Søkeresultat «lacoste garzac»

lagrein

Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.

Vin fra Languedoc-Roussillon

• Frankrike

malbec

Rødvinsdrue som er født i Frankrike og oppvokst i Argentinas hvor den gir smaksrike, fyldige viner som smaker av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp.

Vin fra Sør-Rhône

• Frankrike

rousanne

Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.

grolleau noir

Fransk rødvinsdrue fra Loire. Druen gir vin med mye farge, lite snerp, men masse friskhet og smaker saftig og ferskt av mørke bær og kirsebær.

lambrusco

Navn på en lang rekke druer som ikke nødvendigvis er beslektet. Inngår i stille, perlende eller musserende rosé- og rødviner fra Emilia-Romagna. Kjennetegnes på mørk farge, aromaer av mørke bær, urter og gress, god snerp og høy friskhet.

mauzac

Fransk hvitvinsdrue som brukes i stille og musserende vin fra Languedoc-Roussillon, både tørre og søte.

jacquére

Fransk hvitvinsdrue. Dyrkes i høyden i Savoie og gir friske, lette og livlige viner med preg av blomster, sitrus og av og til mandler. Kan minne om en chablis krysset med grüner veltliner. Også viktig i Crémant de Savoie.

grenache noir

Spansk rødvinsdrue. Gir viner med moderat tannin og friskhet, fruktige og relativt lyse på farge. Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt.

grolleau gris

Sjelden, gammel fransk hvitvinsdrue. Det er en grå mutasjon av grolleau noir og dyrkes hovedsakelig i Anjou og Touraine i Loire. Gir tørre hvitviner og lyse roséviner med moderat syre og et delikat aromabilde. Brukes også i cremant.

melon de Bourgogne

Fransk hvitvinsdrue, den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring).

Bordeaux, årgang 2017

• Frankrike

Vin fra Loire

• Frankrike

st. Laurent

Rødvinsdrue som dyrkes mest i Østerrike og Tsjekkia. Kan minne om litt kraftig pinot noir med fine overtoner, moden fruktighet, høy friskhet og fin tannin.

pineau d’aunis

Fransk rødvinsdrue fra Loire. Gir friske, relativt lyse og saftige rødviner med et fast grep og pepperpreg som kan minne om syrah. Brukes også i rosévin og musserende vin fra Loire.

côdega do Larinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.

aligoté

Hvitvinsdrue fra Burgund, Frankrike. Gir veldig friske og ofte litt urtepregede viner. I appelasjonen Bouzeron i Côte Chalonnaise er den eneste tillatte drue, også viktig i musserende Crémant de Bourgogne.

fer

Fransk rødvinsdrue mest kjent fra appellasjonen Marcillac i Sør-Vest Frankrike. Gir litt ville, faste, mørke viner med preg av mørke bær, urter og paprika og kan minne litt om en cabernet franc laget av fullmodne druer.

duras

Fransk rødvinsdrue, mest brukt i Gaillac i Sør-Vest. Blandes ofte med fer og syrah. Gir faste viner med mørk farge, god snerp og urte- og pepperaktige aromaer i tillegg til mørke bær.

Franciacorta

Musserende vin fra Lombardia i Nord-Italia. Vinen lages på tradisjonell metode. Hovedsakelig er det chardonnay og pinot noir som brukes, men pinot blanc er også tillatt. De likner på champagne men med mer moden frukt og litt lavere friskhet.

castelão

Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.

ramisco

Portugisisk rødvinsdrue, kjent fra det snart utrydningstruede vinområdet Colares ved kysten nord for Lisboa. Her dyrkes druen tradisjonelt langs bakken, plantet dypt i sandjorda hvor vinlusa Phylloxera ikke kan leve.

montils

Cognacdrue hovedsakelig dyrket i Charentes-regionen for produksjon av Pineau des Charentes. Modner tidligere og har lavere syreinnhold enn ugni blanc. Til tross for at montils kan gi brennevin av høy kvalitet, er produksjonen begrenset.

trousseau

Fransk rødvinsdrue, kjent fra regionen Jura. kalles bastardo i Portugal og merenzao i Spania. Druen gir friske, relativt faste rødviner som er lyse på farge. Aromaer som minner om modne jordbær og kirsebær og topptoner av blomst og moden appelsin.

erbamat

Den fjerde tillatte druen i musserende vin fra Franciacorta i Lombardia. Nøytral drue som modner sent og har svært høy syre. Tillat fra 2017 som et grep i å møte klimaendringene, kan utgjøre maks 10 % av blenden.

couston

Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og aubun. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir aromatiske viner med mye farge og tannin.

gros manseng

Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.

colombard

Fransk hvitvinsdrue. Gir fruktige, friske og relativt enkle hvitviner. Også brukt i Sør-Afrika, California og i brandy- og cognacproduksjon. Er en naturlig krysning mellom chenin blanc og gouais blanc.

Verdt å vite om garnacha

• Råvarer
• Vin

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

caladoc

Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og malbec. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir viner med mye farge og tannin.

cornalin

Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.

marselan

Fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, som søt madeira, men også aromatiske fruktige hvitviner i Italia og slanke, sramme og saltaktige hvitviner i Colares, Portugal

roussanne

Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.

auxerrois

Hvitvinsdrue fra Alsace i Frankrike som ofte blandes med pinot blanc. Relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace. Forvirrende nok er auxerrois og et synonym for den blå druen malbec i Chaors.

cortese

Italiensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av cortese.

liliorila

Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.

zweigelt

Østerriksk rødvindrue som er en krysning av blaufränkisch og saint-laurent. Stilene varierer fra lyse, saftige og lette uten fatpreg, til mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring. Dyrkes kuriøst nok også i Japan.

altesse

Fransk hvitvinsdrue fra alperegionene Savoie. Hvis du kunne tappet intens solskinn, duftende blomster og kjølig alpeluft på flaske, ville du sannsynligvis ende opp med altesse. Gir friske og aromatiske hvitviner.

Vin fra Côte Chalonnaise

• Frankrike

garvestoff

All rødvin inneholder tannin, også kjent som garvestoffer. Disse tørre partiklene gir ikke hodepine, men er kjekke å ha når du skal spise kjøtt. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen, det vi kaller snerp.

chasselas

Sveitsisk hvitvinsdrue. Gir friske og lite aromatiske viner. I rette forhold og med lav avkastning kan vinene bli konsentrerte og vise jordsmonnspreg. Kjent som fendant i Valais, Sveits.

malvasia del lazio

Italiensk hvitvinsdrue. Krysning mellom moscato d’alessandria og schiava grossa. Inngår i de fleste av Lazios hvite DOC-viner, og har et høyt kvalitetspotensial med karakterfulle og fyldige viner.

prunelard

Gammel fransk rødvinsdrue som har fått en liten renessanse i Gaillac i sørvest. Gir mørke og fyldige viner med fast tannin og preg av modne bær, plommer og krydder.

piquepoul noir

gammel, sjelden rødvinsdrue fra Sør-Frankrike. Den gir lette, fruktige viner med hint av røde bær og krydder. Mest brukt i blandinger i Languedoc og Sør-Rhone.

chatus

Gammel fransk rødvinsdrue fra Ardèche, vest for Rhône-dalen. Dyrkes i hele alperegionen, også piemonte, derav synonymet nebbiolo di dronero.

petit manseng

Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.

sacy

Fransk hvitvinsdrue som hovedsaklig dyrkes i området rundt Chablis, men som ikke er godkjent i appellasjonen. Gir lette, syrlige viner med lav alkohol. Brukes også i crémant de bourgogne.

Loire, årgang 2015

• Frankrike

Vin fra vestsiden av Bordeaux

• Frankrike

sauvignon gris

Fransk hvitvinsdrue. Sauvignon gris er en mutasjon av sauvignon blanc som også går under navnet fié i Loire. Drueskallet er tykt med en tydelig rødrosa farge.

bosco

Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes mest i den østlige dele av Liguria og som er en av hoveddruene i DOC Cinque Terre.

biancu gentile

Fransk hvitvinsdrue, stedegen til Korsika. Gir fyldige, alkoholrike og aromatiske viner med smak av tropisk frukt og sitrus. og med moderat friskhet.

poulsard

Fransk rødvinsdrue fra Jura. Gir lyserøde, friske, saftige og litt parfymerte rødviner. Brukes også til rosévin og musserende vin eller intense dessertviner.

gros auxerrois

pinot noir prècoce

Mutasjon av pinot noir som modner tidligere. Populær i England og Tyskland hvor den går under navnet frühburgunder. Har mindre bær, tettere klaser, lavere avling og modner 2 uker tidligere enn pinot noir.

auxerrois noir

rossese

Italiensk rødvinsdrue som nesten bare dyrkes i Liguria. I virkelig god rossese finner vi et svært fokusert og nyansert aromabilde med topptoner av blomster og balsam, litt grønne urter sammen med en kjerne av røde bær, ofte med et streif av pepper.

grenache gris

En rosa-grå mutasjon av den blå grenache noir og dyrkes i begrenset omfang i Sør-Frankrike, spiller gjerne hovedrollen i Roussillon. Som regel plantet i vinmarker sammen med andre grenache-varianter og blandes ofte inn i andre viner.

brun argenté

Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i blant annet Châteauneuf-du-Pape og Côte du Rhône. Ligner syrah med mye tannin og pepperaroma.

roupeiro

En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.

muscadelle

Fransk hvitvinsdrue som kan gi tørre, men som oftest søte viner fra for eksempel monbazillac. Står også bak topaque, en svært søt australsk, fatlagret sterkvin.

Vin fra østsiden av Bordeaux

• Frankrike

muscadet sur lie

Muscadet-vin som ligger 7-14 måneder i kontakt med bunnfallet (berme) som oppstår under gjæringen. Slik får vinen mer kompleks lukt og smak og en fyldigere munnfølelse. Vinen blir gjerne oppbevart i brede, flate sementtanker.

arinarnoa

Krysning mellom tannat og cabernet sauvignon, utviklet av Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt INRA i 1956. Knopper sent, noe som gir beskyttelse mot vårfrost. Motstandsdyktig mot gråråte og kan gi strukturerte, tanninrike viner med god friskhet.

mondeuse

Fransk rødvinsdrue, vanlig i Savoie i Øst-Frankrike. Er i slektskap med syrah, og har aromaer som kan minne om sin mer kjente slektning. Vinene har høy syre, fast og saftig munnfølelse, dyp farge og et godt lagringspotensiale

counoise

Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i Côte du Rhône, både rød og rosé. Gir aromatiske (krydder, urter, markjordbær), lyse, viner med god friskhet.

Vin fra Liguria

• Italia

béclan

Fransk rødvinsdrue som er nær utrydningstruet og dyrket på mindre enn 1 ha i regionen Jura (hvor den gå under navnet petite béclan). Gir saftige, lyse rødviner med lav alkohol og brukes hovedsakelig i blandinger med andre lokale druer.

garrigue

Fransk uttrykk om aroma i vin knyttet til svale middelhavsurter som rosmarin, salvie, timian og laurbærblad.

armagnac

Fransk druebrennevin som produseres innenfor et begrenset område (Armagnac) i den sørvestlige delen av Frankrike. Produktene likner cognac i stil.

picardan

Gammel fransk hvitvinsdrue, brukes utelukkende som blandingsdrue i Châteauneuf-du-Pape. Finnes trolig bare rundt 1 hektar igjen.

Vin fra Muscadet

• Frankrike

muscadet

Loire, årgang 2014

• Frankrike

welschriesling

Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre

mencía

Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.

terrantez

Sjelden, grønn madeira-drue. Finnes dessverre svært få hektar igjen av druen på Madeira, men den gir søt og livlig sterkvin som kan lagres i evigheter. Ikke synonymt med Torrontés.

baroque

Fransk hvitvinsdrue, mest vanlig i den obskure appellasjonen Tursan i Sør-Vest. Liker ikke tørke, men er motstandsdyktig mot soppsykdommer. Gir fyldige hvitviner med god friskhet og aromaer av pære og hasselnøtt.

graciano

Spansk rødvinsdrue mest brukt i blanding med tempranillo, men kan gi vin av topp kvalitet alene. Den modner seint, har rikelig med syre og tannin, gir fokusert aroma med preg av mørke bær, tydelig balsamiske topptoner og gjerne et hint av lakris.

grenache blanc

Spansk hvitvinsdrue. Kan gi store, fete og rike hvitviner med smak av moden grønn og gul frukt, blomst og honning. I enkle viner blir de fort nøytrale og amyliske med smak av pære. Kan få ganske høy alkohol.

dzelshavi

Georgisk rødvinsdrue, som hovedsakelig dyrkes i Imereti- og Racha-Lechkhumi-regionene. Gir lette, friske rødviner med lite tannin og aromaer av modne røde bær, jordbær, rips, litt urt. Brukes også i blandinger med kraftigere druer som saperavi.

petite arvine

Hvitvinsdrue fra Sveits, hovedsakelig dyrket i Valais. Gir komplekse mineralske hvitviner med god friskhet og smak av moden gul frukt, sitrus og grapefrukt. Fra tørre til søte viner.

Vin fra Savoie

• Frankrike

grand cru

Fransk for ‘utmerket avling’. Betegner den høyeste kvaliteten av fransk vin og kan brukes på flere måter: I Burgund og Alsace gis det til spesifikke vinmarker. I Champagne omtaler det spesifikke landsbyer. I Bordeaux gis det til spesifikke slott.

castets

En sjelden rødvinsdrue fra det sørvestlige Frankrike. I 2016 var det kun 2,9 hektar igjen i Frankrike, men er godkjent som ny tillatt druetype i Bordeaux fra 2021. Motstandsdyktig mot meldugg og gir viner med mørk farge og tydelig urteaktig karakter.

petit meslier

Svært sjelden, men tillatt grønn champagnedrue. Krysning mellom gouais blanc og savagnin. Bidrar med svært høy friskhet (selv i varme årganger) og aromaer som kan minne om rabarbra og nesle.

verdesse

Fransk hvitvinsdrue som var vanlig i Savoie og områder rundt, og som nå er gjenoppdaget. Gir nokså friske viner med fokusert aroma med tydelig blomsterinnslag, og fin fedme i munnfølelsen. Vinene kan minne om noe mellom chenin blanc og viognier.

hondarrabi zuri

Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.

sercial

Syrlig, portugisisk hvitvinsdrue, mest kjent for druen bak de tørreste madeiraene og som kan lagres i evigheter med sine konsentrerte aromaer og høye syre.

petite rouge

Italiensk rødvinsdrue, den mest planetede druen i regionen Valle d'Aosta. Gir relativt friske, fruktige, snerpende og aromatiske rødviner. Blandes av og til med gamay og pinot nero.

sagrantino

Italiensk rødvinsdrue. Dyrkes primært i Montefalco i Umbria i det sentrale Italia. Gir svært snerpende og mørke rødviner av høy kvalitet som er egnet for lagring. Anvendes også i søt passito-vin på tørkede druer.

bourboulenc

Sørfransk hvitvinsdrue. Gir gode viner i Languedoc-Roussillon, ofte blandet med grenache blanc og macabeo. I blandinger bidrar den med struktur og friskhet.

gewürztraminer

Hvitvinsdrue som stammer fra Italia. Aromatisk drue som gir blomsterduftende viner med relativt lav friskhet, og intens duft av litchi, papaya, rose og krydder. Det er en populær drue til de søte vinene, men lages også som halvtørre og tørre viner.

savagnin rose aromatique

macabeo

Spansk hvitvinsdrue. Gir friske og moderat aromatiske viner og litt fet munnfølelse. I spania brukes den i musserende cava, og i stille hvitvin i Rioja, samt i Sør-Frankrike hvor den inngår i både søte og tørre viner.

négrette

Fransk rødvinsdrue. Mest utbredt i appellasjonen Fronton i sørvest der den gir sjenerøse viner med moderat snerp og friskhet. Aroma av sødmerike mørke bær, urter, pepper, røyk eller tjære, og balsamiske innslag av kamfer eller lakris.

listán negro

Dyrkes for det meste på Kanariøyene, mest kjent i Tacoronte-Acentejo DO nordøst på Tenerife. Gir røde viner med moderat tannin og krydret preg med mørke bær. Noen karbonmassererer druene, som gir en stil mer lik beaujolais nouveau-viner.

encruzado

Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.