Søkeresultat «lacoste garzac»

lambrusco grasparossa

Den kraftigste av lambrusco-druene, primært dyrket rundt Castelvetro i Emilia-Romagna. Gir mørke, tanninrike musserende rødviner som smaker av mørke bær og kirsebær.

lagrein

Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.

camarauou noir

Opprinnelig sørvest-fransk rødvinsdrue, og finnes kun i noen få vinmarker i Jurancon. Er nå mest utbredt i Galicia i Spania under synonymet caíño redondo. Gir aromatiske viner med markant, høy syre og preg av syrlige røde bær, urter og balsam.

trousseau gris

Fargemutasjon av trousseau-druen fra Jura i Frankrike. Den produserer lyse, aromatiske viner med god friskhet. Druen dyrkes også i California, hvor går under synonymet gray riesling.

rousanne

Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.

Vin fra Sør-Rhône

• Frankrike

lledoner pelut

En mutasjon av grenache. Også kjent som garnacha peluda eller «hårete grenache». Undersiden av bladene er dekket av små, dunete hår. Dyrkes primært i Languedoc-Roussillon i Frankrike og Catalonia i Spania. Gir saftige, fruktige viner med dyp farge.

juan garcía

Spansk rødvinsdrue, mest plantet i DO Arribes i Castilla y León, nær grensen til Portugal. Gir lette til middels fyldige og ganske aromatiske viner som ofte blandes med tempranillo.

Vin fra Languedoc-Roussillon

• Frankrike

grolleau noir

Fransk rødvinsdrue fra Loire. Druen gir vin med mye farge, lite snerp, men masse friskhet og smaker saftig og ferskt av mørke bær og kirsebær.

lambrusco

Navn på en lang rekke druer som ikke nødvendigvis er beslektet. Inngår i stille, perlende eller musserende rosé- og rødviner fra Emilia-Romagna. Kjennetegnes på mørk farge, aromaer av mørke bær, urter og gress, god snerp og høy friskhet.

mauzac

Fransk hvitvinsdrue som brukes i stille og musserende vin fra Languedoc-Roussillon, både tørre og søte.

jacquére

Fransk hvitvinsdrue. Dyrkes i høyden i Savoie og gir friske, lette og livlige viner med preg av blomster, sitrus og av og til mandler. Kan minne om en chablis krysset med grüner veltliner. Også viktig i Crémant de Savoie.

grolleau gris

Sjelden, gammel fransk hvitvinsdrue. Det er en grå mutasjon av grolleau noir og dyrkes hovedsakelig i Anjou og Touraine i Loire. Gir tørre hvitviner og lyse roséviner med moderat syre og et delikat aromabilde. Brukes også i cremant.

melon de Bourgogne

Fransk hvitvinsdrue, den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring).

grenache noir

Spansk rødvinsdrue. Gir viner med moderat tannin og friskhet, fruktige og relativt lyse på farge. Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt.

len de l'el

Franske hvitvinsdrue fra Gaillac i Sørvest. Blandes ofte med mauzac, ondenc og sauvignon blanc. Den er relativt lav på syre og må høstes tidlig. Brukes til tørre, søte og musserende viner. Robust druetype som trives godt i varmt og tørt klima.

st. Laurent

Rødvinsdrue som dyrkes mest i Østerrike og Tsjekkia. Kan minne om litt kraftig pinot noir med fine overtoner, moden fruktighet, høy friskhet og fin tannin.

Verdt å vite om garnacha

• Råvarer
• Vin

pineau d’aunis

Fransk rødvinsdrue fra Loire. Gir friske, relativt lyse og saftige rødviner med et fast grep og pepperpreg som kan minne om syrah. Brukes også i rosévin og musserende vin fra Loire.

côdega do Larinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.

aligoté

Hvitvinsdrue fra Burgund, Frankrike. Gir veldig friske og ofte litt urtepregede viner. I appelasjonen Bouzeron i Côte Chalonnaise er den eneste tillatte drue, også viktig i musserende Crémant de Bourgogne.

Vin fra Loire

• Frankrike

duras

Fransk rødvinsdrue, mest brukt i Gaillac i Sør-Vest. Blandes ofte med fer og syrah. Gir faste viner med mørk farge, god snerp og urte- og pepperaktige aromaer i tillegg til mørke bær.

malbec

Rødvinsdrue som er født i Frankrike og oppvokst i Argentinas hvor den gir smaksrike, fyldige viner som smaker av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp.

gellewza

Lokal drue fra Malta, mest kjent for friske, halvtørre og musserende roséviner. Rødvin på druen er relativt lette og friske og blandes ofte med syrah eller cabernet sauvignon.

grand noir de la Calmette

Fransk rødvinsdrue skapt som en krysning mellom aramon og petit bouschet. Det er en teinturier-drue med farget druekjøtt som gir mørke viner, gjerne i blandinger. I dag finnes den nesten utelukkende i eldre vinmarker i Portugal og Galicia i Spania.

Franciacorta

Musserende vin fra Lombardia i Nord-Italia. Vinen lages på tradisjonell metode. Hovedsakelig er det chardonnay og pinot noir som brukes, men pinot blanc er også tillatt. De likner på champagne men med mer moden frukt og litt lavere friskhet.

lacrima

Italiensk rødvinsdrue som har opprinnelse i Marche, og mest kjent for Lacrima di Morro d'Alba. Den gir svært aromatiske viner med aroma av roser, fioler, lavendel og skogsbær.

carignan gris

Rosa mutasjon av carignan med opprinnelse i Languedoc-Roussillon. Nedadgående popularitet og kun 2,5 hektar er beplantet. Gir friske og relativt enkle hvitviner med litt mineralitet.

castelão

Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.

ramisco

Portugisisk rødvinsdrue, kjent fra det snart utrydningstruede vinområdet Colares ved kysten nord for Lisboa. Her dyrkes druen tradisjonelt langs bakken, plantet dypt i sandjorda hvor vinlusa Phylloxera ikke kan leve.

léon millot

Fransk rødvinsdrue utviklet som en sopp- og frostresistent hybrid (PIWI) i Alsace. Krysning av millardet et de grasset 101-14 og goldriesling. Dyrkes primært i kjølig klima i USA, Canada og Skandinavia.

courbu

Sjelden hvitvinsdrue fra Sørvest-Frankrike, spesielt utbredt i Gascogne og Jurançon. Brukes i tørre og søte blandingsviner med gros og petit manseng hvor den bidrar med florale topptoner, honning og sitrus.

montils

Cognacdrue hovedsakelig dyrket i Charentes-regionen for produksjon av Pineau des Charentes. Modner tidligere og har lavere syreinnhold enn ugni blanc. Til tross for at montils kan gi brennevin av høy kvalitet, er produksjonen begrenset.

trousseau

Fransk rødvinsdrue, kjent fra regionen Jura. kalles bastardo i Portugal og merenzao i Spania. Druen gir friske, relativt faste rødviner som er lyse på farge. Aromaer som minner om modne jordbær og kirsebær og topptoner av blomst og moden appelsin.

erbamat

Den fjerde tillatte druen i musserende vin fra Franciacorta i Lombardia. Nøytral drue som modner sent og har svært høy syre. Tillat fra 2017 som et grep i å møte klimaendringene, kan utgjøre maks 10 % av blenden.

Bordeaux, årgang 2017

• Frankrike

couston

Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og aubun. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir aromatiske viner med mye farge og tannin.

gros manseng

Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.

colombard

Fransk hvitvinsdrue. Gir fruktige, friske og relativt enkle hvitviner. Også brukt i Sør-Afrika, California og i brandy- og cognacproduksjon. Er en naturlig krysning mellom chenin blanc og gouais blanc.

terret gris

Hvitvinsdrue med rosa skall, hovedsakelig plantet Languedoc og Provence i Sør-Frankrike. Brukes til friske hvitviner og roséviner.

arbois

Gammel hvitvinsdruetype fra Loirei Frankrike. Gir lette, friske viner med aromaer av grønt eple og sitrus. Druen brukes i dag for det meste i blandingsviner, spesielt i AOC Cheverny, der den ofte blandes med sauvignon blanc.

graisse

Sjelden fransk hvitvinsdrue fra Gascogne og Armagnac. Brukes til enkle lokale hvitviner og destillering.

sauvignon blanc

Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

caladoc

Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og malbec. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir viner med mye farge og tannin.

chasan

Fransk hvitvinsdrue utviklet i 1958, og er en krysning mellom palomino og chardonnay. Dyrkes i svært begrenset omfang i Sør-Frankrike, spesielt i Languedoc. Druen gir lette, enkle og friske hvitviner.

cornalin

Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.

sacy

Fransk hvitvinsdrue som hovedsaklig dyrkes i området rundt Chablis, men som ikke er godkjent i appellasjonen. Gir lette, syrlige, mineralske viner med lav alkohol. Brukes også i crémant de bourgogne. I Saint-Pourçain i Loire heter den tresallier.

marselan

Fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, som søt madeira, men også aromatiske fruktige hvitviner i Italia og slanke, sramme og saltaktige hvitviner i Colares, Portugal

roussanne

Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.

romorantin

Gammel hvitvindrue som opprinnelig stammer fra Burgund, men som ble introdusert til Loire av kong Frans I på 1500-tallet. I dag dyrkes den hovedsakelig i Cour-Cheverny-appellasjonen. Gir tørre, komplekse og livlige hvitviner.

liliorila

Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.

zweigelt

Østerriksk rødvindrue som er en krysning av blaufränkisch og saint-laurent. Stilene varierer fra lyse, saftige og lette uten fatpreg, til mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring. Dyrkes kuriøst nok også i Japan.

garvestoff

All rødvin inneholder tannin, også kjent som garvestoffer. Disse tørre partiklene gir ikke hodepine, men er kjekke å ha når du skal spise kjøtt. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen, det vi kaller snerp.

oeillade noire

Gammel rødvinsdrue fra Provence i Frankrike. Den produserer lette, saftige og fruktige viner med relativt lavt alkoholnivå tross varmere klima. Svært produktiv og må holdes nede med kraftig beskjæring.

chasselas

Sveitsisk hvitvinsdrue. Gir friske og lite aromatiske viner. I rette forhold og med lav avkastning kan vinene bli konsentrerte og vise jordsmonnspreg. Kjent som fendant i Valais, Sveits.

cabernet volos

Italiensk rødvinsdrue utviklet som en sopp- og frostresistent hybrid (PIWI) i Friuli. Krysning av cabernet sauvignon og kozma 20-3. Gir mørke viner med god struktur og aroma av mørke bær, urter og krydder som minner om cabernet sauvignon.

Vin fra østsiden av Bordeaux

• Frankrike

malvasia del lazio

Italiensk hvitvinsdrue. Krysning mellom moscato d’alessandria og schiava grossa. Inngår i de fleste av Lazios hvite DOC-viner, og har et høyt kvalitetspotensial med karakterfulle og fyldige viner.

Vin fra vestsiden av Bordeaux

• Frankrike

incrocio manzoni

En familie av druesorter oppkalt etter professor Luigi Manzoni (1888–1968). Manzoni utviklet de nye druesortene ved å selektere, krysse og pode vinstokker fra ulike vinmarker på 1920- og 1930-tallet i Conegliano i Veneto i Italia.

prunelard

Gammel fransk rødvinsdrue som har fått en liten renessanse i Gaillac i sørvest. Gir mørke og fyldige viner med fast tannin og preg av modne bær, plommer og krydder.

piquepoul noir

gammel, sjelden rødvinsdrue fra Sør-Frankrike. Den gir lette, fruktige viner med hint av røde bær og krydder. Mest brukt i blandinger i Languedoc og Sør-Rhone.

chatus

Gammel fransk rødvinsdrue fra Ardèche, vest for Rhône-dalen. Dyrkes i hele alperegionen, også piemonte, derav synonymet nebbiolo di dronero.

petit manseng

Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.

auxerrois blanc

Hvitvinsdrue fra Alsace i Frankrike som ofte blandes med pinot blanc. Relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace. Forvirrende nok er auxerrois og et synonym for den blå druen malbec i Chaors.

lado

Sjelden spansk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Galicia i det nordvestlige Spania. Gir svært aromatiske og sitruspregede viner med en livlig syre. Brukes oftest i blandinger sammen med treixadura, godello og albariño

sauvignon gris

Fransk hvitvinsdrue. Sauvignon gris er en mutasjon av sauvignon blanc som også går under navnet fié i Loire. Drueskallet er tykt med en tydelig rødrosa farge.

fer servadou

Fransk rødvinsdrue mest kjent fra appellasjonen Marcillac i Sør-Vest Frankrike. Gir litt ville, faste, mørke viner med preg av mørke bær, urter og paprika og kan minne litt om en cabernet franc laget av fullmodne druer.

Loire, årgang 2015

• Frankrike

bosco

Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes mest i den østlige dele av Liguria og som er en av hoveddruene i DOC Cinque Terre.

biancu gentile

Fransk hvitvinsdrue, stedegen til Korsika. Gir fyldige, alkoholrike og aromatiske viner med smak av tropisk frukt og sitrus. og med moderat friskhet.

poulsard

Fransk rødvinsdrue fra Jura. Gir lyserøde, friske, saftige og litt parfymerte rødviner. Brukes også til rosévin og musserende vin eller intense dessertviner.

courtillier musqué

cesar

En gammel og sjelden rødvinssdrue fra Burgund i Frankrike, spesielt rundt landsbyen Irancy. Druen har tykt skall, noe som gir viner med dyp farge, høyt tanninnivå. Den blandes i små mengder (maks 10 %) med pinot noir.

gros auxerrois

cabernet cortis

Tysk rødvinsdrue utviklet som en soppresistent hybrid (PIWI), ved å krysse cabernet sauvignon og solaris. Gir dype, mørke viner med faste tanniner, god friskhet og aroma av solbær, plomme og grønn paprika.

menoir

Ungarsk rødvinsdrue med nytt navn. Het tidligere kékmedoc (medoc noir), men byttet navn da Ungarn ble medlem av EU. Gir fruktige og aromatiske rødviner som lukter av muscat.

sauvignon kretos

Italiensk hvitvinsdrue utviklet i 2003 som en sopp- og frostresistent hybrid (PIWI) av sauvignon blanc og kozma 20-3. Den gir friske og aromatiske viner med tydelig preg av stikkelsbær, sitrus, grønne urter og pasjonsfrukt.

pinot noir prècoce

Mutasjon av pinot noir som modner tidligere. Populær i England og Tyskland hvor den går under navnet frühburgunder. Har mindre bær, tettere klaser, lavere avling og modner 2 uker tidligere enn pinot noir.

auxerrois noir

rossese

Italiensk rødvinsdrue som nesten bare dyrkes i Liguria. I virkelig god rossese finner vi et svært fokusert og nyansert aromabilde med topptoner av blomster og balsam, litt grønne urter sammen med en kjerne av røde bær, ofte med et streif av pepper.

grenache gris

En rosa-grå mutasjon av den blå grenache noir og dyrkes i begrenset omfang i Sør-Frankrike, spiller gjerne hovedrollen i Roussillon. Som regel plantet i vinmarker sammen med andre grenache-varianter og blandes ofte inn i andre viner.

brun argenté

Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i blant annet Châteauneuf-du-Pape og Côte du Rhône. Ligner syrah med mye tannin og pepperaroma.

roupeiro

En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.

cortese

Italiensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte og Veneto. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av cortese.

muscadelle

Fransk hvitvinsdrue som kan gi tørre, men som oftest søte viner fra for eksempel monbazillac. Står også bak topaque, en svært søt australsk, fatlagret sterkvin.

gamaret

Sveitsisk rødvinsdrue, krysning av gamay og reichensteiner. Den gir faste, strukturerte viner med mye farge og aroma av møreke bær og krydder. Blir vanligvis brukt i blandinger.

Vin fra Côte Chalonnaise

• Frankrike

muscadet sur lie

Muscadet-vin som ligger 7-14 måneder i kontakt med bunnfallet (berme) som oppstår under gjæringen. Slik får vinen mer kompleks lukt og smak og en fyldigere munnfølelse. Vinen blir gjerne oppbevart i brede, flate sementtanker.

arinarnoa

Krysning mellom tannat og cabernet sauvignon, utviklet av Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt INRA i 1956. Knopper sent, noe som gir beskyttelse mot vårfrost. Motstandsdyktig mot gråråte og kan gi strukturerte, tanninrike viner med god friskhet.

mondeuse

Fransk rødvinsdrue, vanlig i Savoie i Øst-Frankrike. Er i slektskap med syrah, og har aromaer som kan minne om sin mer kjente slektning. Vinene har høy syre, fast og saftig munnfølelse, dyp farge og et godt lagringspotensiale

counoise

Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i Côte du Rhône, både rød og rosé. Gir aromatiske (krydder, urter, markjordbær), lyse, viner med god friskhet.

cygne blanc

Svært sjelden hvitvinsdrue fra Australia. Den oppsto som en naturlig mutasjon av en cabernet sauvignon-plante i en hage i Vest-Australia i 1989. Gir viner med god fylde, moderat friskhet og smak av rose, krydder og eple, kan ligne sémillon/marsanne.

arrufiac

Gammel hvitvinsdrue fra Sørvest-Frankrike, mest kjent fra Pacherenc du Vic-Bilh. Den gir strukturerte viner med høy syre og aromaer av eksotisk frukt, tørket aprikos og blomst. Den blandes ofte med gros manseng og petit manseng.

baco blanc

Hybriddrue som er krysning av folle blanche og noah. En av få hybriddruer som er tillatt i en fransk appellasjon (AOC) – appellasjonen er Armagnac, hvor druen brukes til å lage druebrennevin. Høy syre og lav potensiell alkohol gjør den egnet til de

callet

Spansk rødvinsdrue som er unik for øya Mallorca. Den brukes vanligvis som blandingsdrue i lokal rosévin og nylig også til lyse, fruktige og friske rødviner preget av syrlige røde bær, urter og tydelig mineralitet.

béclan

Fransk rødvinsdrue som er nær utrydningstruet og dyrket på mindre enn 1 ha i regionen Jura (hvor den gå under navnet petite béclan). Gir saftige, lyse rødviner med lav alkohol og brukes hovedsakelig i blandinger med andre lokale druer.

garrigue

Fransk uttrykk om aroma i vin knyttet til svale middelhavsurter som rosmarin, salvie, timian og laurbærblad.