Søkeresultat «lindeiros»

roupeiro

En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.

côdega do Larinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.

loureiro

Portugisisk hvitvinsdrue som er viktig i vinho verde. Gir friske, urteaktige og lette hvitviner. Vinene har ofte en litt oljet tekstur, men mer enn nok friskhet til at dette ikke blir tungt. Aromaene går i retning av blomst, litchi og urt.

alvarinho

Portugisisk hvitvinsdrue, samme som albariñoi Spania. Viktigste drue i Vinho Verde, hvor den av og til blandes med loureiro.‍​‍​‍‌‍‌​‍‌‍‍‌‌‍‌‌‍‍‌‌‍‍​‍​‍​‍‍​‍​‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍‍‌‌‍​‍​‍​‍​​‍​‍‌‍‍​‌​‍‌‍‌‌‌‍‌‍​‍​‍​‍‍​‍​‍‌‍‍​‌‌​‌‌​‌​​‌​​‍‍​‍​‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍​‍‌‍‌‌‌‌​‌‍​‌​‍‍‌‌‍‌‍‍‌‌‍‍‌‍‌‌‍‌‍‍‌‍‌​​‌‍‌‍​‌‍‌‌‌‌​​‍‍‌‍‍‌‍​‍‌​​‌​‍‌‍‌‍‌​‌‌‌‌‍​‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‍‌‌‍‍‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​​‍‌‍‌‌‌‍‌​‌‍‍‌‌‌​​‍‌‍‌‌‍‌‍‌​‌‍‌‌​‌‌​​‌​‍‌‍‌‌‌​‌‍‌‌‌‍‍‌‌​‌‍​‌‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​​​​​​​​​‌‍​‍​​‍​‌‍‌‌‌‍‌​​‍‌‌‍‌‌‌‍‌​​​‌‌‍‌​​‍‌​‌​​‍‌‌‍‌​​​​​‍‌‌‍​‍​‍‌​​​‌‍‌‌​‍‌​‌​‌‍​‍​​‍‌‍‌‌‌‍‌‌​‍‌‌‍​​‍‌‌‍​‌​​‌​‌‌‍​​‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌‍‌‌​‍‌‍​‌‌​​‌‍‌‌​‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍‍‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‌‍​‍‌‍​‌‌​‌‍‌‌‌‌‌‌‌​‍‌‍​​‌‌‍‍​‌‌​‌‌​‌​​‌​​‍‌‌​​‌​​‌​‍‌‌​​‍‌​‌‍​‍‌‌​​‍‌​‌‍‌​‌‍​‌‌‍‍‌‍‍‌‌‌​‌‍‌​‍‍‌‍​‍‌‍‌‌‌‌​‌‍​‌​‍‍‌‌‍‌‍‍‌‌‍‍‌‍‌‌‍‌‍‍‌‍‌​​‌‍‌‍​‌‍‌‌‌‌​​‍‍‌‍‍‌‍​‍‌‌​​‍‌​‌‍‌​​‌​‍‌‍‌‍‌​‌‌‌‌‍​‌‌​‌‍‍‌‌‍‌‍‍​‍‌‍‌‍‍‌‌‍‌​​‌​​​​​​​​​‌‍​‍​​‍​‌‍‌‌‌‍‌​​‍‌‌‍‌‌‌‍‌​​​‌‌‍‌​​‍‌​‌​​‍‌‌‍‌​​​​​‍‌‌‍​‍​‍‌​​​‌‍‌‌​‍‌​‌​‌‍​‍​​‍‌‍‌‌‌‍‌‌​‍‌‌‍​​‍‌‌‍​‌​​‌​‌‌‍​​‍‌‍‌‌​‌‍‌‌​​‌‍‌‌​‌‌‍‌‌​‍‌‍​‌‌​​‌‍‌‌​‍‌‍‌​​‌‍​‌‌‌​‌‍‍​​‌‌‍‍‌‍​‌‌‍‌‌‍‌‌​‍​‍‌‌

limnio

Gammel gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra øya Lemnos, men som i dag dyrkes mest på fastlandet. Gir lyse delikate rødviner med middels tannin, rødbørsfrukt, aromatiske urter og blomsteraktige topptoner.

limniona

Gresk rødvinsdrue, må ikke forveksles med limnio. Har vært nær utryddet, men ser ny renessanse. Gir saftige nyanserte rødviner med jordbær, bringebær og topptoner av blomst, krydder og pepper. Tydelig men finkornet tannin, godt lagringspotensiale.

listrão

manteúdo branco

Portugisisk hvitvinsdrue, krysning av arinto og síria, dyrket i Alentejo og Algarve. Gir viner med god friskhet og florale, sitrusaktige aromaer.

lieu-dit

Lieux-dits (flertall) er et fransk uttrykk og betyr direkte oversatt "nevnt sted" eller "navngitt sted". Benyttes gjerne om vinmarker med svært gode egenskaper, men som ikke har premier cru eller grand cru status.

liatiko

Gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra feriefavoritten Kreta. Druetypen har lite fargestoff, men ganske mye tannin. Aromaen kan ha noe blomsteraktige topptoner, i tillegg til fruktighet som minner om mørkere bær og noe dypere krydderaktig.

liliorila

Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.

trincadeira

Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Gir kraftige, mørke viner med mye moden mørk fruktighet og krydder med myk tannin. En del viner har også fatpreg. Blir god i de varme delene av Alentejo, Douro og Dão.

verdelho

Hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, men mest assosiert med øya Madeira og kompleks oksidativ sterkvin. Gir også saftige, friske og mineralske hvitviner på Madeira, Azorene og fastlandet i Portugal.

alvarelhao

Portugisisk drue særlig dyrket i Douro, Vinho Verde og i spanske Galicia. Brukes ofte som blandingspartner med touriga nacional, både i rødvin og portvin. I Ribeira Sacra og Monterrei lages den også som endruevin, under navnene brancellao.

leányka

Ungarsk hvitvinsdrue som produserer både tørre og søte «late-harvest»-viner. Likevel er den oftest å se i blandinger fra Eger, som Egri Csillag. Navnet betyr "liten pike".

chinuri

Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med vegetale aromaer, urter og pære. Benyttes hovedsakelig til musserende vin.

pedro giménes (jiménes)

Argentinas mest plantede grønne druetype. Gir enkle bordviner. Er en criolla-drue, som betyr at den er krysning mellom europeiske vitis vinifera-druer og Sør-Amerikanske druetyper. Må ikke forveksles med sherrydruen pedro ximenes.

alfrocheiro

Portugisisk rødvinsdrue. Gir viner med mye smak av bjørnebær og jordbær, god friskhet og god tannin. Genetiske likheter med trosseau (bastardo i Portugal). Et synonym for alfrochiero er bastardo negro, noe som gjør at disse ofte forveksles.

viosinho

Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir aromatiske og friske viner av høy kvalitet med godt lagringspotensiale. Blir også kalt "Portugals sauvignon blanc". Blandes ofte med andre druetyper. Brukes også i hvit portvin.

Vin fra Languedoc-Roussillon

• Frankrike

Vin fra Loire

• Frankrike

phylloxera

Vinlusen (Daktulosphaira vitifoliae) som slo til for fullt i Europa på slutten av 1800-tallet, hvor de fleste vinmarker ble lagt døde. Løsningen ble å pode europeiske druesorter på disse resistente amerikanske vinstokker.

norisoprenoider

Lukten av jordbær, bringebær eller delikat nyperose du kjenner i vin basert på nebbiolo eller pinot noir stammer fra norisoprenoider. Dette er karotenoider som sitter i skallet på druen og er vindruens egen solkrem. Utvikles når druen modnes.

donauveltliner

Hvitvinsdrue som er en krysning av grüner veltliner og hybriddruen seyval blanc. Dette er en såkalt PiWi-drue som er dyrket fram for å være spesielt motstandsdyktig mot soppsykdommer. Kan minne om grüner veltliner på smak.

amfora

Tradisjonell leirkrukke for både fermentering og lagring av vin – kan graves ned under lagringen. Kalles tinaja i Spania og kvevri eller qvevri i Georgia.

millerandage

Fransk uttrykk for dårlig utvikling av vindruer etter blomstring, og som gir lav avkastning. Drueklasen inneholder en stor andel druer som varierer mye i størrelse, som ikke modner og ikke har frø.

Vinlover: lovbestemt kvalitet

• Produksjonsmetoder
• Vin
• Frankrike
• Tyskland
• Spania

castelão

Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.

cornalin

Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.

Loire, årgang 2014

• Frankrike

airén

Spansk nøytral hvitvinsdrue og en av verdens mest dyrkede vindruer. Gir relativt enkle hvitviner fra la Mancha. Mye vin går til brandyproduksjon.

lagrein

Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.

encruzado

Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.

garrafeira

Årgangsbetegnelse av portugisiske viner i klassifiseringen DOC, DOP eller PGI. Rødvin skal lagres minst 30 måneder, hvor minst ett år på flaske.

arinto

Portugisisk hvitvinsdrue fra nord for Lisboa. Gir livlige, litt aromatiske, tørre og friske viner. Brukes også i vinho verde nord i Portugal.

Loire, årgang 2015

• Frankrike

hondarrabi zuri

Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.

slørvin

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

Vin frå Douro

• Portugal

Vinmonopolets mocktailer

• Alkoholfritt
• Drinker og aperitiff

vinranke

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

pedernã

Steinfeder

Kvalitetsbetegnelse i vinloven i Wachau i Østerrike. De letteste og slankeste vinene med et maksimalt alkoholinnhold på 11,5 %. Stilen er preget av tørre, friske og livlige viner, som i hovedsak er laget for å drikkes mens de er unge.

kerner

Tysk hvitvinsdrue som er kryssning av riesling og den blå schiava grossa / trollinger. Minner gjerne om blomsterpreget riesling, men er litt mindre frisk, aromabildet ligner mer på sylvaner og grüner veltliner.

albillo

Spansk hvitvinsdrue, som finnes i ulike varianter. Gir fyldige og rike, men tørre hvitviner som kan minne om hvit burgunder med et hint av honning.

Vin fra Portugal

• Portugal

treixadura

Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.

corinto nero

Italiens rødvinsdrue hovedsakelig dyrket på de Lipariske øyer utenfor Sicilia. Gir saftige, fruktige viner med smak av mørke bær, plomme og krydder. Moderat tannin og friskhet, brukes ofte i blandinger med andre lokale druetyper.

sercialinho

Portugisisk hvitvinsdrue, som er krysning mellom vital og alvarinho. Sjelden og hovedsakelig brukt i blandinger hvor den bidrar med friskhet. Endrueviner har tydelig aroma av sitrus, grønne epler med hint av honning og voks.

mandilaria

Gresk rødvinsdrue. Gir Kretas beste rødviner med dyp mørk farge og heftig tanninstruktur. Blandes derfor ofte med kotsifali på Kreta og mavrotragano på Santorini (hvor den også brukes til søt rød vinsanto). Dyrkes også på Paros og Rhodos.

caíño tinto

Spansk rødvinsdrue som dyrkes i Galicia (Rías Baixas og Ribeiro ), men også i Portugals Vinho Verde. Tykt skall gir mye tannin og farge. Aromatiske viner med høy syre.

welschriesling

Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre

Vin fra Galicia

• Spania

Drikke til lutefisk

• Hovedrett
• Sjømat
• Jul og nyttår
• Norsk

Laab moo - svinekjøtt med chili og mynte

• Hovedrett
• Kjøtt
• Asiatisk

tinta pinheira

criolla grande

Den tredje mest plantede druen i Argentina, hvor den brukes til rosé- og rødvin. Får store rosa druer som stort sett brukes til rimelig bordvin. Criolla-druer er europeiske vitis vinifera-druer krysset med Sør-Amerikanske druetyper.

godello

Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania. Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".

fino

Sherrystil som har blitt forsterket til 15,5 % og lagret på fat under flor. Er lys, lett og tørr sterkvin som smaker av salte mandler, grønt eple, grønne oliven og rå sjampinjong.

Vin fra Tyskland

• Tyskland

Vin fra Colares

• Portugal

Vin fra Mosel

• Frankrike

vidiano

Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir friske viner til tross for varmt klima, aroma av lime, gul steinfrukt og urter. Stilmessig lages de med og uten fatpreg

tinta cão

Portugisisk rødvinsdrue, regnet blant de fem beste portvinsdruene. Rødvinene er ofte blandinger med andre portvinsdruer og kan bli svært gode og ganske friske med blomster- og rødbærspreg, Tinto cão betyr forresten rød hund, hvis etymologi er ukjent.

mencía

Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.

Verdt å vite om helklasefermentering

• Produksjonsmetoder
• Rødvin

Lammelår med rotgrønnsaker og sjysaus

• Kjøtt
• Hovedrett
• Norsk
• Påske

Ølbreserte lammeskanker

• Kjøtt
• Hovedrett
• Gryter

Vin fra Hellas

• Hellas

petroleumsaroma

Skyldes et stoff som heter TDN (1,1,6,-trimethyl-1,2-dihydronapthalene) som på en måte er druens egen solkrem. Vanligst i druen riesling. Varme årganger, høy modning, soleksponering og vannstress er viktige faktorer.

fernão pires

Portugisisk hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, spesielt i Tejo og Bairrada. Gir aromatiske viner med preg av tropisk frukt, urt og blomst.

crianza

Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 2 års lagring, hvor minst 1 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Lavere nivå enn reserva og gran reserva.

Hva er slørvin og florvin?

• Produksjonsmetoder
• Sterkvin
• Hvitvin

tinta bastardinha

Libanon: rapport om arbeidsvilkår

Vin fra Libanon

• Libanon

Frankrike: bruk av sesongarbeidere

aladasturi

Gammel georgisk rødvinsdrue fra landsbyen Aladast i Guria. Gir nyanserte, lyse og aromatiske viner med topptoner av blomst og aromaer av rips, kirsebær, pepper og anis.

Vin fra Luxemburg

• Luxemburg

goruli mtsvane

Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med aroma av lime, blomst og honning. Benyttes i musserende vin sammen med chinuri. Chinuri og goruli mtsvane blandes også inn i rødvinen khidistauri.

Vin fra Argentina

• Argentina

vinfeil

Smaker eller lukter det vondt av vinen? Noen ganger kan det oppstå feil i vin som skyldes bakterier, gjær eller fenoler som på virker drue, most eller ferdig vin. Korkfeil, oksidasjon, musearoma, reduktivitet og volatile syrer er eksempler på feil.

Drikke til lammelår og lammestek

• Hovedrett
• Kjøtt
• Påske

arinto dos Acores

Portugisisk hvitvinsdrue fra den forblåste øygruppen Azorene. Gir friske, slanke, mineralske og saltaktige hvitviner. Dette er forvirrende nok ikke samme arinto som brukes på fastlandet. DNA-profilering tilsier at verdelho er mulig foreldredrue.

Vin fra Lombardia

• Italia

tinta bairrada

zierfandler

Østerriksk hvitvinsdrue som stammer fra Thermenregion. Rød drue som gir fruktige, svært friske og aromatiske hvitviner med aromaer av fersken, honning, appelsin og krydder. Strukturelt kan den minne om riesling, men med en annen type fruktighet.

sousão

Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Drueskallet har svært mye pigment som gir skikkelig mørke, fyldige og ganske intense viner.

Vin fra Chile

• Chile

otskhanuri sapere

En av de eldste georgiske rødvinsdruene. Gir friske og faste viner med aromaer av røde og mørke bær (kirsebær, morell, blåbær), plomme, urt og blomst.

albariño

Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av fat. Dyrkes hovedsakelig nordvest i Spania i Rías Baixas og rett over grensen i Portugal under navnet alvarinho.

Vin fra vestsiden av Bordeaux

• Frankrike

roter veltliner

Østeriksk hvitvinsdrue. Til tross for navnet er den ikke i slekt med grüner veltliner. Kan minne om grüner med pepperaktig smak, men blir ofte fyldigere og får en mandelaktig aroma ved lagring.

hondarrabi beltza

Spansk rødvinsdrue fra Baskerland, det eneste stedet den dyrkes. Gir saftige og friske viner med preg av krekling, bjørnebær, kirsebær, krydder og svale urter. Brukes til å lage txakoli-vin i både rød og rosa (rosado) utgave.

Drikke til løyrom

• Sjømat
• Forrett

listán negro

Dyrkes for det meste på Kanariøyene, mest kjent i Tacoronte-Acentejo DO nordøst på Tenerife. Gir røde viner med moderat tannin og krydret preg med mørke bær. Noen karbonmassererer druene, som gir en stil mer lik beaujolais nouveau-viner.

Kylling­lever­terrine

• Forrett
• Kjøtt

dindarella

Lokal rødvinsdrue i Valpolicella. Egner seg til appassimento-viner, altså vin laget på delvis tørkede druer.

rondinella

Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blanding i valpolicella, amarone og bardolino. Gir fruktige viner med moderat snerp. En liten hardhaus som tåler både tørke, kulde, råte og sykdommer. Like fullt tilfører den vinen delikate aromaer av fiol og roser.

listán blanco

Spansk hvitvin- og sherrydrue som trives i vulkansk jord på Kanariøyene og kalkholdig jordsmonn i Jerez (Sherry). På Tenerife gir den mineralske og friske hvitviner med hint av flintrøyk. Går under navnet palomino fino i Jerez.