Søkeresultat «lindeiros»

roupeiro

En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.

côdega do Larinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.

loureiro

Portugisisk hvitvinsdrue som er viktig i vinho verde. Gir friske, urteaktige og lette hvitviner. Vinene har ofte en litt oljet tekstur, men mer enn nok friskhet til at dette ikke blir tungt. Aromaene går i retning av blomst, litchi og urt.

alvarinho

Portugisisk hvitvinsdrue, samme som albariñoi Spania. Viktigste drue i Vinho Verde, hvor den av og til blandes med loureiro.‍​‍​‍‌‍‌​‍‌‍‍‌‌‍‌‌‍‍‌‌‍‍​‍​‍​‍‍​‍​‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍‍‌‌‍​‍​‍​‍​​‍​‍‌‍‍​‌​‍‌‍‌‌‌‍‌‍​‍​‍​‍‍​‍​‍‌‍‍​‌‌​‌‌​‌​​‌​​‍‍​‍​‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍​‍‌‍‌‌‌‌​‌‍​‌​‍‍‌‌‍‌‍‍‌‌‍‍‌‍‌‌‍‌‍‍‌‍‌​​‌‍‌‍​‌‍‌‌‌‌​​‍‍‌‍‍‌‍​‍‌​​‌​‍‌‍‌‍‌​‌‌‌‌‍​‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‍‌‌‍‍‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​​‍‌‍‌‌‌‍‌​‌‍‍‌‌‌​​‍‌‍‌‌‍‌‍‌​‌‍‌‌​‌‌​​‌​‍‌‍‌‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​‌‍​‌‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​​​​​​​​​‌‍​‍​​‍​‌‍‌‌‌‍‌​​‍‌‌‍‌‌‌‍‌​​​‌‌‍‌​​‍‌​‌​​‍‌‌‍‌​​​​​‍‌‌‍​‍​‍‌​​​‌‍‌‌​‍‌​‌​‌‍​‍​​‍‌‍‌‌‌‍‌‌​‍‌‌‍​​‍‌‌‍​‌​​‌​‌‌‍​​‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌‍‌‌​‍‌‍​‌‌​​‌‍‌‌​‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍‍‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‌‍​‍‌‍​‌‌​‌‍‌‌‌‌‌‌‌​‍‌‍​​‌‌‍‍​‌‌​‌‌​‌​​‌​​‍‌‌​​‌​​‌​‍‌‌​​‍‌​‌‍​‍‌‌​​‍‌​‌‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍​‍‌‍‌‌‌‌​‌‍​‌​‍‍‌‌‍‌‍‍‌‌‍‍‌‍‌‌‍‌‍‍‌‍‌​​‌‍‌‍​‌‍‌‌‌‌​​‍‍‌‍‍‌‍​‍‌‌​​‍‌​‌‍‌​​‌​‍‌‍‌‍‌​‌‌‌‌‍​‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​​​​​​​​​‌‍​‍​​‍​‌‍‌‌‌‍‌​​‍‌‌‍‌‌‌‍‌​​​‌‌‍‌​​‍‌​‌​​‍‌‌‍‌​​​​​‍‌‌‍​‍​‍‌​​​‌‍‌‌​‍‌​‌​‌‍​‍​​‍‌‍‌‌‌‍‌‌​‍‌‌‍​​‍‌‌‍​‌​​‌​‌‌‍​​‍‌‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌‍‌‌​‍‌‍​‌‌​​‌‍‌‌​‍‌‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍‍‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‍​‍‌‌

parraleta

Spansk rødvinsdrue som gir aromatiske viner med dyp farge, god friskhet og mye tannin. Den er plantet i mange land og det er registrert hele 61 synonymer. Finnes hovedsakelig i Portugal, Spania og på Korsika, samt små beplantninger i Australia.

limnio

Gammel gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra øya Lemnos, men som i dag dyrkes mest på fastlandet. Gir lyse delikate rødviner med middels tannin, rødbørsfrukt, aromatiske urter og blomsteraktige topptoner.

limniona

Gresk rødvinsdrue, må ikke forveksles med limnio. Har vært nær utryddet, men ser ny renessanse. Gir saftige nyanserte rødviner med jordbær, bringebær og topptoner av blomst, krydder og pepper. Tydelig men finkornet tannin, godt lagringspotensiale.

listrão

prieto picudo

Gammel spansk rødvinsdrue mest plantet i DO León. Brukes til å lage både lyse lette roséviner og dype mørke rødviner. Brukes alene og i blandinger med tempranillo og mencía.

lado

Sjelden spansk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Galicia i det nordvestlige Spania. Gir svært aromatiske og sitruspregede viner med en livlig syre. Brukes oftest i blandinger sammen med treixadura, godello og albariño

Vin fra Portugal

• Portugal

manteúdo branco

Portugisisk hvitvinsdrue, krysning av arinto og síria, dyrket i Alentejo og Algarve. Gir viner med god friskhet og florale, sitrusaktige aromaer.

trincadeira das pratas

Portugisisk hvitvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Alentejo og Tejo, hvor den er blandingsdrue i friske, lette og relativt nøytrale hvitviner.

lieu-dit

Lieux-dits (flertall) er et fransk uttrykk og betyr direkte oversatt "nevnt sted" eller "navngitt sted". Benyttes gjerne om vinmarker med svært gode egenskaper, men som ikke har premier cru eller grand cru status.

liatiko

Gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra feriefavoritten Kreta. Druetypen har lite fargestoff, men ganske mye tannin. Aromaen kan ha noe blomsteraktige topptoner, i tillegg til fruktighet som minner om mørkere bær og noe dypere krydderaktig.

diagalves

Spasnk hvitvins- og spisedrue som i Portugal hovedsakelig dyrkes i Alentejo. Gir relativt nøytrale viner og brukes oftest som blandingsdrue i tradisjonelle amfora-viner (talha). I Spania går den under navnet chelva.

liliorila

Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.

lledoner pelut

En mutasjon av grenache. Også kjent som garnacha peluda eller «hårete grenache». Undersiden av bladene er dekket av små, dunete hår. Dyrkes primært i Languedoc-Roussillon i Frankrike og Catalonia i Spania. Gir saftige, fruktige viner med dyp farge.

trincadeira

Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Gir kraftige, mørke viner med mye moden mørk fruktighet og krydder med myk tannin. En del viner har også fatpreg. Blir god i de varme delene av Alentejo, Douro og Dão.

verdelho

Hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, men mest assosiert med øya Madeira og kompleks oksidativ sterkvin. Gir også saftige, friske og mineralske hvitviner på Madeira, Azorene og fastlandet i Portugal.

padeiro

Rødvinsdrue fra Vinho Verde i Portugal. Den gir lette, friske og saftige rødviner og livlige roséviner med moderat alkohol, høy friskhet og preg av røde bær og urter.

Vin fra Languedoc-Roussillon

• Frankrike

dinka (kövidinka)

Hvitvinsdrue spesielt utbredt i Ungarn og Serbia. Den gir lette, enkle og friske hvitviner med moderat alkohol og smak av sitrus, eple og grønne urter. Var veldig populær etter phylloxera, men har de siste tiårene blitt erstattet av andre druesorter.

leányka

Ungarsk hvitvinsdrue som produserer både tørre og søte «late-harvest»-viner. Likevel er den oftest å se i blandinger fra Eger, som Egri Csillag. Navnet betyr "liten pike".

chinuri

Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med vegetale aromaer, urter og pære. Benyttes hovedsakelig til musserende vin.

pedro giménes (jiménes)

Argentinas mest plantede grønne druetype. Gir enkle bordviner. Er en criolla-drue, som betyr at den er krysning mellom europeiske vitis vinifera-druer og Sør-Amerikanske druetyper. Må ikke forveksles med sherrydruen pedro ximenes.

viosinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir aromatiske og friske viner av høy kvalitet med godt lagringspotensiale. Blir også kalt "Portugals sauvignon blanc". Blandes ofte med andre druetyper. Brukes også i hvit portvin.

Libanon: rapport om arbeidsvilkår

alfrocheiro preto

Portugisisk rødvinsdrue. Gir viner med mye smak av bjørnebær og jordbær, god friskhet og god tannin. Genetiske likheter med trosseau (bastardo i Portugal). Et synonym for alfrochiero er bastardo negro, noe som gjør at disse ofte forveksles.

phylloxera

Vinlusen (Daktulosphaira vitifoliae) som slo til for fullt i Europa på slutten av 1800-tallet, hvor de fleste vinmarker ble lagt døde. Løsningen ble å pode europeiske druesorter på disse resistente amerikanske vinstokker.

Vin fra Loire

• Frankrike

Vinlover: lovbestemt kvalitet

• Produksjonsmetoder
• Vin
• Frankrike
• Tyskland
• Spania

norisoprenoider

Lukten av jordbær, bringebær eller delikat nyperose du kjenner i vin basert på nebbiolo eller pinot noir stammer fra norisoprenoider. Dette er karotenoider som sitter i skallet på druen og er vindruens egen solkrem. Utvikles når druen modnes.

donauveltliner

Hvitvinsdrue som er en krysning av grüner veltliner og hybriddruen seyval blanc. Dette er en såkalt PiWi-drue som er dyrket fram for å være spesielt motstandsdyktig mot soppsykdommer. Kan minne om grüner veltliner på smak.

amfora

Tradisjonell leirkrukke for både fermentering og lagring av vin – kan graves ned under lagringen. Kalles tinaja i Spania og kvevri eller qvevri i Georgia.

caíño longo

Sjelden, stedegen rødvinsdrue fra Galicia i Spania. Den har høy syre og faste tanniner og brukes vanligvis i blandinger hvor den tilfører vinene intensitet og aromatisk kompleksitet.

millerandage

Fransk uttrykk for dårlig utvikling av vindruer etter blomstring, og som gir lav avkastning. Drueklasen inneholder en stor andel druer som varierer mye i størrelse, som ikke modner og ikke har frø.

Vin fra Hellas

• Hellas

castelão

Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.

cornalin

Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.

airén

Spansk nøytral hvitvinsdrue og en av verdens mest dyrkede vindruer. Gir relativt enkle hvitviner fra la Mancha. Mye vin går til brandyproduksjon.

espadeiro

Rødvinsdrue som trives i kjølig, fuktig kystklima i Galicia i Spania og Nord-Portugal. Brukes primært til friske, lyse roséviner med relativt lav alkohol.

lagrein

Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.

encruzado

Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.

garrafeira

Årgangsbetegnelse av portugisiske viner i klassifiseringen DOC, DOP eller PGI. Rødvin skal lagres minst 30 måneder, hvor minst ett år på flaske.

Loire, årgang 2014

• Frankrike

lagewein

Kvalitetsnivå på qualitätswein i den tyske vinloven. Lagewein lages av druer som kommer fra en enkelt vinmark og det er strenge krav til avkastning, manuell innhøsting og alkoholnivå.

arinto

Portugisisk hvitvinsdrue fra nord for Lisboa. Gir livlige, litt aromatiske, tørre og friske viner. Brukes også i vinho verde nord i Portugal.

hondarrabi zuri

Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.

slørvin

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

borrado das moscas

vinranke

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

pedernã

Vin frå Douro

• Portugal

Steinfeder

Kvalitetsbetegnelse i vinloven i Wachau i Østerrike. De letteste og slankeste vinene med et maksimalt alkoholinnhold på 11,5 %. Stilen er preget av tørre, friske og livlige viner, som i hovedsak er laget for å drikkes mens de er unge.

Vin fra Colares

• Portugal

albillo real

Spansk hvitvinsdrue, som finnes i ulike varianter. Gir fyldige og rike, men tørre hvitviner som kan minne om hvit burgunder med et hint av honning. Plantet primært i Ribera del Duero, Madrid, Ávila og Galicia.

Loire, årgang 2015

• Frankrike

kerner

Tysk hvitvinsdrue som er kryssning av riesling og den blå schiava grossa / trollinger. Minner gjerne om blomsterpreget riesling, men er litt mindre frisk, aromabildet ligner mer på sylvaner og grüner veltliner.

frühroter veltliner

Østeriksk hvitvinsdrue med rosa skall, krysning av roter veltliner og sylvaner. Gir friske, lette og krydrete hvitviner. Dyrkes primært i Niederösterreich.

treixadura

Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.

corinto nero

Italiens rødvinsdrue hovedsakelig dyrket på de Lipariske øyer utenfor Sicilia. Gir saftige, fruktige viner med smak av mørke bær, plomme og krydder. Moderat tannin og friskhet, brukes ofte i blandinger med andre lokale druetyper.

sercialinho

Portugisisk hvitvinsdrue, som er krysning mellom vital og alvarinho. Sjelden og hovedsakelig brukt i blandinger hvor den bidrar med friskhet. Endrueviner har tydelig aroma av sitrus, grønne epler med hint av honning og voks.

mandilaria

Gresk rødvinsdrue. Gir Kretas beste rødviner med dyp mørk farge og heftig tanninstruktur. Blandes derfor ofte med kotsifali på Kreta og mavrotragano på Santorini (hvor den også brukes til søt rød vinsanto). Dyrkes også på Paros og Rhodos.

debina

Albansk/gresk druetype som dyrkes nesten utelukkende i den kjølige, høytliggende Zitsa-regionen i Hellas og Përmet-regionen i Albania. Gir friske hvitviner og musserende viner med aroma av grønt eple, pære og fersken.

caíño tinto

Spansk rødvinsdrue som dyrkes i Galicia (Rías Baixas og Ribeiro ), men også i Portugals Vinho Verde. Tykt skall gir mye tannin og farge. Aromatiske viner med høy syre.

welschriesling

Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre

Vin fra Luxemburg

• Luxemburg

Vin fra Libanon

• Libanon

Laab moo - svinekjøtt med chili og mynte

• Hovedrett
• Kjøtt
• Asiatisk

tinta pinheira

Drikke til lutefisk

• Hovedrett
• Sjømat
• Jul og nyttår
• Norsk

donzelinho branco

Portugisisk hvitvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Douro-dalen. Den har tradisjonelt vært en blandingsdrue i hvit portvin. Tøre hvitviner på druen er slanke, friske, aromatiske og karakteristisk aroma av lavendel.

criolla grande

Den tredje mest plantede druen i Argentina, hvor den brukes til rosé- og rødvin. Får store rosa druer som stort sett brukes til rimelig bordvin. Criolla-druer er europeiske vitis vinifera-druer krysset med Sør-Amerikanske druetyper.

godello

Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania. Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".

fino

Sherrystil som har blitt forsterket til 15,5 % og lagret på fat under flor. Er lys, lett og tørr sterkvin som smaker av salte mandler, grønt eple, grønne oliven og rå sjampinjong.

camarauou noir

Opprinnelig sørvest-fransk rødvinsdrue, og finnes kun i noen få vinmarker i Jurancon. Er nå mest utbredt i Galicia i Spania under synonymet caíño redondo. Gir aromatiske viner med markant, høy syre og preg av syrlige røde bær, urter og balsam.

léon millot

Fransk rødvinsdrue utviklet som en sopp- og frostresistent hybrid (PIWI) i Alsace. Krysning av millardet et de grasset 101-14 og goldriesling. Dyrkes primært i kjølig klima i USA, Canada og Skandinavia.

vidiano

Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir friske viner til tross for varmt klima, aroma av lime, gul steinfrukt og urter. Stilmessig lages de med og uten fatpreg

mencía

Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.

Lammelår med rotgrønnsaker og sjysaus

• Kjøtt
• Hovedrett
• Norsk
• Påske

Ølbreserte lammeskanker

• Kjøtt
• Hovedrett
• Gryter

petroleumsaroma

Skyldes et stoff som heter TDN (1,1,6,-trimethyl-1,2-dihydronapthalene) som på en måte er druens egen solkrem. Vanligst i druen riesling. Varme årganger, høy modning, soleksponering og vannstress er viktige faktorer.

fernão pires

Portugisisk hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, spesielt i Tejo og Bairrada. Gir aromatiske viner med preg av tropisk frukt, urt og blomst.

crianza

Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 2 års lagring, hvor minst 1 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Lavere nivå enn reserva og gran reserva.

tinta bastardinha

preto martinho

Sjelden portugisisk rødvinsdrue. Hovedsakelig dyrket i regionene Lisboa og Ribatejo, og brukes ofte til å tilføre friskhet og fruktighet i røde blandingsviner.

bouvier

Hvitvinsdrue som dyrkes i Sentral-Europa, spesielt i Østerrike og Slovenia. brukes hovedsakelig til å lage en perlende og alkoholsvak, søt vin kjent som «sturm». Den har lavt syrenivå og blandes ofte sammen med welschriesling i tørre hvitviner.

saborinho

Vin fra vestsiden av Bordeaux

• Frankrike

oeillade noire

Gammel rødvinsdrue fra Provence i Frankrike. Den produserer lette, saftige og fruktige viner med relativt lavt alkoholnivå tross varmere klima. Svært produktiv og må holdes nede med kraftig beskjæring.

aladasturi

Gammel georgisk rødvinsdrue fra landsbyen Aladast i Guria. Gir nyanserte, lyse og aromatiske viner med topptoner av blomst og aromaer av rips, kirsebær, pepper og anis.

goruli mtsvane

Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med aroma av lime, blomst og honning. Benyttes i musserende vin sammen med chinuri. Chinuri og goruli mtsvane blandes også inn i rødvinen khidistauri.

tinta caiada

vinfeil

Smaker eller lukter det vondt av vinen? Noen ganger kan det oppstå feil i vin som skyldes bakterier, gjær eller fenoler som på virker drue, most eller ferdig vin. Korkfeil, oksidasjon, musearoma, reduktivitet og volatile syrer er eksempler på feil.

Hva er slørvin og florvin?

• Produksjonsmetoder
• Sterkvin
• Hvitvin

ortrugo

Italiensk hvitvinsdrue fra Piacenza i Emilia-Romagna. Gir friske og aromatiske hvitviner og perlende viner med aroma av syrlige grønne epler, fersken og hvite blomster

Verdt å vite om helklasefermentering

• Produksjonsmetoder
• Rødvin

Drikke til lammelår og lammestek

• Hovedrett
• Kjøtt
• Påske

arinto dos Acores

Portugisisk hvitvinsdrue fra den forblåste øygruppen Azorene. Gir friske, slanke, mineralske og saltaktige hvitviner. Dette er forvirrende nok ikke samme arinto som brukes på fastlandet. DNA-profilering tilsier at verdelho er mulig foreldredrue.