Søkeresultat «lindeiros»
- Drueleksikon
roupeiro
En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.
- Drueleksikon
côdega do Larinho
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.
- Drueleksikon
loureiro
Portugisisk hvitvinsdrue som er viktig i vinho verde. Gir friske, urteaktige og lette hvitviner. Vinene har ofte en litt oljet tekstur, men mer enn nok friskhet til at dette ikke blir tungt. Aromaene går i retning av blomst, litchi og urt.
- Drueleksikon
alvarinho
Portugisisk hvitvinsdrue, samme som albariñoi Spania. Viktigste drue i Vinho Verde, hvor den av og til blandes med loureiro.
- Drueleksikon
limnio
Gammel gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra øya Lemnos, men som i dag dyrkes mest på fastlandet. Gir lyse delikate rødviner med middels tannin, rødbørsfrukt, aromatiske urter og blomsteraktige topptoner.
- Drueleksikon
limniona
Gresk rødvinsdrue, må ikke forveksles med limnio. Har vært nær utryddet, men ser ny renessanse. Gir saftige nyanserte rødviner med jordbær, bringebær og topptoner av blomst, krydder og pepper. Tydelig men finkornet tannin, godt lagringspotensiale.
- Drueleksikon
listrão
- Drueleksikon
manteúdo branco
Portugisisk hvitvinsdrue, krysning av arinto og síria, dyrket i Alentejo og Algarve. Gir viner med god friskhet og florale, sitrusaktige aromaer.
- Vinmonopolets ordliste
lieu-dit
Lieux-dits (flertall) er et fransk uttrykk og betyr direkte oversatt "nevnt sted" eller "navngitt sted". Benyttes gjerne om vinmarker med svært gode egenskaper, men som ikke har premier cru eller grand cru status.
- Drueleksikon
liatiko
Gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra feriefavoritten Kreta. Druetypen har lite fargestoff, men ganske mye tannin. Aromaen kan ha noe blomsteraktige topptoner, i tillegg til fruktighet som minner om mørkere bær og noe dypere krydderaktig.
- Drueleksikon
liliorila
Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.
- Drueleksikon
trincadeira
Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Gir kraftige, mørke viner med mye moden mørk fruktighet og krydder med myk tannin. En del viner har også fatpreg. Blir god i de varme delene av Alentejo, Douro og Dão.
- Drueleksikon
verdelho
Hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, men mest assosiert med øya Madeira og kompleks oksidativ sterkvin. Gir også saftige, friske og mineralske hvitviner på Madeira, Azorene og fastlandet i Portugal.
- Drueleksikon
alvarelhao
Portugisisk drue særlig dyrket i Douro, Vinho Verde og i spanske Galicia. Brukes ofte som blandingspartner med touriga nacional, både i rødvin og portvin. I Ribeira Sacra og Monterrei lages den også som endruevin, under navnene brancellao.
- Drueleksikon
leányka
Ungarsk hvitvinsdrue som produserer både tørre og søte «late-harvest»-viner. Likevel er den oftest å se i blandinger fra Eger, som Egri Csillag. Navnet betyr "liten pike".
- Drueleksikon
chinuri
Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med vegetale aromaer, urter og pære. Benyttes hovedsakelig til musserende vin.
- Drueleksikon
pedro giménes (jiménes)
Argentinas mest plantede grønne druetype. Gir enkle bordviner. Er en criolla-drue, som betyr at den er krysning mellom europeiske vitis vinifera-druer og Sør-Amerikanske druetyper. Må ikke forveksles med sherrydruen pedro ximenes.
- Drueleksikon
alfrocheiro
Portugisisk rødvinsdrue. Gir viner med mye smak av bjørnebær og jordbær, god friskhet og god tannin. Genetiske likheter med trosseau (bastardo i Portugal). Et synonym for alfrochiero er bastardo negro, noe som gjør at disse ofte forveksles.
- Drueleksikon
viosinho
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir aromatiske og friske viner av høy kvalitet med godt lagringspotensiale. Blir også kalt "Portugals sauvignon blanc". Blandes ofte med andre druetyper. Brukes også i hvit portvin.
- Vin fra Frankrike
Vin fra Languedoc-Roussillon
- Frankrike
- Vin fra Frankrike
Vin fra Loire
- Frankrike
- Vinmonopolets ordliste
phylloxera
Vinlusen (Daktulosphaira vitifoliae) som slo til for fullt i Europa på slutten av 1800-tallet, hvor de fleste vinmarker ble lagt døde. Løsningen ble å pode europeiske druesorter på disse resistente amerikanske vinstokker.
- Vinmonopolets ordliste
norisoprenoider
Lukten av jordbær, bringebær eller delikat nyperose du kjenner i vin basert på nebbiolo eller pinot noir stammer fra norisoprenoider. Dette er karotenoider som sitter i skallet på druen og er vindruens egen solkrem. Utvikles når druen modnes.
- Drueleksikon
donauveltliner
Hvitvinsdrue som er en krysning av grüner veltliner og hybriddruen seyval blanc. Dette er en såkalt PiWi-drue som er dyrket fram for å være spesielt motstandsdyktig mot soppsykdommer. Kan minne om grüner veltliner på smak.
- Vinmonopolets ordliste
amfora
Tradisjonell leirkrukke for både fermentering og lagring av vin – kan graves ned under lagringen. Kalles tinaja i Spania og kvevri eller qvevri i Georgia.
- Vinmonopolets ordliste
millerandage
Fransk uttrykk for dårlig utvikling av vindruer etter blomstring, og som gir lav avkastning. Drueklasen inneholder en stor andel druer som varierer mye i størrelse, som ikke modner og ikke har frø.
- Artikler
Vinlover: lovbestemt kvalitet
- Produksjonsmetoder
- Vin
- Frankrike
- Tyskland
- Spania
- Drueleksikon
castelão
Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.
- Drueleksikon
cornalin
Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.
- Årganger
Loire, årgang 2014
- Frankrike
- Drueleksikon
airén
Spansk nøytral hvitvinsdrue og en av verdens mest dyrkede vindruer. Gir relativt enkle hvitviner fra la Mancha. Mye vin går til brandyproduksjon.
- Drueleksikon
lagrein
Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.
- Drueleksikon
encruzado
Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.
- Vinmonopolets ordliste
garrafeira
Årgangsbetegnelse av portugisiske viner i klassifiseringen DOC, DOP eller PGI. Rødvin skal lagres minst 30 måneder, hvor minst ett år på flaske.
- Drueleksikon
arinto
Portugisisk hvitvinsdrue fra nord for Lisboa. Gir livlige, litt aromatiske, tørre og friske viner. Brukes også i vinho verde nord i Portugal.
- Årganger
Loire, årgang 2015
- Frankrike
- Drueleksikon
hondarrabi zuri
Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.
- Vinmonopolets ordliste
slørvin
Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).
- Vin fra Portugal
Vin frå Douro
- Portugal
- Artikler
Vinmonopolets mocktailer
- Alkoholfritt
- Drinker og aperitiff
- Vinmonopolets ordliste
vinranke
Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.
- Drueleksikon
pedernã
- Vinmonopolets ordliste
Steinfeder
Kvalitetsbetegnelse i vinloven i Wachau i Østerrike. De letteste og slankeste vinene med et maksimalt alkoholinnhold på 11,5 %. Stilen er preget av tørre, friske og livlige viner, som i hovedsak er laget for å drikkes mens de er unge.
- Drueleksikon
kerner
Tysk hvitvinsdrue som er kryssning av riesling og den blå schiava grossa / trollinger. Minner gjerne om blomsterpreget riesling, men er litt mindre frisk, aromabildet ligner mer på sylvaner og grüner veltliner.
- Drueleksikon
albillo
Spansk hvitvinsdrue, som finnes i ulike varianter. Gir fyldige og rike, men tørre hvitviner som kan minne om hvit burgunder med et hint av honning.
- Vinland og -områder
Vin fra Portugal
- Portugal
- Drueleksikon
treixadura
Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.
- Drueleksikon
corinto nero
Italiens rødvinsdrue hovedsakelig dyrket på de Lipariske øyer utenfor Sicilia. Gir saftige, fruktige viner med smak av mørke bær, plomme og krydder. Moderat tannin og friskhet, brukes ofte i blandinger med andre lokale druetyper.
- Drueleksikon
sercialinho
Portugisisk hvitvinsdrue, som er krysning mellom vital og alvarinho. Sjelden og hovedsakelig brukt i blandinger hvor den bidrar med friskhet. Endrueviner har tydelig aroma av sitrus, grønne epler med hint av honning og voks.
- Drueleksikon
mandilaria
Gresk rødvinsdrue. Gir Kretas beste rødviner med dyp mørk farge og heftig tanninstruktur. Blandes derfor ofte med kotsifali på Kreta og mavrotragano på Santorini (hvor den også brukes til søt rød vinsanto). Dyrkes også på Paros og Rhodos.
- Drueleksikon
caíño tinto
Spansk rødvinsdrue som dyrkes i Galicia (Rías Baixas og Ribeiro ), men også i Portugals Vinho Verde. Tykt skall gir mye tannin og farge. Aromatiske viner med høy syre.
- Drueleksikon
welschriesling
Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre
- Vin fra Spania
Vin fra Galicia
- Spania
- Drikke til mat
Drikke til lutefisk
- Hovedrett
- Sjømat
- Jul og nyttår
- Norsk
- Oppskrifter
Laab moo - svinekjøtt med chili og mynte
- Hovedrett
- Kjøtt
- Asiatisk
- Drueleksikon
tinta pinheira
- Drueleksikon
criolla grande
Den tredje mest plantede druen i Argentina, hvor den brukes til rosé- og rødvin. Får store rosa druer som stort sett brukes til rimelig bordvin. Criolla-druer er europeiske vitis vinifera-druer krysset med Sør-Amerikanske druetyper.
- Drueleksikon
godello
Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania. Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".
- Vinmonopolets ordliste
fino
Sherrystil som har blitt forsterket til 15,5 % og lagret på fat under flor. Er lys, lett og tørr sterkvin som smaker av salte mandler, grønt eple, grønne oliven og rå sjampinjong.
- Vinland og -områder
Vin fra Tyskland
- Tyskland
- Vin fra Portugal
Vin fra Colares
- Portugal
- Vin fra Tyskland
Vin fra Mosel
- Frankrike
- Drueleksikon
vidiano
Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir friske viner til tross for varmt klima, aroma av lime, gul steinfrukt og urter. Stilmessig lages de med og uten fatpreg
- Drueleksikon
tinta cão
Portugisisk rødvinsdrue, regnet blant de fem beste portvinsdruene. Rødvinene er ofte blandinger med andre portvinsdruer og kan bli svært gode og ganske friske med blomster- og rødbærspreg, Tinto cão betyr forresten rød hund, hvis etymologi er ukjent.
- Drueleksikon
mencía
Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.
- Artikler
Verdt å vite om helklasefermentering
- Produksjonsmetoder
- Rødvin
- Oppskrifter
Lammelår med rotgrønnsaker og sjysaus
- Kjøtt
- Hovedrett
- Norsk
- Påske
- Oppskrifter
Ølbreserte lammeskanker
- Kjøtt
- Hovedrett
- Gryter
- Vinland og -områder
Vin fra Hellas
- Hellas
- Vinmonopolets ordliste
petroleumsaroma
Skyldes et stoff som heter TDN (1,1,6,-trimethyl-1,2-dihydronapthalene) som på en måte er druens egen solkrem. Vanligst i druen riesling. Varme årganger, høy modning, soleksponering og vannstress er viktige faktorer.
- Drueleksikon
fernão pires
Portugisisk hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, spesielt i Tejo og Bairrada. Gir aromatiske viner med preg av tropisk frukt, urt og blomst.
- Vinmonopolets ordliste
crianza
Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 2 års lagring, hvor minst 1 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Lavere nivå enn reserva og gran reserva.
- Artikler
Hva er slørvin og florvin?
- Produksjonsmetoder
- Sterkvin
- Hvitvin
- Drueleksikon
tinta bastardinha
- Anstendige arbeidsforhold
Libanon: rapport om arbeidsvilkår
- Vinland og -områder
Vin fra Libanon
- Libanon
- Anstendige arbeidsforhold
Frankrike: bruk av sesongarbeidere
- Drueleksikon
aladasturi
Gammel georgisk rødvinsdrue fra landsbyen Aladast i Guria. Gir nyanserte, lyse og aromatiske viner med topptoner av blomst og aromaer av rips, kirsebær, pepper og anis.
- Vinland og -områder
Vin fra Luxemburg
- Luxemburg
- Drueleksikon
goruli mtsvane
Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med aroma av lime, blomst og honning. Benyttes i musserende vin sammen med chinuri. Chinuri og goruli mtsvane blandes også inn i rødvinen khidistauri.
- Vinland og -områder
Vin fra Argentina
- Argentina
- Vinmonopolets ordliste
vinfeil
Smaker eller lukter det vondt av vinen? Noen ganger kan det oppstå feil i vin som skyldes bakterier, gjær eller fenoler som på virker drue, most eller ferdig vin. Korkfeil, oksidasjon, musearoma, reduktivitet og volatile syrer er eksempler på feil.
- Drikke til mat
Drikke til lammelår og lammestek
- Hovedrett
- Kjøtt
- Påske
- Drueleksikon
arinto dos Acores
Portugisisk hvitvinsdrue fra den forblåste øygruppen Azorene. Gir friske, slanke, mineralske og saltaktige hvitviner. Dette er forvirrende nok ikke samme arinto som brukes på fastlandet. DNA-profilering tilsier at verdelho er mulig foreldredrue.
- Vin fra Italia
Vin fra Lombardia
- Italia
- Drueleksikon
tinta bairrada
- Drueleksikon
zierfandler
Østerriksk hvitvinsdrue som stammer fra Thermenregion. Rød drue som gir fruktige, svært friske og aromatiske hvitviner med aromaer av fersken, honning, appelsin og krydder. Strukturelt kan den minne om riesling, men med en annen type fruktighet.
- Drueleksikon
sousão
Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Drueskallet har svært mye pigment som gir skikkelig mørke, fyldige og ganske intense viner.
- Vinland og -områder
Vin fra Chile
- Chile
- Drueleksikon
otskhanuri sapere
En av de eldste georgiske rødvinsdruene. Gir friske og faste viner med aromaer av røde og mørke bær (kirsebær, morell, blåbær), plomme, urt og blomst.
- Drueleksikon
albariño
Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av fat. Dyrkes hovedsakelig nordvest i Spania i Rías Baixas og rett over grensen i Portugal under navnet alvarinho.
- Vin fra Bordeaux
Vin fra vestsiden av Bordeaux
- Frankrike
- Drueleksikon
roter veltliner
Østeriksk hvitvinsdrue. Til tross for navnet er den ikke i slekt med grüner veltliner. Kan minne om grüner med pepperaktig smak, men blir ofte fyldigere og får en mandelaktig aroma ved lagring.
- Drueleksikon
hondarrabi beltza
Spansk rødvinsdrue fra Baskerland, det eneste stedet den dyrkes. Gir saftige og friske viner med preg av krekling, bjørnebær, kirsebær, krydder og svale urter. Brukes til å lage txakoli-vin i både rød og rosa (rosado) utgave.
- Drikke til mat
Drikke til løyrom
- Sjømat
- Forrett
- Drueleksikon
listán negro
Dyrkes for det meste på Kanariøyene, mest kjent i Tacoronte-Acentejo DO nordøst på Tenerife. Gir røde viner med moderat tannin og krydret preg med mørke bær. Noen karbonmassererer druene, som gir en stil mer lik beaujolais nouveau-viner.
- Oppskrifter
Kyllingleverterrine
- Forrett
- Kjøtt
- Drueleksikon
dindarella
Lokal rødvinsdrue i Valpolicella. Egner seg til appassimento-viner, altså vin laget på delvis tørkede druer.
- Drueleksikon
rondinella
Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blanding i valpolicella, amarone og bardolino. Gir fruktige viner med moderat snerp. En liten hardhaus som tåler både tørke, kulde, råte og sykdommer. Like fullt tilfører den vinen delikate aromaer av fiol og roser.
- Drueleksikon
listán blanco
Spansk hvitvin- og sherrydrue som trives i vulkansk jord på Kanariøyene og kalkholdig jordsmonn i Jerez (Sherry). På Tenerife gir den mineralske og friske hvitviner med hint av flintrøyk. Går under navnet palomino fino i Jerez.