Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon

Aperitivo: snacks til musserende, vin, øl og cocktails

Aperitivo handler om å vekke matlysten, ikke om å mette. Her er forslag til snacks som passer til musserende vin, hvitvin, rødvin, sterkvin, øl og cocktails.

Tekst: Niclas Lundmark - Senior varefaglig rådgiverPublisert: Sist oppdatert:

Bord fylt med småretter og tapas.
Foto: Getty Images

Sulten og forventningsfull

Timen før middag er kanskje den hyggeligste i selskapet, man er sulten og forventningene er høye. Et glass med noe godt, en skål med noe salt, og praten går av seg selv. Italienerne har satt det i system og kalt det aperitivo. Det er en slags happy hour, men så er det ikke det heller. Det er mer enn det. Det er drikke, men også mat, det er sosialt og det er tradisjon. “Inngangsbilletten” er å betale for en drink, og så får du gjerne maten gratis.

Franskmennene kaller det apéritif og serverer amuse-bouche, Hellas og midtøsten serverer meze, spanjolene stiller med tapas på bardisken - og på søndager har man den katalanske tradisjonen la hora del vermut («vermut-timen»). Tidlig hver søndag ettermiddag, i tiden mellom messe og middag, samles venner og familie for et glass vermut med noen salte mandler og oliven.

Fellesnevneren er den samme: drikken skal øke appetitten, og maten skal være liten nok til å spises stående.

Hva kjennetegner en god aperitiff?

Ordet aperitiff kommer fra latinske aperire, «å åpne». Drikken skal åpne for måltidet som kommer, og da er det tre egenskaper som går igjen: friskhet, bitterhet og moderat alkoholstyrke. Syre får saliveringen i gang, mens salt i maten gjør at du vil ha en slurk til. Det er derfor saltede mandler, oliven og chips fungerer så godt.

Når man serverer flere ulike snacks og gjestene kanskje har ulik drikke i glasset, så er det ikke her vi skal ha stor fokus på kombinasjonen, men som faghandel skal vi likevel komme med noen råd til ulike drikker som er ekstra gode.

Hold porsjonene små, server maten kald eller romtemperert der du kan, og regn tre til fem biter per gjest hvis det skal serveres middag etterpå.

Tallerken med japanske klippfiskboller med ulike sauser og topping.
Japanske klippfiskboller. Den friterte skorpa, de røkte tunfiskflakene og sesamfrøene knytter seg til lagrings- og autolysepreget i champagne. Foto: Tommy Andresen

Snacks til musserende vin

Musserende vin har flere egenskaper som gjør at de egner seg til aperitif – og til mat. Høy friskhet og bobler renser opp munnhulen og gjør deg klar for mer.

Champagne og andre viner på tradisjonell metode har et preg av brød, bakst og nøtter som kler lagret ost og spesielt fritert mat og ristet brød.

Prosecco er lettere og fruktigere. Denne fruktigheten er ikke alltid så lett å sette til mat, men en vin du liker, vil alltid ha en plass også på matbordet.

Til slank og mineralsk musserende

  • Potetgull og rogn/løyrom. Prøv rømmedip med rogn og chips til engelsk musserende eller tysk sekt på chardonnay.
  • Lettgravet kveite med råreker servert på toast eller i hjertesalatblad til et glass blanc de blancs champagne.
  • Østers og champagne er en klassiker av en grunn. Slanke og mineralske drikker til den sjøaktige smaken av østers er strålende.

Til autolysepreget eller utviklet musserende

  • Ostepop. Den litt funky ostesmaken på ostepop har vi et elsk–hat-forhold til, men det gjør seg veldig godt til autolysepreget i musserende vin.
  • Spekeskinke og moden, fast ost som parmesan, gruyere og comté
  • Kaviar og champagne. Med all sin dybde og umami kan kaviar være utfordrende å sette drikke til. Derfor er det ekstra gøy når det lykkes.
  • Alt som er fritert: fritert kylling, potetkroketter, pommes frites, tempura scampi, cacio e pepe-kroketter, friterte torsketunger med dillmajones – fett og sprøtt mot friskhet og autolysepreg er selve lærebokeksempelet.
  • Japanske klippfiskboller. Den friterte skorpa, de røkte tunfiskflakene og sesamfrøene knytter seg til lagrings- og autolysepreget i vinen.
  • Paté de campagne på toast. Jo mer atolysepreg desto bedre. Spesielt lager den sprø toasten en perfekt bro til autolysearomaer i vinen.
ulike typer chevre på et fat.
Chevre og sancerre er en klassisk kombinasjon. Server på litt kjeks, brød eller toast Foto: Tommy Andresen

Snacks til hvitvin

Tørr, frisk hvitvin er aperitivoens arbeidshest. Sauvignon blanc, riesling, muscadet, assyrtiko og vinho verde har alle friskheten som skal til. Fruktige hvitviner fra Italia er selvskrevne til italiensk aperitivo. Småmat med urter, sitrus og sjømat er gode valg. Hold igjen på chili og søte sauser, i så fall bør hvitvinen være halvtørr.

  • Bruschetta med tomat eller caprese til italienske viner på druene
    Grønn drue

    vermentino

    Italiensk hvitvinsdrue som blir best ved kysten i Nord-Italia, Provence, Korsika og Sardinia. Vinene er som regel aromatiske, ganske friske, mineralske, ofte med blomster- og krydderaromaer og tydelig fruktighet.

    Vil du lese mer om vermentino?
    ,
    Grønn drue

    verdicchio

    Italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i appellasjonene Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat.

    ,
    Grønn drue

    garganega

    Italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner i Veneto. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og aromaer av eple/pære, sitrus, steinfrukt, hvit pepper og mandel.

    Vil du lese mer om garganega?
    eller
    Grønn drue

    fiano

    Italensk hvitvinsdrue. Gir viner i hele spekteret fra syrlige, friske og utpreget mineralske viner til dype, fruktintense og fete viner.

    Vil du lese mer om fiano?
  • Chevre og sancerre er en klassisk kombinasjon. Server på litt kjeks, brød eller toast
  • Gresk meze som tirokeftedes, taramosalata, tirokafteri, dolmadakia og tzatziki til greske hvivtiner som
    Grønn drue

    assyrtiko

    Gresk hvitvinsdrue opprinnelig fra Santorini, men dyrkes nå over hele landet. Druen gir intense, kraftfulle og stramme viner med en kombinasjon av moden frukt og sylskarp syre, og ikke minst den saltaktige signaturen.

    Vil du lese mer om assyrtiko?
    ,
    Grønn drue

    malagousia

    Gresk hvitvinsdrue. Gir aromatiske viner med rik munnfølelse, og aroma av fersken, melon, sitrus, urter og roseblader. Tåler varmt klima godt, og gir viner med relativt lav syrlighet.

    Vil du lese mer om malagousia?
    og
    Grønn drue

    moschofilero

    Gresk hvitvinsdrue med rosa skall. Gir aromatisk og frisk hvit, rosé og musserende vin. Smaker av rose, appelsinblomst, honning og tropisk frukt.

  • Ceviche av laks, kveite eller torsk til frisk
    Grønn drue

    sauvignon blanc

    Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.

    Vil du lese mer om sauvignon blanc?
    fra Loire eller New Zealand
  • Østers og chablis eller muscadet
  • Escabeche, marinert fisk i eddik og krydder, til frisk spansk hvitvin.
  • Sashimi av laks med ponzusaus servert på fritert rispapir til en tørr
    Grønn drue

    riesling

    Tysk hvitvinsdrue som gir svært varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Vinene er alltid friske, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster.

    Vil du lese mer om riesling?
    .
  • Bacalà mantecato på ristet brød, en venetiansk favoritt til soave.
  • Ajo blanco, kald spansk mandelsuppe, servert i små glass til
    Grønn drue

    albariño

    Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av fat. Dyrkes hovedsakelig nordvest i Spania i Rías Baixas og rett over grensen i Portugal under navnet alvarinho.

    Vil du lese mer om albariño?
    ,
    Grønn drue

    godello

    Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania (godello) og Dourodalen i Portugal (gouveio). Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".

    Vil du lese mer om godello?
    eller
    Grønn drue

    treixadura

    Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.

    Vil du lese mer om treixadura?
    fra Spania
  • Spekeskinke og oransjevin
Kroketter med pasta og ost.
Cacio e pepe-kroketter og nebbiolo. Nebbiolo har ofte delikate og transparente aromaer kombinert med livlig syre. Tannin er ikke noe problem til disse krokettenen. Tvert imot virker vinen mindre snerpende sammen med maten. Foto: Tommy Andresen

Snacks til rødvin

Rødvin er mindre opplagt som en aperitiff, men å invitere venner eller naboen på et glass rødvin og ost eller litt snakcks er det mange som spør oss om. Lagret ost gir mye smak, og er en av de få ostene som smaker godt med rødvin.

skål med salte mandler og grønne oliven, skyggen av et glass.
Både tørr sherry og oliven smaker uvant og unikt, men sammen er de mer tilgjengelige og deilige enn hver for seg. Et godt eksempel på en kombinasjon der de ulike delene både likner på hverandre og er helt ulike – men sammen blir de bedre enn hver for seg. Foto: Tommy Andresen

Snacks til sherry og vermut

Fino og manzanilla er kanskje verdens mest undervurderte aperitiff. De er knusktørre, har et salt og nøtteaktig preg fra lagring under flor. Tørr vermut og sercial-madeira er også spennende å bruke til aperitif.

  • Oliven og salte mandler. Det enkleste er fortsatt det beste til fino og tørr hvit vermut.
  • Ansjostoast er ramsalt og har mye umami. Florpreget i fino sherry er perfekt kombinasjon.
  • Bacalà mantecato på ristet brød, en venetiansk favoritt som også kler fino og tørr hvit vermut
  • Ajo blanco, kald spansk mandelsuppe, servert i små glass til fino eller manzanilla
  • Tapas med utvalg av skinker, ost, kjøtt og sjømat.
Pølse i brød med sennep.
Kombinasjonen av en god pølse og en god pils er skreddersøm. Dette er milde, beskjedne smaker som ikke gjør mye av seg, men maten og drikken komplementerer hverandre. Foto: Tommy Andresen

Snacks til øl

Øl har kullsyre, bitterhet fra humle og moderat alkoholstyrke, og er leskende – gode egenskaper i en aperitiff. En pils, en kölsch eller en tørr saison er anvendelig øl som passer til mye. Du kan også tilpasse toast/brød du eventuelt server snacksen på til hvor mørkt maltpreget i ølet er – lyst brød til pils, rugbrød til mørkt øl. IPA har tydelig bitterhet og er godt til fet og salt mat.

Et glass med dry martini med en skje kaviar.
På 1960-tallet bidro James Bond-filmene til å gi kaviar- og martini-livsstilen en renessanse, men den fiktive Mr. Bond blandet sjelden de to – det var synd for han. Foto: Sparta Matbar

Snacks til cocktails

Den italienske aperitivoen er bygget rundt bitre drinker. Negroni, americano og italian spritz har alle bitterlikør i bunnen, og bitterheten gjør nøyaktig det en aperitiff skal gjøre: sender signaler til hjernen om at "mat er på vei". Jo bitrere drink, jo saltere og fetere mat tåler den, salt får drinken til å smake mindre bittert. Alkohol i seg selv stimulerer belønningssentre i hjernen, noe som ofte øker lysten på kaloririk, salt og fet mat.

Les ogsåDrinkoppskrifter

Utstyr til å alge drinker
illustrasjon av kokkelue.

Slik setter du sammen aperitivo-bordet

  • Én ting du har laget selv, to ting du har kjøpt. Det holder lenge.
  • Noe salt, noe sprøtt og noe kremet. Da har du dekket det meste.
  • Sett fram servietter og små tallerkener, men dropp bestikket. Alt skal kunne spises med fingrene.
  • Regn en halv flaske vin eller to drinker per gjest hvis aperitivoen varer rundt en time.
  • Server alltid vann ved siden av, og ha noe alkoholfritt klart til dem som vil ha det.