Søkeresultat «lacoste garzac»
- Drueleksikon
lagrein
Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.
- Vin fra Frankrike
Vin fra Languedoc-Roussillon
- Drueleksikon
malbec
Rødvinsdrue som er født i Frankrike og oppvokst i Argentinas hvor den gir smaksrike, fyldige viner som smaker av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp.
- Vin fra Rhône
Vin fra Sør-Rhône
- Drueleksikon
rousanne
Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.
- Drueleksikon
grolleau noir
Fransk rødvinsdrue fra Loire. Druen gir vin med mye farge, lite snerp, men masse friskhet og smaker saftig og ferskt av mørke bær og kirsebær.
- Drueleksikon
lambrusco
Navn på en lang rekke druer som ikke nødvendigvis er beslektet. Inngår i stille, perlende eller musserende rosé- og rødviner fra Emilia-Romagna. Kjennetegnes på mørk farge, aromaer av mørke bær, urter og gress, god snerp og høy friskhet.
- Drueleksikon
mauzac
Fransk hvitvinsdrue som brukes i stille og musserende vin fra Languedoc-Roussillon, både tørre og søte.
- Drueleksikon
jacquére
Fransk hvitvinsdrue. Dyrkes i høyden i Savoie og gir friske, lette og livlige viner med preg av blomster, sitrus og av og til mandler. Kan minne om en chablis krysset med grüner veltliner. Også viktig i Crémant de Savoie.
- Drueleksikon
grenache noir
Spansk rødvinsdrue. Gir viner med moderat tannin og friskhet, fruktige og relativt lyse på farge. Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt.
- Drueleksikon
grolleau gris
Sjelden, gammel fransk hvitvinsdrue. Det er en grå mutasjon av grolleau noir og dyrkes hovedsakelig i Anjou og Touraine i Loire. Gir tørre hvitviner og lyse roséviner med moderat syre og et delikat aromabilde. Brukes også i cremant.
- Drueleksikon
melon de Bourgogne
Fransk hvitvinsdrue, den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring).
- Årganger
Bordeaux, årgang 2017
- Vin fra Frankrike
Vin fra Loire
- Drueleksikon
st. Laurent
Rødvinsdrue som dyrkes mest i Østerrike og Tsjekkia. Kan minne om litt kraftig pinot noir med fine overtoner, moden fruktighet, høy friskhet og fin tannin.
- Drueleksikon
pineau d’aunis
Fransk rødvinsdrue fra Loire. Gir friske, relativt lyse og saftige rødviner med et fast grep og pepperpreg som kan minne om syrah. Brukes også i rosévin og musserende vin fra Loire.
- Drueleksikon
côdega do Larinho
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.
- Drueleksikon
aligoté
Hvitvinsdrue fra Burgund, Frankrike. Gir veldig friske og ofte litt urtepregede viner. I appelasjonen Bouzeron i Côte Chalonnaise er den eneste tillatte drue, også viktig i musserende Crémant de Bourgogne.
- Drueleksikon
fer
Fransk rødvinsdrue mest kjent fra appellasjonen Marcillac i Sør-Vest Frankrike. Gir litt ville, faste, mørke viner med preg av mørke bær, urter og paprika og kan minne litt om en cabernet franc laget av fullmodne druer.
- Drueleksikon
duras
Fransk rødvinsdrue, mest brukt i Gaillac i Sør-Vest. Blandes ofte med fer og syrah. Gir faste viner med mørk farge, god snerp og urte- og pepperaktige aromaer i tillegg til mørke bær.
- Vinmonopolets ordliste
Franciacorta
Musserende vin fra Lombardia i Nord-Italia. Vinen lages på tradisjonell metode. Hovedsakelig er det chardonnay og pinot noir som brukes, men pinot blanc er også tillatt. De likner på champagne men med mer moden frukt og litt lavere friskhet.
- Drueleksikon
castelão
Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.
- Drueleksikon
ramisco
Portugisisk rødvinsdrue, kjent fra det snart utrydningstruede vinområdet Colares ved kysten nord for Lisboa. Her dyrkes druen tradisjonelt langs bakken, plantet dypt i sandjorda hvor vinlusa Phylloxera ikke kan leve.
- Drueleksikon
montils
Cognacdrue hovedsakelig dyrket i Charentes-regionen for produksjon av Pineau des Charentes. Modner tidligere og har lavere syreinnhold enn ugni blanc. Til tross for at montils kan gi brennevin av høy kvalitet, er produksjonen begrenset.
- Drueleksikon
trousseau
Fransk rødvinsdrue, kjent fra regionen Jura. kalles bastardo i Portugal og merenzao i Spania. Druen gir friske, relativt faste rødviner som er lyse på farge. Aromaer som minner om modne jordbær og kirsebær og topptoner av blomst og moden appelsin.
- Drueleksikon
erbamat
Den fjerde tillatte druen i musserende vin fra Franciacorta i Lombardia. Nøytral drue som modner sent og har svært høy syre. Tillat fra 2017 som et grep i å møte klimaendringene, kan utgjøre maks 10 % av blenden.
- Drueleksikon
couston
Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og aubun. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir aromatiske viner med mye farge og tannin.
- Drueleksikon
gros manseng
Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.
- Drueleksikon
colombard
Fransk hvitvinsdrue. Gir fruktige, friske og relativt enkle hvitviner. Også brukt i Sør-Afrika, California og i brandy- og cognacproduksjon. Er en naturlig krysning mellom chenin blanc og gouais blanc.
- Artikler
Verdt å vite om garnacha
- Drueleksikon
sauvignon blanc
Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.
- Drueleksikon
caladoc
Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og malbec. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir viner med mye farge og tannin.
- Drueleksikon
cornalin
Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.
- Drueleksikon
marselan
Fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, som søt madeira, men også aromatiske fruktige hvitviner i Italia og slanke, sramme og saltaktige hvitviner i Colares, Portugal
- Drueleksikon
roussanne
Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.
- Drueleksikon
auxerrois
Hvitvinsdrue fra Alsace i Frankrike som ofte blandes med pinot blanc. Relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace. Forvirrende nok er auxerrois og et synonym for den blå druen malbec i Chaors.
- Drueleksikon
cortese
Italiensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av cortese.
- Drueleksikon
liliorila
Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.
- Drueleksikon
zweigelt
Østerriksk rødvindrue som er en krysning av blaufränkisch og saint-laurent. Stilene varierer fra lyse, saftige og lette uten fatpreg, til mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring. Dyrkes kuriøst nok også i Japan.
- Drueleksikon
altesse
Fransk hvitvinsdrue fra alperegionene Savoie. Hvis du kunne tappet intens solskinn, duftende blomster og kjølig alpeluft på flaske, ville du sannsynligvis ende opp med altesse. Gir friske og aromatiske hvitviner.
- Vin fra Burgund
Vin fra Côte Chalonnaise
- Vinmonopolets ordliste
garvestoff
All rødvin inneholder tannin, også kjent som garvestoffer. Disse tørre partiklene gir ikke hodepine, men er kjekke å ha når du skal spise kjøtt. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen, det vi kaller snerp.
- Drueleksikon
chasselas
Sveitsisk hvitvinsdrue. Gir friske og lite aromatiske viner. I rette forhold og med lav avkastning kan vinene bli konsentrerte og vise jordsmonnspreg. Kjent som fendant i Valais, Sveits.
- Drueleksikon
malvasia del lazio
Italiensk hvitvinsdrue. Krysning mellom moscato d’alessandria og schiava grossa. Inngår i de fleste av Lazios hvite DOC-viner, og har et høyt kvalitetspotensial med karakterfulle og fyldige viner.
- Drueleksikon
prunelard
Gammel fransk rødvinsdrue som har fått en liten renessanse i Gaillac i sørvest. Gir mørke og fyldige viner med fast tannin og preg av modne bær, plommer og krydder.
- Drueleksikon
piquepoul noir
gammel, sjelden rødvinsdrue fra Sør-Frankrike. Den gir lette, fruktige viner med hint av røde bær og krydder. Mest brukt i blandinger i Languedoc og Sør-Rhone.
- Drueleksikon
chatus
Gammel fransk rødvinsdrue fra Ardèche, vest for Rhône-dalen. Dyrkes i hele alperegionen, også piemonte, derav synonymet nebbiolo di dronero.
- Drueleksikon
petit manseng
Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.
- Drueleksikon
sacy
Fransk hvitvinsdrue som hovedsaklig dyrkes i området rundt Chablis, men som ikke er godkjent i appellasjonen. Gir lette, syrlige viner med lav alkohol. Brukes også i crémant de bourgogne.
- Årganger
Loire, årgang 2015
- Vin fra Bordeaux
Vin fra vestsiden av Bordeaux
- Drueleksikon
sauvignon gris
Fransk hvitvinsdrue. Sauvignon gris er en mutasjon av sauvignon blanc som også går under navnet fié i Loire. Drueskallet er tykt med en tydelig rødrosa farge.
- Drueleksikon
bosco
Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes mest i den østlige dele av Liguria og som er en av hoveddruene i DOC Cinque Terre.
- Drueleksikon
biancu gentile
Fransk hvitvinsdrue, stedegen til Korsika. Gir fyldige, alkoholrike og aromatiske viner med smak av tropisk frukt og sitrus. og med moderat friskhet.
- Drueleksikon
poulsard
Fransk rødvinsdrue fra Jura. Gir lyserøde, friske, saftige og litt parfymerte rødviner. Brukes også til rosévin og musserende vin eller intense dessertviner.
- Drueleksikon
gros auxerrois
- Drueleksikon
pinot noir prècoce
Mutasjon av pinot noir som modner tidligere. Populær i England og Tyskland hvor den går under navnet frühburgunder. Har mindre bær, tettere klaser, lavere avling og modner 2 uker tidligere enn pinot noir.
- Drueleksikon
auxerrois noir
- Drueleksikon
rossese
Italiensk rødvinsdrue som nesten bare dyrkes i Liguria. I virkelig god rossese finner vi et svært fokusert og nyansert aromabilde med topptoner av blomster og balsam, litt grønne urter sammen med en kjerne av røde bær, ofte med et streif av pepper.
- Drueleksikon
grenache gris
En rosa-grå mutasjon av den blå grenache noir og dyrkes i begrenset omfang i Sør-Frankrike, spiller gjerne hovedrollen i Roussillon. Som regel plantet i vinmarker sammen med andre grenache-varianter og blandes ofte inn i andre viner.
- Drueleksikon
brun argenté
Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i blant annet Châteauneuf-du-Pape og Côte du Rhône. Ligner syrah med mye tannin og pepperaroma.
- Drueleksikon
roupeiro
En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.
- Drueleksikon
muscadelle
Fransk hvitvinsdrue som kan gi tørre, men som oftest søte viner fra for eksempel monbazillac. Står også bak topaque, en svært søt australsk, fatlagret sterkvin.
- Vin fra Bordeaux
Vin fra østsiden av Bordeaux
- Vinmonopolets ordliste
muscadet sur lie
Muscadet-vin som ligger 7-14 måneder i kontakt med bunnfallet (berme) som oppstår under gjæringen. Slik får vinen mer kompleks lukt og smak og en fyldigere munnfølelse. Vinen blir gjerne oppbevart i brede, flate sementtanker.
- Drueleksikon
arinarnoa
Krysning mellom tannat og cabernet sauvignon, utviklet av Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt INRA i 1956. Knopper sent, noe som gir beskyttelse mot vårfrost. Motstandsdyktig mot gråråte og kan gi strukturerte, tanninrike viner med god friskhet.
- Drueleksikon
mondeuse
Fransk rødvinsdrue, vanlig i Savoie i Øst-Frankrike. Er i slektskap med syrah, og har aromaer som kan minne om sin mer kjente slektning. Vinene har høy syre, fast og saftig munnfølelse, dyp farge og et godt lagringspotensiale
- Drueleksikon
counoise
Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i Côte du Rhône, både rød og rosé. Gir aromatiske (krydder, urter, markjordbær), lyse, viner med god friskhet.
- Vin fra Italia
Vin fra Liguria
- Drueleksikon
béclan
Fransk rødvinsdrue som er nær utrydningstruet og dyrket på mindre enn 1 ha i regionen Jura (hvor den gå under navnet petite béclan). Gir saftige, lyse rødviner med lav alkohol og brukes hovedsakelig i blandinger med andre lokale druer.
- Vinmonopolets ordliste
garrigue
Fransk uttrykk om aroma i vin knyttet til svale middelhavsurter som rosmarin, salvie, timian og laurbærblad.
- Vinmonopolets ordliste
armagnac
Fransk druebrennevin som produseres innenfor et begrenset område (Armagnac) i den sørvestlige delen av Frankrike. Produktene likner cognac i stil.
- Drueleksikon
picardan
Gammel fransk hvitvinsdrue, brukes utelukkende som blandingsdrue i Châteauneuf-du-Pape. Finnes trolig bare rundt 1 hektar igjen.
- Vin fra Frankrike
Vin fra Muscadet
- Drueleksikon
muscadet
- Årganger
Loire, årgang 2014
- Drueleksikon
welschriesling
Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre
- Drueleksikon
mencía
Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.
- Drueleksikon
terrantez
Sjelden, grønn madeira-drue. Finnes dessverre svært få hektar igjen av druen på Madeira, men den gir søt og livlig sterkvin som kan lagres i evigheter. Ikke synonymt med Torrontés.
- Drueleksikon
baroque
Fransk hvitvinsdrue, mest vanlig i den obskure appellasjonen Tursan i Sør-Vest. Liker ikke tørke, men er motstandsdyktig mot soppsykdommer. Gir fyldige hvitviner med god friskhet og aromaer av pære og hasselnøtt.
- Drueleksikon
graciano
Spansk rødvinsdrue mest brukt i blanding med tempranillo, men kan gi vin av topp kvalitet alene. Den modner seint, har rikelig med syre og tannin, gir fokusert aroma med preg av mørke bær, tydelig balsamiske topptoner og gjerne et hint av lakris.
- Drueleksikon
grenache blanc
Spansk hvitvinsdrue. Kan gi store, fete og rike hvitviner med smak av moden grønn og gul frukt, blomst og honning. I enkle viner blir de fort nøytrale og amyliske med smak av pære. Kan få ganske høy alkohol.
- Drueleksikon
dzelshavi
Georgisk rødvinsdrue, som hovedsakelig dyrkes i Imereti- og Racha-Lechkhumi-regionene. Gir lette, friske rødviner med lite tannin og aromaer av modne røde bær, jordbær, rips, litt urt. Brukes også i blandinger med kraftigere druer som saperavi.
- Drueleksikon
petite arvine
Hvitvinsdrue fra Sveits, hovedsakelig dyrket i Valais. Gir komplekse mineralske hvitviner med god friskhet og smak av moden gul frukt, sitrus og grapefrukt. Fra tørre til søte viner.
- Vin fra Frankrike
Vin fra Savoie
- Vinmonopolets ordliste
grand cru
Fransk for ‘utmerket avling’. Betegner den høyeste kvaliteten av fransk vin og kan brukes på flere måter: I Burgund og Alsace gis det til spesifikke vinmarker. I Champagne omtaler det spesifikke landsbyer. I Bordeaux gis det til spesifikke slott.
- Drueleksikon
castets
En sjelden rødvinsdrue fra det sørvestlige Frankrike. I 2016 var det kun 2,9 hektar igjen i Frankrike, men er godkjent som ny tillatt druetype i Bordeaux fra 2021. Motstandsdyktig mot meldugg og gir viner med mørk farge og tydelig urteaktig karakter.
- Drueleksikon
petit meslier
Svært sjelden, men tillatt grønn champagnedrue. Krysning mellom gouais blanc og savagnin. Bidrar med svært høy friskhet (selv i varme årganger) og aromaer som kan minne om rabarbra og nesle.
- Drueleksikon
verdesse
Fransk hvitvinsdrue som var vanlig i Savoie og områder rundt, og som nå er gjenoppdaget. Gir nokså friske viner med fokusert aroma med tydelig blomsterinnslag, og fin fedme i munnfølelsen. Vinene kan minne om noe mellom chenin blanc og viognier.
- Drueleksikon
hondarrabi zuri
Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.
- Drueleksikon
sercial
Syrlig, portugisisk hvitvinsdrue, mest kjent for druen bak de tørreste madeiraene og som kan lagres i evigheter med sine konsentrerte aromaer og høye syre.
- Drueleksikon
petite rouge
Italiensk rødvinsdrue, den mest planetede druen i regionen Valle d'Aosta. Gir relativt friske, fruktige, snerpende og aromatiske rødviner. Blandes av og til med gamay og pinot nero.
- Drueleksikon
sagrantino
Italiensk rødvinsdrue. Dyrkes primært i Montefalco i Umbria i det sentrale Italia. Gir svært snerpende og mørke rødviner av høy kvalitet som er egnet for lagring. Anvendes også i søt passito-vin på tørkede druer.
- Drueleksikon
bourboulenc
Sørfransk hvitvinsdrue. Gir gode viner i Languedoc-Roussillon, ofte blandet med grenache blanc og macabeo. I blandinger bidrar den med struktur og friskhet.
- Drueleksikon
gewürztraminer
Hvitvinsdrue som stammer fra Italia. Aromatisk drue som gir blomsterduftende viner med relativt lav friskhet, og intens duft av litchi, papaya, rose og krydder. Det er en populær drue til de søte vinene, men lages også som halvtørre og tørre viner.
- Drueleksikon
savagnin rose aromatique
- Drueleksikon
macabeo
Spansk hvitvinsdrue. Gir friske og moderat aromatiske viner og litt fet munnfølelse. I spania brukes den i musserende cava, og i stille hvitvin i Rioja, samt i Sør-Frankrike hvor den inngår i både søte og tørre viner.
- Drueleksikon
négrette
Fransk rødvinsdrue. Mest utbredt i appellasjonen Fronton i sørvest der den gir sjenerøse viner med moderat snerp og friskhet. Aroma av sødmerike mørke bær, urter, pepper, røyk eller tjære, og balsamiske innslag av kamfer eller lakris.
- Drueleksikon
listán negro
Dyrkes for det meste på Kanariøyene, mest kjent i Tacoronte-Acentejo DO nordøst på Tenerife. Gir røde viner med moderat tannin og krydret preg med mørke bær. Noen karbonmassererer druene, som gir en stil mer lik beaujolais nouveau-viner.
- Drueleksikon
encruzado
Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.