til gresk salat

Raki og Arak

Raki er Tyrkias tradisjonelle anisdrikk, mens Arak hører hjemme i Libanon, Syria, Jordan og Israel. Begge har en sentral plass i landenes matkultur. De fremstilles ved å destillere alkohol fra druer eller rosiner sammen med anisfrø. Men der hvor Raki tilsettes litt sukker så er Arak helt tørr. Alkoholinnholdet er gjerne 45-50 % på Raki og 50-63 % på Arak.

Når de blandes med vann, blir drikken melkehvit. I Tyrkia kalles Raki for «løvemelk». Raki fra Kreta i Hellas (tsikoudia) må ikke forveksles med tyrkisk raki, dette er et brennevin som ligner grappa, og er ikke smaksatt med anis.

Smak: Kraftig smak av anis, og med god fylde. Raki har noe sødme.

Servering: Raki og Arak serveres tradisjonelt med vann og is (1 del raki/arak med 1 del vann), og serveres gjerne sammen med meze.

Polkokkens oppskrifterMeze – midtøstens svar på tapas

Pastis

Pastis er et fransk anisbrennevin som særlig forbindes med Provence og Sør-Frankrike. Den fikk stor utbredelse etter at absint ble forbudt tidlig på 1900-tallet.

Pastis lages ved å maserere (trekke) stjerneanis, anisfrø, lakrisrot og ulike urter og krydder i nøytralt brennevin. Dette gir en mer sammensatt smaksprofil enn mange andre anisbrennevin. Alkoholinnholdet ligger mellom 40-50 %.

Smak: Stjerneanis og lakris er de dominerende aromaene, men urter og krydder bidrar til større kompleksitet.

Servering: Pastis blandes vanligvis med kaldt vann. Også her blir drikken melkehvit når den fortynnes. Den serveres ofte som aperitiff før et måltid, gjerne med små toastskiver med oliventapenade. Blandingsforholdet er gjerne 1 del pastis og 4-7 deler vann.

Les ogsåVin fra Provence

Absint

Absint – også kalt «den grønne fe» – skiller seg fra de andre anisbrennevinene ved at den er et destillat smaksatt med flere urter, der malurt er den viktigste. I tillegg brukes anisfrø og fennikel. Drikken oppsto i Sveits på slutten av 1700-tallet, men ble særlig populær i Frankrike på 1800-tallet, der den fikk en sterk tilknytning til bohem-kulturen med kunstnere, forfattere og kafékulturen i Paris.

Alkoholinnholdet kan være svært høyt, fra 40-80 %, men på Vinmonopolet er produktene vanligvis fra 50-60 %.

Smak: Absint har en intens og kompleks smak av anis, urter, fennikel og bitter malurt.

Servering: Tradisjonelt fortynnes absint med kaldt vann som drypper sakte gjennom en sukkerbit. Når vannet tilsettes, blir drikken uklar og melkehvit på samme måte som andre anisbaserte brennevin. Blandingsforholdet er vanligvis 1 del absint med 3-5 deler vann.

Absint brukes også som ingrediens i en rekke cocktailer, som; Turf Club, Death in the afternoon, Corpse Reviver No. 2 og Sazerac.

Fra forbud til ny popularitet

På begynnelsen av 1900-tallet ble absint forbudt i flere land. Drikken fikk skylden for en rekke sosiale problemer, blant annet på grunn av forestillinger om at malurt kunne gi hallusinasjoner. I dag er absint igjen lovlig i de fleste europeiske land, så lenge innholdet av stoffet tujon fra malurt ligger innenfor fastsatte grenser.

Hva skiller absint fra pastis?

Absint og pastis kan ligne hverandre fordi begge har smak av anis og blir uklare ved fortynning. Den viktigste forskjellen er at absint er et destillat med malurt som en sentral ingrediens, og pastis vanligvis er søtere. Anissmaken kommer hovedsaklig fra stjerneanis i pastis, mens absint smaksettes med anisfrø. Alkoholinnholdet er vanligvis høyere i absint, men til tross for dette er blandingsforholdet med vann lavere.

Sambuca

Sambuca er en søt italiensk likør med tydelig smak av stjerneanis. Likøren produseres enten med maserasjon (uttrekk) av stjerneanis og fennikelfrø eller ved destilliering. Det aromatiske brennevinet tilsettes deretter en konsentrert sukkeroppløsning og en krydderblanding som varierer mellom de ulike produsentene. Alkoholinnhold på 38-40 %.

Smak: Sambuca har en fyldig og søt smak med tydelig preg av stjerneanis. Sambuca skiller seg fra de andre anisdrikkene ved at den er betydelig søtere med et sukkerinnhold på mellom 300-400 g sukker pr liter.

Servering: Den serveres vanligvis bar, altså uten utvanning. En klassisk servering er con mosca med tre kaffebønner i glasset, som symboliserer helse, lykke og velstand for italienerne. Sambuca serveres også med is (con ghiacco), med kaldt vann (con acqua) eller som smakstilsetning i kaffe, såkalt caffé corretto.