Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Når vinen ikke er som den skal

feil i vin, flaske med ødelagt kork iStock_000017618430_1800px.jpg

Smaker eller lukter ikke vinen som forventet? Kanskje er det noe feil med den. Lær å kjenne igjen de vanligste feilene i vin. Og det er greit å vite at du alltid kan levere tilbake vin med feil. Du får ny vin med deg hjem, eller pengene tilbake.

Tekst:
Trond Erling Pettersen

foto

Foto:
istockphoto.com

Enten du er hjemme eller på restaurant, kan du oppleve feil i vin. Men hvordan oppdager du om vinen er korket? Og hva gjør du om det er noe feil med vinen du har kjøpt på Vinmonopolet?

I gjennomsnitt er det noe feil med en av tjue vinflasker. Noen vinfeil er lette å kjenne igjen, andre er mer sjeldne og vanskelige å oppdage. 

Enkelte ting, som bunnfall og vinstein, er helt normalt og ufarlig. Reduktiv vin lukter vondt, men den vonde lukten vil forsvinne når du lufter vinen. 
 
Og så finnes det regelrette feil, som ødelegger vinen, slik at den ikke kan reddes. 
 

Kom tilbake med vin med feil

 
Uansett: Hvis du mener at det er noe som ikke stemmer med vinen du har kjøpt på Polet, bør du ta den med tilbake til oss og få en ny flaske eller pengene igjen. Husk at det må være vin igjen i flasken eller boksen så vi kan undersøke den. Reklamasjon må skje innen rimelig tid etter at varen ble åpnet.
 
Det er bra hvis du har kvittering, men det går nok fint uten. Du får enten en ny vin eller pengene tilbake, så lenge det ikke er mer enn fem år siden du kjøpte den hos oss. Vær oppmerksom på at vi ikke tar brennevin i retur.
 

Les også: Hvor mange flasker trenger du? Hvor mange grader skal vinen holde? Og hvilke vinglass skal du velge? Her får du svar på vanlige spørsmål om beregning og servering av vin.

 

De vanligste vinfeilene – og hvordan du kjenner dem igjen

 
Under ser du noen av de uvanlige egenskapene du kan støte på i vin. Noen feil er ikke noe å bry seg om, én finnes det en grei løsning på, og noen feil gjør at vinen ikke kan reddes, men bør byttes. 
 

REDUKTIV: Det lukter promp av vinen – kan fikses

 
Oksygen er vinens verste fiende. Dette kommer vi tilbake til, men la oss foreløpig si at luft kan gjøre vin om til eddik på ganske kort tid. Det ønsker jo de færreste, og derfor er det vanlig med reduktiv vinproduksjon. Det betyr ganske enkelt at vinmakeren unngår kontakt med luft i størst mulig grad, ved å gjære druemosten i lufttette tanker, tilsette svovel underveis for å beskytte mot luft, og så videre. 
 
Ulempen med dette fraværet av luft i produksjonen, er at enkelte viner kan lukte reduktivt når du åpner flasken. Eller sagt mer folkelig: De lukter promp. Det dannes forbindelser i vinen som lukter  som kokt kål, råttent egg, svovel, brent hår, noe innestengt og myraktig.
 
Heldigvis er løsningen enkel: Vinen har fått for lite luft, og dermed må den tilføres oksygen. Vinen må luftes, og i de fleste tilfeller forsvinner disse reduktive aromaene når vinen får luft. 
 
Det er ikke mye luft som tilføres gjennom den smale åpningen øverst i flaska, så det beste er å slå vinen over i en karaffel, et litermål eller en annen ren beholder du har tilgjengelig. Vinen vil som regel «åpne seg» og lukte normalt etter 5-10 minutter. 
 
Har du lyst til å eksperimentere litt? Ekstremversjonen av lufting er å «piske» luft inn i vinen ved hjelp av en blender eller stavmikser. En ren kobbermynt i glasset skal visstnok også fjerne slike illeluktende svovelforbindelser raskt og effektivt.
 

KORKFEIL: Det lukter mugg av vinen – bør byttes

 
Gratulerer, du har oppdaget verdens mest kjente vinfeil! Nemlig korket vin eller korkfeil. Det er viktig å nevne at korkfeil ikke handler om at korken er blitt ødelagt. Selv om du er uheldig og får biter av kork i vinen når du åpner flaska, blir ikke vinen korket av den grunn.
 
Korkfeil er umulig å se, men viser seg gjennom lukt og smak. Det lukter mugg, kjeller, jord, innestengt, tørt, gammelt og treaktig av vinen. Denne lukten kan være intens, eller så vidt merkbar. Selv for eksperter kan det være vanskelig å oppdage korkfeil i små doser.
 
Det hjelper heldigvis å smake på vinen. Den virker flat og tam i munnen når man smaker på den. Fruktigheten er nesten helt forsvunnet, og vinen virker slapp og daff.
 
Korkfeil kan stamme fra korken, men også fra eikefat eller andre deler av produksjonslokalet. Også skrukork og BIB kan ha korkfeil. Feilen rammer alle viner, fra billig til dyr, fra alle deler av verden.
 
Mikroorganismer og dårlig renhold har skylden. Bakterier og gjærsopp kan få tilgang til klorforbindelser, gjennom for eksempel rester av vaskemidler. Mikroorganismene spiser klorstoffene, og lager et aromastoff som selv i mikroskopiske mengder kan ødelegge en vin.
 
Stoffet heter trikloranisol, og kalles gjerne TCA i vinkretser. Øl og brennevin kan også få korkfeil, men det er mest vanlig i vin. 
 
Korkfeil er ikke farlig, men gjør at vinen ikke er god å drikke.
 
 

VARMESKADE: Det lukter madeira av vinen – bør byttes

 
Madeira er en portugisisk sterkvin som får sin karakteristiske smak av nøtter og karamell ved at vinen varmes opp over lengre tid. Madeira kan være veldig godt, men det er jo ikke slik du vil at en fersk, ung hvitvin skal smake. Så hvis det lukter og smaker kokt frukt, nøtter og karamell av vinen din, er den sannsynligvis varmeskadet. I tillegg til den madeiraaktige aromaen finnes det noen tegn på varmeskade som du kan se med egne øyne: At korken er på vei ut av flaska, at det lekker vin fra åpningen, eller at vinens farge har fått en brunere eller mørkere tone enn det man kan forvente.
 
Vin blir varmeskadet når temperaturen blir for høy over lang tid. En flaske som ligger over komfyren i årevis blir til slutt ødelagt. Oppbevar vinen mørkt og ikke over 20 grader, gjerne i en kjellerbod.
 

BUNNFALL: Det er grums i vinen – kan drikkes

 
Noen viner kan være uklare eller ha litt grums i bunnen av flasken. Dette kalles bunnfall, og er rett og slett et resultat av at vinen er ufiltrert eller har blitt lagret en stund. Hvis vinen ellers lukter friskt og fint, er det ikke noe feil med vinen. Vi ser på dette som mangfold i vinens verden. Det er jo fint at ikke all vin ser helt lik ut! 
 
Enkelte produsenter lar være å filtrere vinen før den tappes, for å beholde mest mulig smak. Da kan vinen være uklar, og ha litt bunnfall. Omtrent som når fruktkjøttet i en appelsinjuice legger seg på bunnen. Men vinen smaker jo like godt selv om den ikke er gjennomsiktig.
 
Rødvin som har blitt lagret, kan også ha bunnfall. Dette kommer av at fargestoff, tannin eller proteiner i vinen felles ut over tid. Bunnfall smaker lite, men kan være litt ugreit å få i glasset og i munnen. Forsiktig skjenking eller dekantering – gjerne gjennom en ren tesil – løser problemet.
 

VINSTEIN: Det er små glassbiter i vinen – kan drikkes

 
Slapp av! Hvis både flasken og vinglasset er helt, er det nok ikke snakk om glassbiter. Heldigvis. Men i syrefriske viner kan det dannes partikler som likner på sukker eller små glassbiter. Disse finner man gjerne under korken eller på bunnen av flaska. Dette skyldes at vinsyre og kalium – to stoffer som finnes naturlig i vin – danner krystaller når vinen kjøles ned. Dette kan skje under produksjonen av vinen, eller dersom flasken oppbevares for kaldt, for eksempel på ei kald hytte vinteren over.
 
Krystallene kalles vinstein, og smaker litt syrlig, men er helt ufarlige. De kan være litt ubehagelige å få i munnen, så skjenk forsiktig hvis du ser vinstein i flaska.
 
I engelskspråklige land kalles fenomenet for «wine diamonds», vindiamanter. Faktisk sies det at litt vinstein kan hjelpe deg med å få stivere eggehviter neste gang du står med vispen og lager marengs!
 

ETTERGJÆRING: Det er bobler i rødvinen – bør byttes

 
Hvis du er sikker på at det du har i glasset ikke skal være rødvin med bobler (som italiensk lambrusco eller australsk musserende shiraz), så er det utvilsomt en feil at den stille rødvinen du har åpnet bobler når den kommer i glasset.
 
Det som trolig har skjedd, er at det har vært rester av sukker og gjær i vinen, og den har begynt å gjære på nytt i flaska. Når gjær omdanner sukker til alkohol, skapes CO2 som et biprodukt. Det er derfor champagne og cava er musserende viner, men stille vin skal selvfølgelig ikke ha bobler.
 
Utilsiktet ettergjæring kan skje med både kartongvin og vin på flaske som oppbevares over en periode, men er heldigvis ganske uvanlig.
 
Helt ung og fersk hvitvin kan ha en lett perlende munnfølelse, noe som ikke er en feil. Men stille vin skal ikke boble, uansett farge.
 

OKSIDERING: Det lukter brun banan av vinen – bør byttes

 
Oksidert vin kan lukte som brune bananer og epler, lim eller neglelakkfjerner. Dette er en litt mer stikkende og kjemisk duft enn det innestengte, mugne kjellerpreget som kjennes hvis vinen har korkfeil. 
Det som har skjedd, er at vinen har fått tilgang på for mye oksygen. All vin blir til eddik når den blir gammel. Men en oksidert vin har «blitt gammel» for fort – den skal egentlig være frisk og ung og livlig og har «rustet» altfor fort. Vinen har fått for mye oksygen, for raskt.
 
Vi kan sammenlikne oksidert vin med bær og frukt som står for lenge på kjøkkenbenken og blir brune. Tenk på brune bananer, brune epleskrotter eller jordbær som blir brune i kantene. Den friske fruktigheten erstattes av noe jordlig og nesten kjemisk. Går dette alt for langt, lukter det til slutt eddik.
 
Så hvordan har dette skjedd med vinen din? Oksygen kan ha kommet til under fremstillingen av vinen, eller det kan være brukt for lite svovel (som beskytter vinen mot luft). Hvis korken ikke er tett nok, vil det sive litt luft inn over lang tid. 
 
Unge viner skal ikke ha noe av dette preget, men eldre viner kan ha et lett oksidert preg uten at det regnes som en feil. Ingen korker er 100 prosent tette, og vin som modnes vil alltid gå gjennom en sakte oksidasjonsprosess. Rødviner som Amarone, Ripasso og Rioja Gran Reserva er laget på en måte som innebærer noe kontakt med oksygen, og gir vin med innslag av oksiderte toner uten at det er en feil.
 

BRETTANOMYCES: Det lukter hest og sot av vinen – bør byttes

 
Druer, eikefat eller andre deler av vinproduksjonen kan bli infisert av en gjærsopp som heter Brettanomyces. I små mengder kan denne bidra med stor kompleksitet til ulike drikker, blant annet er mange belgiske surøl avhengige av denne ville gjærsoppen for å smake så spennende som de gjør.
 
Men blir det for mye brettanomyces i vin eller øl, kan produktet fort bli udrikkelig. Gjærsoppen kan skape aromaer som minner om hest, stall, muselort, hamsterbur, sot og svette. Ikke særlig appetittvekkende, med andre ord.
 
Melkesyrebakterier kan også skape muselort-aktig aroma i vin, men dette opptrer bare i nøytrale eller basiske omgivelser. Og vin er som kjent ganske surt. Derfor kan ikke denne typen «muselukt» kjennes ved å lukte direkte på vinen, men den kan merkes i munnen når vinen har blitt svelget eller spyttet ut, og spyttkjertlene i munnen begynner å jobbe med å nullstille munnens pH.
 

Det er lov å klage på vinen!

 
Vi i Vinmonopolet ønsker at varene vi selger, skal ha riktig kvalitet. Derfor erstatter vi varer som har kvalitetsavvik. Hvis du mistenker at det er noe galt med vinen, ønsker vi at du tar med flasken med innhold tilbake til butikken.
 
Det er ikke skummelt å klage på vin på Polet, og vi stiller ingen ubehagelige spørsmål. Vi tar på oss jobben med å finne ut hva som har skjedd med vinen, og gjør alt vi kan for at du skal bli fornøyd. Kanskje lærer du til og med noe nytt av å ta med flasken tilbake til oss?
 
Hos Vinmonopolet kan du reklamere på et produkt med feil inntil fem år etter at du har kjøpt flasken hos oss.
 
Husk at du ikke kan ta med en tom flaske og få den erstattet. For at vi skal kunne lukte på innholdet og undersøke hva som er feil, bør det være en del igjen på flasken. Har du i tillegg tatt vare på kvitteringen, blir vi veldig glade. Vi tar ikke brennevin i retur.
 

Slik gjør du det på restaurant

 
Hos de fleste seriøse restauranter har vinkelneren ansvar for å sjekke at det ikke er noe feil med vinen i flasken. Men du kan bidra, du også. Det forteller Norges beste vinkelner, Henrik Dahl Jahnsen ved Bølgen & Moi i Ny-Hellesund. 24-åringen vant i februar 2016 sommelier-NM for andre gang. 
 
– Vi ønsker at gjestene skal bli servert vin som viser seg fra sin beste side. På den andre siden er dette et klassisk ritual i restaurantverdenen: Gjesten får den lille ekstra oppmerksomheten ved at kelneren åpner flasken og lar gjesten sjekke at vinen er i orden. 
 

Hvem av gjestene skal smake på vinen?

 
– Tradisjonelt er det «verten» – den som har bestilt bordet og bestiller vinen. Men dette er ikke lenger alltid den eldste mannen i selskapet, for eksempel. I det moderne samfunnet varierer det mer. Og ofte ønsker «verten» at en annen av gjestene er den som smaker. Så jeg pleier å spørre hvis jeg er usikker. 
 

Når jeg skal smake: Hva bør jeg gjøre da?

 
– Se gjerne om vinen ser klar og fin ut – men det viktigste for å avdekke feil i vinen er å lukte. Veldig mange snurrer kjapt på glasset, et raskt sniff, og en liten smak. De snurrer og lukter for syns skyld – mer enn at de leter etter feil. Det er litt dumt, for poenget er at alle skal få en vin som viser seg fra sin beste side. Folk må ikke være redde for å si noe. Bruk et par ekstra sekunder på å lukte på vinen. Hvis du ikke synes den lukter friskt og tiltalende, så si fra – eller spør. Det er ikke flaut å spørre kelneren om råd!
 

Hva bør jeg si?

 
– «Jeg synes vinen lukter litt rart, men jeg er usikker. Hva tror du? Vil du lukte på den?». Det er veldig fint både for gjest og kelner. Hvis begge er ydmyke og imøtekommende, kan begge være trygge. Har du bestilt en moden bordeaux, men er ukjent med vinstilen, da kan jeg forklare hvorfor det lukter litt spesielt av vinen.
 

Noen ganger får gjesten korken. Hvorfor det?

 
– Det kan være snakk om å lukte på korken, for å kjenne om vinen er korket. Men det er bedre å lukte på vinen – det kan hende at korken lukter kork, mens vinen er ok. Ved eldre, modne viner kan man se hvilken stand korken er i. Hvis korken er fuktig og gjennomtrukket av vin, bør man sjekke vinen litt ekstra godt. 
 

Hva er det greit å si fra om? Kan jeg si at jeg ikke likte vinen, og vil prøve en annen?

 
– Vi opplever av og til gjester som ikke liker vinen så godt, og vil ha en annen. Da prøver vi som regel å finne en annen flaske. I utgangspunktet er dette ikke grunn nok til å bytte vin – det er du som har valgt hvilken vin du vil ha. Det er opp til restauranten om de vil akseptere at du får en ny. Men kanskje visste ikke gjestene helt hva de bestilte? Kanskje har vinkelneren gitt en anbefaling som var helt feil for disse gjestene? Da er det god kundeservice å prøve å løse floka.