Hva er forskjellen på champagne, crémant, cava og prosecco?
Her får du en rask innføring i forskjellen mellom de musserende vinstilene, og noen serveringstips til slutt.
Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiver
Ulike produksjonsmetoder, druer og klima gir forskjellig stil på vinen.
Champagne
Verdens mest prestisjefylte musserende vin - champagne - må komme fra regionen Champagne lengst nord i Frankrike og kan kun produseres på tradisjonell metode, hvor vinen annengangsgjærer på flaske. Det er hovedsakelig druene pinot noir, pinot meunier og chardonnay som blir brukt. Vinene er friske og komplekse.
Les ogsåVerdt å vite om champagne
Crémant
Crémant produseres på tradisjonell metode, som champagne, og kommer også fra Frankrike. Forskjellen er at vinen kommer fra andre franske distrikter. Siden områdene for crémantproduksjon er mange og varierte, er det vanskelig å snakke om en spesifikk stil. Noen kan minne om champagne med god fylde, autolyse og høy friskhet, mens andre er fruktige og lettere i stilen.
Les ogsåVerdt å vite om crémant
Cava
Musserende vin fra Spania som lages på tradisjonell metode. Cava kan produseres over store deler av landet, men nesten all produksjonen kommer fra regionen Catalonia. Macabeu, parellada og xarel-lo er de viktigste druene.
Les ogsåVerdt å vite om cava
Prosecco
Kommer fra regionene Veneto og Friuli-Venezia i det nordøstlige hjørnet av Italia og er laget på druetypen glera. Den vanligste produksjonsmetoden er annengangsgjæring på tank og ikke i flaske. Vinene blir fruktigere og har ofte litt sødme. Prosecco kan også lages på metoden petillant naturel som gir perlende vin og som ofte har bunnfall i flasken.
Les ogsåVerdt å vite om prosecco
Franciacorta og Alta Langa
Det er mer musserende vin i Italia enn prosecco. I regionene Lombardia (Franciacorta) og Piemonte (Alta Langa) lages musserende vin på samme metode og med samme type druer som i Champagne. Franciacorta har fått rykte på seg som «den italienske champagnen». De to har mye til felles, men generelt har franciacorta mindre friskhet og mer moden frukt enn champagne.
Engelsk musserende
England er den nye gutten i klassen. Kjølig klima og et kalkrikt jordsmonn som minner om det i Champagne legger til rette for viner som kan konkurrere med champagne i stil og kvalitet. Chardonnay, pinot noir og pinot meunier er mest brukt. Sussex og Kent i den sørøstlige delen av England regnes som de beste områdene. Vinene er tørre og svært friske, og lages med tradisjonell metode.
Les ogsåEngelsk musserende vin
Sekt
Det tyske (og østerrikske) uttrykket for musserende vin. Metoden som benyttes kan være både tankmetode og tradisjonell metode. Deutscher sekt, derimot, skal alltid være laget på tradisjonell metode og druene må være fra Tyskland. Noen produsenter velger å bruke pinot noir og chardonnay for å lage vin som minner om champagne. Andre bruker den grønne druetypen riesling, som gir en tydeligere fruktighet. Kvaliteten på deutscher sekt kan være høy, og de har som regel tydelig friskhet på grunn av det kjølige klimaet.
Musserende vin fra Østerrike kalles også sekt. Sekt PDO er laveste kvalitet og kan lages på enten tankmetode eller tradisjonell metode med krav til henholdsvis 6 og 9 mnd lagring på gjærrester. De høyere kvalitetsklassene Sekt reserve PDO og Sekt grosse reserve PDO kan kun lages på tradisjonell metode med henholdsvis minimum 18 og 36 måneder bermelagring.
Det er 36 druetyper som er tillatt, men de vanligste er grüner veltliner, welschriesling og klassiske champagnedruer som chardonnay og pinot noir.
MCC – Methode Cap Classique
Musserende vin laget på tradisjonell metode fra Sør-Afrika. Chardonnay, chenin blanc og pinot noir er mest brukt, men pinotage og sauvignon blanc kan også brukes.
Sist oppdatert:
