Vin fra Sør-Rhône

Det sørlige Rhône har et varmt middelhavsklima med milde vintre og svært varme, tørre somre. Totalt sett er nedbørsmengden tilstrekkelig for druedyrking, men tørke har blitt et økende problem i enkelte årganger. Vanning er tillatt ved alvorlig tørke, men kun innenfor strenge rammer,

Landskapet her er flatt, i motsetning til de bratte skråningene i nord. Det betyr at det er lite vern mot den kraftige mistralvinden, som kan være en utfordring for vinplantene. Derfor er det vanlig å bruke lave vinstokker beskjært som busker (bush vine), spesielt for grenache, som er den mest utbredte druen i sør.

Les ogsåVin fra Nord-Rhône

Grenache

Når kjøpte du sist en endruevin på druen grenache? Det skjer kanskje ikke så ofte. Grenache følger liksom bare med, i en Côtes du Rhône eller Châteauneuf-du-Pape. Den er der for å supplere andre druer, alene gir den bare sviskepregede portvinsliknende viner med mye alkohol. Det var før. Nå omtales grenache som en drue med pinot-kvaliteter, som gjør det veldig godt i et stadig varmere klima.

Hvis syrah er kongen i nord, så er grenache kongen i sør, selv om druemangfoldet er stort her i kontrast til i nord. Grenache knopper tidlig, men modner sent, og den trives derfor best i det tørre og varme klimaet i sør. Det er potensielt mye sukker i druen, som igjen gir høy alkohol. Dette kan være utfordrende i tørre viner, men gunstig i søte viner som Vin Doux Naturel. Grenache beskjæres gjerne som en buskplante som må plukkes for hånd. Den har sterk stamme som står av seg selv, og den tåler tørke godt.

Gir viner med moderat tannin og friskhet, de er fruktige og kan være relativt lyse på farge hvis ekstraksjonen er lav. I Rhône er dette derimot sjeldent og vinene er derfor stort sett mørke og tette i fargen. Smaker av modne og syltede jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt. Det lages gode roséviner på grenache i Rhône.

I tillegg dyrkes mourvèdre, cinsault, carignan samt en mengde andre lokale druesorter. Av grønne druer dyrkes hovedsaklig clairette, grenache blanc, roussanne, bourboulenc og muscat (primært til sterkvin) i sør.

Les merVerdt å vite om grenache

Garrigue

En aroma mange assosierer med viner fra Sør-Rhône er «garrigue», et uttrykk som beskriver noe urteaktig, som minner om de viltvoksende urtene i området; rosmarin, salvie, timian og laurbærblad. Kan du kjenne det?

Côtes du Rhône AOC

Blå druer: Grenache, syrah, mourvèdre, cinsault, carignan, marselan, terret noir, piquepoul noir, muscardin, brun argenté, caladoc, counoise, couston,
Grønne druer: Roussanne,marsanne, viognier, bourboulenc, clairette, grenache blanc, clairette rose, grenache gris, piquepoul blanc, ugni blanc, carignan blanc, rolle
Piwi: Floréal og vidoc er to nye hybriddruer som er motstandsdyktige mot soppsykdom (PIWI), foreløpig kun tillatt på eksperimentell basis.
Areal: 28 462 hektar
Vin: Rødvin, hvitvin og rosé

Côtes du Rhône er en regional appellasjon og kan inneholde druer fra hele Rhônedalen (172 kommuner), men i praksis kommer så og si alt fra sør. 50 % av all vin som lages i sør er Côtes du Rhône. Dette er den nest største AOC-en i Frankrike målt i beplantet areal, etter Bordeaux AOC.

Rødvinene må inneholde minimum 30 % grenache, og mourvèdre + syrah må være minimum 20 %. Vinen kan variere i stil og kvalitet, fra saftige, lyse røde og relativt enkle viner til mørke, fyldigere og relativt kraftige.

Cotes du Rhône Villages AOC

Appellasjonen er omfattet av 95 landsbyer fra Avignon til Orange som kan bruke betegnelsen på etikett, 22 av disse kan også nevne landsbynavnet på etiketten (eks. Massif d’Uchaux, Plan de Dieu, Visan). De fleste village-vinene er røde, men det produseres også noe hvitt og rosé. Utgjør 12% av all vin i regionen.

Châteauneuf-du-Pape AOC

Druer: Grenache, syrah, mourvèdre, cinsault, clairette blanche, clairette rosé, roussanne, marsanne, bourboulenc, grenache blanc, grenache gris, piquepoul blanc, piquepoul noir, muscardin, picardan, terret noir, brun argenté, counoise
Areal: 3200 hektar
Vin: Rødvin og hvitvin

Châteauneuf-du-Pape, som betyr «Pavens nye slott», fikk stor betydning på 1300-tallet da pave Johannes XXII, den andre av pavene i Avignon, valgte stedet som sitt sommerresidens. Han oppmuntret også til vinproduksjon i området, og la dermed grunnlaget for det som skulle bli en av de mest anerkjente appellasjonene i Sør-Rhône.

I 1923 ble det laget regler for vinproduksjon og avgrensning av området, dette ble senere utgangspunktet for Frankrikes AOC-system i 1936.

Les ogsåVinlover: lovbestemt kvalitet

Det lages både rød og hvit vin, men over 90 % er rødvin. Den klassiske druemiksen for Châteauneuf-du-Pape er noe alle som har pugget vinkunnskap har gremmet seg over, og til liten nytte - siden den i praksis får stadig mindre betydning. Den aktuelle blandingen for den røde utgaven blir mer og mer grenache-dominert, og stort sett bare mourvèdre, syrah og cinsault fra den opprinnelige listen over de 13 sortene bidrar (18 hvis man regner med fargemutasjoner). For hvitvin brukes blant annet grenache blanc, clairette, bourboulenc og roussanne.

Det er ikke så strenge krav til druesammensetning, og det er tillatt å lage rene endrueviner. Det betyr at appellasjonskrav ikke nødvendigvis alltid kommer til uttrykk i vinene herfra, men heller er en signatur av vinmakerens valg.

Jordsmonnet varierer mye – fra kalkstein og leire til sand og rullestein (galets roulés). Leire holder godt på vann i tørre somre, mens rullestein magasinerer varme. Mange produsenter blander druer fra ulike områder og jordsmonn for kompleksitet. Generelt gir sandholdig jord lettere og mer delikate viner, mens jord med mye rullestein gir mer struktur.

De røde vinene er ofte mørke og tette, med modne mørke bær, svisker, krydder og som oftest et tydelig fatpreg. Moderat friskhet, høy alkohol og varierende tannin. Noen viner er så svære og voldsomme at de minner mer om Amarone eller portvin, men enkelte produsenter lager nyanserte, delikate varianter med forsiktig ekstraksjon og helklasegjæring.

Les ogsåVerdt å vite om helklasefermentering

De hvite vinene er gjerne fyldige og aromatiske med relativt lav friskhet og preg av moden tropisk frukt.

Gigondas AOC

Druer: Rød/rosé: Grenache, syrah, mourvèdre, cinsault + 15. Hvit: Clairette blanche + 9.
Areal: 1205 hektar
Vin: Rødvin, hvitvin og rosé

Gigondas er mest kjent for kraftige rødviner hovedsakelig basert på grenache (minimum 50 %). Vinmarkene ligger opptil 600 meter over havet og får kjølig morgenluft fra fjellkjeden Dentelles de Montmirail. På grunn av varmere klima de siste tiårene, er den kjølende effekten fra høyde over havet og mistralvind blitt mer verdsatt. Det produseres også en liten mengde rosè og hvitvin på druen clairette.

Gigondas var den første Côtes du Rhône Villages-appellasjonen som ble opphøyet til cru-status i 1971. Hvitvin ble tillatt i appellasjonen så sent som i 2023.

Jordsmonnet her består i stor grad av kalk og leire. Rødvinene kan ligne de fra storebror Châteauneuf-du-Pape, men er noe friskere.

Vacqueyras AOC

Druer: Rød: grenache, syrah, mourvèdre + 15. Hvit: Bourboulenc, clairette, grenache blanc, marsanne, roussanne, viognier. Rosé: cinsaut, grenache, mourvèdre, syrah + 14.
Areal: 1445 hektar
Vin: Rødvin, hvitvin og rosé

Vacqueyras fikk cru-status i 1990 etter å vært en del av Côtes du Rhône Villages siden 1955. Det lages mest rødvin (95 %), men også litt hvit og rosé. Grenache dominerer og må utgjøre minst 50 %, sammen med syrah og/eller mourvèdre. Bruken av nye eikefat er mer unntaket enn regelen: store, gamle fat kalt foudre er standarden i området. Vacqueyras-rødviner er fyldige og rike, og likner de fra Gigondas. Vinmarkene ligger opptil 450 meter over havet. Navnet «Vacqueyras» kommer fra det latinske «Valléa Quadreria» som betyr «dalen med steiner»

Cairanne AOC

Druer: Rød: grenache, syrah, mourvèdre + 16. Hvit: Hvit: clairette, grenache blanc, rousanne + 4
Areal: 889 hektar
Vin: Rødvin og hvitvin

Cairanne er en sjarmerende liten landsby som ligger på en høyde like øst for Orange og nord for Gigondas. Her får du delikate og saftige viner, både røde og hvite. Cairanne ble opphøyet til cru i 2016.

Jordsmonnet består av kalkholdig leire, rød jernrik jord og sandstein. Området er ikke like bratt som Gigondas eller like varmt som Rasteau. Her lages hovedsakelig fruktige og tilgjengelige rødviner. Minst 50 % må være grenache, og den samlede andelen syrah og mourvèdre må være minimum 20 %.

Vinsobres AOC

Druer: Grenache, syrah, mourvèdre + 17
Areal: 550 hektar
Vin: Rødvin

Vinsobres er den nordligste cru’en i Sør-Rhône og fikk cru-status i 2006 etter å vært en del av Côtes du Rhône Villages. Her dyrkes hovedsakelig grenache, men syrah har fått økt oppmerksomhet. Kun rødvin er tillatt, og grenache må utgjøre minst 50 %, sammen med syrah og/eller mourvèdre. Vinmarkene ligger mellom 200 og 500 meter, med god soleksponering og drenering. Gamle parseller med carignan og cinsault verdsettes mer og mer i appelasjonen.

Lirac AOC

Druer: Rød/rosé: Grenache, syrah, mourvèdre, cinsault + 10. Hvit: clairette blanche, grenache blanc, rousanne, bourboulenc + 4
Areal: 852 hektar
Vin: Rødvin, rosévin og hvitvin

Det har vært dyrket druer i Lirac i over to tusen år. Allerede på 1500-tallet var vinene herfra populære blant adelen, og ble servert ved kongelige hoff i både Frankrike og utlandet. Lirac ligger rett over elva for Châteauneuf-du-Pape og lager mest rødvin, noe rosé og litt hvitvin. Rødvinene må inneholde minst 40 % grenache (litt lavere krav enn i de andre appellasjonene), mourvèdre, syrah og cinsault må sammen utgjøre minst 25 %. Området bader i sol og har tørt, næringsfattig jordsmonn som gir gode modningsforhold. Avkastningskravet (20 hl/ha) her er lavere enn i mange av de andre cru'ene. Vinene minner om de fra vinene fra Chateauneuf-de-Pape

Tavel AOC

Druer: grenache, syrah, mourvèdre, cinsault, clairette blanche, clairette rose, grenache blanc, grenache gris, rousanne, bourboulenc, piquepoul blanc, piquepoul gris, piquepoul noir.
Areal: 731 hektar
Vin: Rosévin

Tavel er unik i Rhône, for her lages det kun rosévin. Hele 12 ulike druesorter er tillatt, men grenache må inngå i blenden. Ingen drue får utgjøre mer enn 60 %.

Rosévinene lages tradisjonelt med lengre skallkontakt, 12-72 timer, i motsetning til de svært lyse variantene fra Provence som er direkte presset eller maks har et par timer med skallkontakt. Med så lang skallkontakt blir det ikke bare mer farge, men også mer aroma og tannin. Noen produsenter fatlagrer også vinene.

Vinene har dyp rosa-oransje farge, mer intens enn de fleste roséer, med smak av jordbær, bringebær, rips, urt og pepper. Dette er faste roséer som egner seg godt til grllmaten.

Laudun AOC

Druer: Rød: grenache, syrah, mourvèdre, carignan, cinsault. Hvit: clairette, grenache blanc, rousanne og viognier.
Areal: 589 hektar
Vin: Rødvin og hvitvin

De fleste Rhône-vinene er røde og laget på østbredden av Rhône. Men for 300 år siden var det vestbredden som var mest kjent – og det var spesielt hvitvinene herfra som hadde høy status. Appellasjonen fikk cru-status i 2024.

Laudun, som ligger på vestbredden, lager fortsatt hvitviner med høy etterspørsel. Omtrent 30 % av produksjonen her er hvitvin. Vinmarkene i Laudun dekker Tave-dalen, et vassdrag som renner gjennom området før det møter Rhône-elven. I sandholdig jordsmonn dyrkes grenache blanc, clairette, roussanne og viognier som gir friske og fruktige hvitviner.

Lauduns rødviner består hovedsakelig av grenache og syrah, men mourvèdre, carignan og cinsault kan blandes inn.

Rasteau AOC

Druer: Rød: grenache, syrah, mourvèdre Sterkvin: grenache noir, grenache blanc, grenache gris
Areal: 550 hektar
Vin: Rødvin og sterkvin

Rasteau fikk cru-status for rødvin i 2010. Området lager også noe søt forsterket vin (Vin Doux Naturel). Dette er ikke den mest topp-tunge appellasjonen, og de tørre vinene herfra blir ikke sett på som de mest sofistikerte. Vinmarkene ligger i slake, sørvendte skråninger som gir maksimal soleksponering. Den beskyttede beliggenheten skjermer også mot Mistral-vinden. Dette gir druer som lett oppnår svært høy modning, med preg av syltet frukt – perfekt for VDN-produksjon. Rødvinene baseres på minst 50 % grenache noir, sammen med syrah og/eller mourvèdre.

Vin Doux Naturel Rasteau

Sterkvinene kan være røde, rosé eller hvite, og lages i to varianter; ulagret eller oksidativ stil. Kan minne om portvin, men har lavere alkohol. De fleste Vin Doux Naturel fra Rasteau er røde og må lages med minst 75 % grenache noir. Opptil 25 % grenache gris og grenache blanc er tillatt, og en rekke andre druesorter fra Sør-Rhône kan brukes i blandingen. De ulagrede sterkvinene smaker av modne kirsebær og plomme, mens den oksidative stilen gir aromaer av tørket frukt og nøtter.

Beaumes-de-Venise AOC

Druer: Rød: grenache, syrah, mourvèdre + 17. Sterkvin: Muscat blanc à petits grains
Areal: 550 hektar
Vin: Rødvin og sterkvin

Området er mest kjent for den aromatiske og søte sterkvinen Muscat de Beaumes-de-Venise, men også tørr rødvin har vært godkjent under appellasjonen siden 2005. Vinmarkene ligger på terrasser i sørøstvendte skråninger ved fjellkjeden Dentelles de Montmirail. Beliggenheten gir en viss beskyttelse mot Mistral-vinden. Rødvinene må inneholde minst 60 % til sammen av grenache, syrah og mourvedre.

Muscat de Beaumes-de-Venise

Den største andelen av produksjonen er hvit Vin Doux Naturel (VDN) laget av muscat blanc à petits grains. I tillegg er det tillatt å bruke muscat à petits grains rouge – en mørk mutasjon av muscat blanc à petits grains, kjent som brown muscat i Australia – til å lage rød og rosé VDN.

Muscat de Beaumes-de-Venise er aldri fatlagret, her er det druens primæraroma (hylleblomst, appelsinblomst, drue, fersken og honning) som skal skinne.

Les ogsåVerdt å vite om dessertvin

Andre appellasjoner i Sør-Rhône

Costières de Nîmes AOC

Ligger mellom Rhône og Languedoc, og markerer det sørvestlige hjørnet av Rhône-regionen. Druene dyrkes i sørvestvendte skråninger med god soleksponering og kjølende middelhavsbris. Produksjonen er ca. 50 % rødvin, litt over 40 % rosé og en liten andel hvitvin. Hoveddruene for rødvin er grenache, mourvèdre og syrah. Området har gått fra å være dominert av kooperativer til flere små vingårder.

Ventoux AOC

Et stort område i vekst sørøst i Sør-Rhône, beliggende 450 moh. under Mont Ventoux (også kjent som det mest ikoniske fjellet i Tour de France). Produksjonen er ca. 50 % rødvin, litt over 40 % rosé og en liten andel hvitvin. Hoveddruene for rødvin er grenache, mourvèdre og syrah, carignan og cinsault.

Luberon AOC

Ligger sørøst i Rhône, grenser mot Provence. Vinmarker på svake skråninger eller flatt terreng. Hoveddruer: grenache, syrah og mourvèdre.

Sist oppdatert: 21. november 2025