Vin fra Norge

Klimaendringer endrer vinkartet

Klimaendringene er i ferd med å tegne vinkartet på nytt. Bakteppet er dystert, men de endrede spillereglene flytter vinmarkene lenger nord for hvert år som går.

Tradisjonelle vinområder sliter, og forskning anslår at så mye som 85 prosent av dagens kjente vinmarksarealer kan være uegnet innen 2050. Mens etablerte produsenter er usikre på fremtiden, åpner det seg muligheter på steder der vindyrking tidligere var helt utenkelig. Mange mener for eksempel at den beste musserende vinen nå lages i Sør-England, ikke i Champagne.

Les ogsåKlimaendringer: vin i en varmere verden

Norge sin tur

I norge har vi tradisjon for øl, fruktvin og eplesider. De globale klimaendringene kan føre til at det plutselig kan bli Norges tur til å markere seg på vinfronten.

Man skal ikke langt tilbake for å finne starten på norsk vin. I 1995 begynte man å dyrke druer og produsere vin på Borre i Vestfold. 30 år senere er vi ikke kommet lenger enn at de som dyrker vindruer i Norge i dag, fortsatt er pionerer i en utprøvende fase.

Det er først og fremst musserende vin som leder an, men norske produsenter lager nå også både hvitvin, rosévin og rødvin.

Skandinavia – den aller nyeste vinregionen

Å være vitne til begynnelsen på en vinregion er spennende. De beste områdene er kanskje ikke funnet ennå. Regelverket er ikke på plass, og vinstilen er fremdeles ikke definert. Identitet er viktig, kanskje spesielt i vinverdenen. Opprinnelsesstedet sier noe om både stil og kvalitet.

Det nordiske vinmiljøet er for øyeblikket lite oversiktlig. Kvalitet handler i stor grad om modning av druene, og idealene er utydelige, med noen hederlige unntak.

Nordiske vinprodusenter bør være tro mot sin identitet, og lage vin som reflekterer stedet der druene vokser. En vin fra kalde Norden skal ikke smake som en vin fra solvarme California.

Vinverdenen er konservativ, og det skal nok litt til å overbevise den om at vin fra det kalde nord laget på ukjente druer kan anerkjennes på linje med de etablerte. Da er det avgjørende at de første vinene som kommer for salg, er av god kvalitet. Og vi er allerede på vei i riktig retning.

Det toneangivende engelske vinbladet Decanter har gitt en dansk vin over 90 poeng, og nordisk vin begynner å gi overraskende gode resultater i blindsmakinger rundt om i verden. Framtiden er her!

Les ogsåHva er norsk vin, øl og brennevin?

Hva trengs for å lage vin i Norge?

Egnet vinmark

En god norsk vinmark ligger der sola kommer tidlig og går sent, eller der snøen forsvinner først på våren. Nærhet til vann er gunstig for klimaet, og en helning i vinmarken gir bedre soleksponering og god drenering. Drueplanten skal ikke stå med føttene i vann.

Har vi det i Norge?

Ja! Her er potensialet stort. De beste vinmarksområdene er ikke nødvendigvis de beste landbruks-områdene. Bakkene med litt skrinn jord som er vanskelige å drive, kan være perfekte vinmarker. Lokale forhold spiller en stor rolle for lyset og varmen i vinmarken. Områder som er egnet for fruktproduksjon, som epler, er områder det i dag blir plantet druer på.

Les ogsåJordsmonn: Av jord er du komen, til jord skal du bli

Riktig vær

Norge er egentlig for kaldt for druer. Graddager er et begrep som sier noe om gjennomsnittstemperaturer, og brukes for å anslå hvilke vekster som kan vokse hvor. Vindruer trenger 1000 graddager i perioden mai– september for å bli modne og gi god vin.

Har vi det i Norge?

Nei, fra 2008-2018 hadde Kjevik (Kristiansand) gjennomsnittlig 641 graddager i vekstsesongen. Meteorolog Rasmus Benestad har hjulpet oss med beregninger som viser at det tar ca. 70-80 år før vi kan regne med å få 1000 graddager hver sommer. Vi kan allerede oppleve slike somre, men det er store svingninger fra år til år.

Modne druer

For å lage vin må druene bli modne nok. Modning måles i både sukkerinnhold i druene, syreverdier og aromakvaliteter, litt på samme måte som når du vurderer om et jordbær er modent nok. Hvis druene ikke er modne nok, blir vinen sur og spinkel med for mye vegetale aromaer.

Har vi det i Norge?

Ja! Det finnes et aktivt druedyrkermiljø i Norge som får modne druer hvert år. Løsningen har for dem vært å satse på vinplanter som er spesielt tilpasset et kaldt klima, såkalt hybrider (PIWI) som produserer druer med høye sukkernivåer selv her oppe i Nord.

Solaris er den mest plantede druen og brukes mest til musserende vin. Andre druetyper som dyrkes i Norge, Sverige og Danmark er rondo, regent, léon millot og muscaris.

Klimatilpassede hybrider er et mer stabilt valg, men klimaendringene kan allerede ha kommet så langt at vi er klare for klassiske druesorter som modner tidlig. Både riesling, chardonnay og frühburgunder testes ut i norske vinmarker.

Les ogsåPIWI - Morgendagens druer

Kunnskap og erfaring

Ønologi er et fag som det tar lang tid å lære – både på skole og gjennom mange år med praksis. Det hjelper også å ha foreldre og besteforeldre som har gjort seg erfaringer i vinmarken og kjelleren før deg.

Har vi det i Norge?

Nei. Vi har hverken ønologistudier eller lange tradisjoner for vinmaking her i landet. Bøker og internett kan hjelpe litt på vei, men innsikt og praktisk forståelse tar tid å bygge.

Heldigvis reiser kunnskap og erfaring fort. Gode konsulenter fra sammenliknbare vinregioner er av stor verdi.

Konklusjon

Norsk vin er mulig! Vi har vinmarkene, og vi har riktig vær til en god del druetyper allerede. Foreløpig skorter det mest på kunnskap og erfaring, men det vil komme. De som begynner på noe så usikkert, så arbeidskrevende og så ukjent, må i tillegg ha en god dose galskap. Vi håper galskapen vinner.

Norsk vin i dag

• Det er rundt 100.000 vinstokker i Norge
• Solaris og rondo er de vanligste druetypene
• 27 gårder har over 1000 vinstokker
• 45 gårder har 100–1000 vinstokker
• I Vestfold er det plantet 24 400 vinstokker
• I Buskerud er det plantet 23 500 vinstokker
• I Vestland er det plantet 20 000 vinstokker
• I Østfold er det plantet 14 000 vinstokker
• På Sørlandet er det plantet 7000 vinstokker

Kilde: Foreningen Norske Druedyrkere (2025-tall)

Sverige og Danmark er foran

Mens den norske vinproduksjonen fremdeles er i startgropen, har nabolandene våre allerede rukket å etablere seg som ordentlige vinland. Danmark og Sverige ligger noen hestehoder foran og viser hva som er mulig å få til i det kjølige nordiske klimaet.

Dansk vin

I Danmark snakker produsentene om druer, jordsmonn og årganger som de mest garvede vinbønder lenger sør. Danmark har alltid vært litt mer kontinentale enn oss, og dansk vin har vært i polhyllene i flere år. EU-godkjente vinområder og en økende grad av profesjonalisering gjør at Danmark allerede har tatt et godt steg inn i framtidens vinverden.

I dag produserer over 80 kommersielle danske vingårder rundt en halv million flasker i året. Det flate landskapet og de mange øyene gir milde, kystnære forhold som forlenger vekstsesongen. Særlig Røsnæs-halvøen på Sjælland og solskinsøya Bornholm har utmerket seg som ideelle områder.

Svensk vin

Når du reiser fra Danmark og kommer inn i Skåne, blir du møtt av store vinmarker og fruktbare vinplanter med modne druer allerede i slutten av august. Vinbønder her kan fortelle at de i noen årganger må sette inn tiltak for å bremse modningen!

I Sverige har utviklingen skutt voldsom fart, spesielt i Skåne. Det sørlige Sverige drar nytte av et økende antall soltimer og milde høstdager.

Svensk vin har for alvor ristet av seg stempelet som et "hobbyprosjekt", og med ferske samarbeidsprosjekter som Terra Skåne samler regionens vingårder seg for å lokke til seg vinturister fra hele verden.

Akkurat som i Danmark og Norge er det solaris som er den ubestridte favoritten blant druene.

Sist oppdatert: 9. juli 2026