Drueleksikon
Det finnes rundt 10 000 typer vindruer. Her har vi samlet omtrent 300 av de vanligste druetypene.
Blå drue
agiorgitiko
Synonymer:nemea
Den mest plantede blå druen i Hellas. Gir alt fra lette, ferske roséviner og rødviner til kraftige rødviner med mye tannin og fatpreg som kan lagres lenge. De beste vinene kommer fra høytliggende vinmarker hvor druen får god friskhet.
Blå drue
aglianico
Italiensk rødvinsdrue. Med god friskhet og mye tannin kan den minne om nebbiolo, men med mørkere og mer sødmefull frukt. Aglianico gir strukturerte, lagringsdyktige viner, selv om de også kan komme i lettere, friske og fruktige utgaver
Høykvalitetsdrue i blant annet Taurasi i Campania og Aglanico del Vulture i Basilicata. . Druen har tykt skall og trives i høyden der den kan modne sakte og lenge. Den setter knopper tidlig om våren og druene modner ikke før langt utpå høsten. Store temperaturforskjeller mellom dag og natt i fjellområdene i Campania bidrar også til struktur og god utvikling av aroma. Brukes også til rosevin i regionen. Dyrkes også i California og Australia. De gode utvikles positivt med lang flaskelagring.
Grønn drue
aidani
Gresk hvitvinsdrue primært dyrket på øya Santorini. Vanskelig å dyrke og brukes vanligvis i blandinger med athiri og assyrtiko hvor den bidrar med aromatiske topptoner av blomst og tropisk frukt.
Grønn drue
airén
Spansk nøytral hvitvinsdrue og en av verdens mest dyrkede vindruer. Gir relativt enkle hvitviner fra la Mancha. Mye vin går til brandyproduksjon.
Blå drue
aladasturi
Gammel georgisk rødvinsdrue fra landsbyen Aladast i Guria. Gir nyanserte, lyse og aromatiske viner med topptoner av blomst og aromaer av rips, kirsebær, pepper og anis.
Grønn drue
albariño
Synonymer:alvarinho
Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av fat. Dyrkes hovedsakelig nordvest i Spania i Rías Baixas og rett over grensen i Portugal under navnet alvarinho.
Druen har ganske tykt skall, og selv med kort eller ingen skallkontakt kan vinen få et ørlite grep eller litt bitterhet i ettersmaken. Det tykke skallet kommer godt med i fuktig atlanterhavsklima, hvor sopp, råte og andre uhumskheter kan få feste. Blandes av og til med loureiro i Portugal og treixadura i Spania. Dyrkes også i Uruguay, USA, Sør-Afrika og Australia. I Galicia i Spania lages det også musserende vin på druen.
Til mat
Hvite viner laget på albarino passer veldig godt til sjømat. Prøv til fet grillet fisk, blekksprut og skalldyr som kamskjell eller reker.Grønn drue
albarola
Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes mest i den østlige dele av Liguria og som er en av hoveddruene i DOC Cinque Terre og DOC Golfo di Tigullio, samt i Toscana.
Blå drue
albarossa
Italiensk rødvinsdrue fra Piemonte-regionen. Krysning mellom chatus (nebbiolo di dronero) og barbera. Har aromatiske likheter med nebbiolo, med fiol og rose, men struktur som barbera med høy syre og potensielt høy alkohol.
Giovanni Dalmasso, professoren so utviklet druen i 1938, trodde opprinnelig at han skapte en krysning av nebbiolo og barbera, men en DNA-profil fra 2009 bekrefter at det ikke var tilfelle. Nebbiolo di dronero var egentlig en gammel fransk drue fra Ardèche, vest for Rhône-dalen, kjent under navnet chatus.
En gjeng med entusiastiske vinprodusenter i Acqui Terme gjenoppdaget druen tidlig på 2000-tallet og startet eksperimentering sammen med Universitetet i Torino. De mente det var gode framtidsutsikter for albarossa, og det er siden dyrket 30 hektar med denne druen, det meste er sør i Asti og Alessandria
Grønn drue
albillo
Spansk hvitvinsdrue, som finnes i ulike varianter. Gir fyldige og rike, men tørre hvitviner som kan minne om hvit burgunder med et hint av honning.
Albillo mayor vokser i Ribera del Duero og Castilla y León, mens albillo real er mer vanlig rundt Madrid og i Castilla-La Mancha.
Grønn drue
albillo mayor
Sjelden spansk hvitvinsdrue fra Ribera del Duero. Har tradisjonelt blitt brukt i rødvinvin for aroamtisk løft, men får økt oppmerksomhet til høykvalitets hvitvin. Gir friske, aromatiske viner med aroma av steinfrukt og sitrus.
Blå drue
aleatico
Søritaliensk rødvinsdrue som gir parfymert, sødmefull fruktighet med relativt lys farge. Brukes også i søt, rød dessertvin av tørkede druer. Mest utbredt i Puglia, Lazio og Toscana. Kjent også fra øya Elba utenfor Toscana.
Blå drue
alfrocheiro
Synonymer:tinta bastardinha
Portugisisk rødvinsdrue. Gir viner med mye smak av bjørnebær og jordbær, god friskhet og god tannin. Genetiske likheter med trosseau (bastardo i Portugal). Et synonym for alfrochiero er bastardo negro, noe som gjør at disse ofte forveksles.
Blå drue
alicante
Se: grenache noir
Blå drue
alicante bouschet
Synonymer:garnacha tintorera
Druen er en av svært få med rødfarget druekjøtt (teinturier-drue). Gir fyldige, mørke viner med sødmefull fruktighet. Selv om den er mye plantet gir den sjelden viner av god kvalitet, i blandinger kan den bidra med nettopp farge og fylde.
Spesielt mye dyrket i Alentejo, sør i Portugal samt Spania og Frankrike.
Grønn drue
aligoté
Hvitvinsdrue fra Burgund, Frankrike. Gir veldig friske og ofte litt urtepregede viner. I appelasjonen Bouzeron i Côte Chalonnaise er den eneste tillatte drue, også viktig i musserende Crémant de Bourgogne.
Nå vurderes det om topp-appellasjonen Meursault i Côte d’Or skal tillate at det plantes og blandes inn en liten andel aligoté i vinene, som en «forsikring» mot varmere klima og slappere viner. Vinen inngår i ekte kir, sammen med solbærlikøren cassis. Mye dyrketi Øst-Europa, spesielt Bulgaria og Romania.
Blå drue
almuñeco
Se: listán negro
Grønn drue
altesse
Synonymer:roussette
Fransk hvitvinsdrue fra alperegionene Savoie. Hvis du kunne tappet intens solskinn, duftende blomster og kjølig alpeluft på flaske, ville du sannsynligvis ende opp med altesse. Gir friske og aromatiske hvitviner.
Det er uenighet rundt altesse sin historie. Noen trodde den ble brakt til Frankrike fra Kypros, mens andre feilaktig trodde den var en slektning av den ungarske druen furmint. Imidlertid har nyere forskning vist at altesse har en nær genetisk forbindelse til chasselas, en grønn drue som dyrkes i lignende terroir i Sveits, selv om altesse selv er innfødt i Savoie.
For å legge til forvirringen, kan vin på altesse også tappes som "Roussette de Savoie" eller "Roussette de Bugey," en referanse til den rødlige fargen som druen får når den er moden. Den brukes også i Seyssel AOC hvor den noen ganger blandes med chasselas og den noe nøytrale sorten molette i musserende viner.
Blå drue
alvarelhao
Synonymer:brancellao
Portugisisk drue særlig dyrket i Douro, Vinho Verde og i spanske Galicia. Brukes ofte som blandingspartner med touriga nacional, både i rødvin og portvin. I Ribeira Sacra og Monterrei lages den også som endruevin, under navnene brancellao.
Grønn drue
alvarinho
Portugisisk hvitvinsdrue, samme som albariñoi Spania. Viktigste drue i Vinho Verde, hvor den av og til blandes med loureiro.
Se: albariño
Grønn drue
antão vaz
Portugisisk hvitvinsdrue. Genetisk testing har vist at det er en krysning av den grønne cayetana blanca og den utrydde blå joão domingos. Varierer i stil fra lette og friske til rike viner med smak av moden tropisk frukt og honning.
Blå drue
aragonez
Se: tempranillo
Grønn drue
arbane
Fransk hvitvinsdrue som nesten utelukkende dyrkes i Champagne i liten skala, men kun noen få hektar i Côte des Bar. Er en av de åtte tillatte druene i champagne og bidrar med god friskhet selv i varme årganger.
Blå drue
arinarnoa
Krysning mellom tannat og cabernet sauvignon, utviklet av Frankrikes nasjonale forskningsinstitutt INRA i 1956. Knopper sent, noe som gir beskyttelse mot vårfrost. Motstandsdyktig mot gråråte og kan gi strukturerte, tanninrike viner med god friskhet.
Grønn drue
arinto
Synonymer:pedernã
Portugisisk hvitvinsdrue fra nord for Lisboa. Gir livlige, litt aromatiske, tørre og friske viner. Brukes også i vinho verde nord i Portugal.
Grønn drue
arinto dos Acores
Portugisisk hvitvinsdrue fra den forblåste øygruppen Azorene. Gir friske, slanke, mineralske og saltaktige hvitviner. Dette er forvirrende nok ikke samme arinto som brukes på fastlandet. DNA-profilering tilsier at verdelho er mulig foreldredrue.
Grønn drue
arneis
Synonymer:barolo bianconebbiolo bianco
Italiensk hvitvinsdrue. Gir aromatiske viner med duft av tropisk frukt, pære og krydder med relativt lav syre. Hovedsakelig plantet i Roero, Piemonte. Ble tidligere brukt for å "mykne" rødviner på nebbiolo, også kjent som barolo bianco (hvit barolo).
Grønn drue
aspirinio bianco
Italiensk hvitvinsdrue, dyrkes primært i Campania og brukes i musserende vin. Særdeles syrerik og lite aromatisk. Nylige DNA-undersøkelse viser at den er identisk med greco, noe enkelte tviler på og de er fremdeles registrert som to ulike druer.
Grønn drue
assyrtiko
Gresk hvitvinsdrue opprinnelig fra Santorini, men dyrkes nå over hele landet. Druen gir intense, kraftfulle og stramme viner med en kombinasjon av moden frukt og sylskarp syre, og ikke minst den saltaktige signaturen.
Mens assyrtikoviner fra fastlandet som oftest er mer fruktdrevne, er assyrtiko fra Santorini mineralske, strukturerte og komplekse.
Øyene i Middelhavet preges av høy varme gjennom store deler av sommerhalvåret, men assyrtiko gir ikke den varme og tunge vinstilen man kan forvente. Alkoholnivået kan riktignok bli relativt høyt, men vinene har allikevel en livlig syre og preg av kjølig frukt.
Druetypen er motstandsdyktig mot sykdommer og tørke, og vurderes i flere land som en mulig redning i klimakrisen i et stadig varmere Europa. Druen dyrkes nå i alt fra Alto-Adige i Italia til Clear Valley i Australia.
Grønn drue
athiri
Gresk hvitvinsdrue dyrket på øyer i hele Egerhavet. De beste endruevinene finner man i høyden på Rhodos og i blandinger med assyrtiko og aidani på Santorini.
Grønn drue
aubaine
Se: chardonnay
Grønn drue
auxerrois
Hvitvinsdrue fra Alsace i Frankrike som ofte blandes med pinot blanc. Relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace. Forvirrende nok er auxerrois og et synonym for den blå druen malbec i Chaors.
Blå drue
auxerrois noir
Se: malbec
Grønn drue
avesso
Portugisisk vindrue plantet primært i Vinho Verde. Gir aromatiske viner med preg av moden fersken og nektarin. Har relativt lav syre og potensielt høy alkohol og blandes som regel med andre lokale sorter.
Grønn drue
azal
Portugisisk hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske og fruktige viner. Dyrkes hovedsaklig i minho-regionen. Kan opptre alene, men oftest i blend med loureiro, trajadura og alvarinho.
Grønn drue
bacchus
Aromatisk hvitvinsdrue som er en krysning av silvaner, riesling og müller-thurgau. Den ble utviklet i Tyskland på 1930-tallet hvor den hovedsakelig dyrkes i Rheinhessen og Franken, men den trives også godt i engelsk klima.
I tysk klima produserer druen viner med høyt sukkerinnhold og lav syre med lite struktur og balanse. I England derimot får den kortere vekstsesong og lavere avkastning og gir aromatiske viner med god friskhet og sammenliknes med sauvignon blanc.
Blå drue
baga
Synonymer:tinta bairrada
Portugisisk rødvinsdrue som gir mørke, tanninrike og friske viner av høy kvalitet som kan lagres lenge. Den dyrkes mest i Bairrada, men også i Dão hvor den trolig har sin opprinnelse. Benyttes til produksjon av rødvin, rosévin og musserende vin.
Baga er å finne flere steder i sentrale Portugal, men gjør det aller best i det leirholdige jordsmonnet i Bairrada vest for Dão. Baga er en liten og tykkhudet drue. Dette gir mye tannin i mosten, og faste og friske viner med dybde og nyanser når druen for god modning og avkastningen holdes nede.
Baga modner sent. Den trenger varme og ikke for mye vann. Planten kan få en voldsom grønn vekst hvis ikke skudd, greiner og bladverk holdes nede.
"Old School-Baga" fremstår ofte som tørre og harde. Den moderne stilen er fruktigere, mer energisk og med bedre tannin-kvalitet. Men også her er det forskjeller basert på ulike syn på innhøstningstidspunkt, avstilkning eller ei, bruk av fat eller amfora, og lagringstid.
Baga betyr ’bær’ på portugisisk
Blå drue
barbera
Synonymer:sciaabarberonegaietto
Italiensk rødvinsdrue. Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp og dyp farge med aromaer av kirsebær, morell og urter. Lages ofte i en fruktdreven og lettdrikkelig stil som drikkes unge.
Selv om majoriteten er fruktdreven lettdrikkelig vin, er det økende interesse for å lage mer forseggjorte og lagringsdyktige varianter med mer struktur og lagring på fat.
Barbera var den tredje mest plantede druen i Italia rundt 2000, men har nå rykket ned til en tiende plass. Dog er det den mest plantede druesorten i Piemonte. Det finnes få troverdige kilder på druen i Piemonte før 1798, og med tanke på den relativt nylige ekspansjonen av druen i området, så har den trolig opphav et annet sted. Det antydes at den kan stamme fra Oltrepò Pavese i Lombardia. Druen har for øvrig ingen relasjon til barbera bianca og barbera del Sannio (Campania).
Barbera er en produktiv druesort som modner sent (senere enn dolcetto, men tidligere enn nebbiolo). Selv med full modning klarer den å holde på sine høye syrenivåer. Gir syrlige og friske viner, med lite til moderat med snerp (fasthet) og dyp rød farge. Noen produsenter legger barberavinen sin på eikefat, mens andre ønsker uforstyrret fruktighet.
Alba vs Asti
Det har vært en viss diskusjon om hvem som er best - barbera d'Asti eller barbera d'Alba. Med dagens gjennomgående høye kvalitetsnivå er dette en lite fruktbar diskusjon. Det vi derimot kan konstatere er at i Albaområdet brukes de beste vinmarkene til nebbiolo, mens i Astidistriktet er den hoveddruen som får boltre seg i de sydvendte åssidene.
Produksjonsområdet for barbera d’Alba er et stort område rundt Alba og inkluderer både Barolo og Barbaresco by, mens produksjonsområdet for barbera d’Asti er nesten 3 ganger så stort.
Barbera var tidligere en skikkelig bondevin. I 1970-80 årene begynte noen produsenter å lagre på barriques (små franske fat) og med en konsentrasjon man ikke hadde sett i barbera tidligere. I dag har de fleste produsentene en enkel fruktdreven barbera samt en versjon med lavere utbytte, eldre vinstokker og ofte lagring på små fat. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia.
Til mat
De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kylling eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam.
Grønn drue
barolo bianco
Se: arneis
Grønn drue
baroque
Fransk hvitvinsdrue, mest vanlig i den obskure appellasjonen Tursan i Sør-Vest. Liker ikke tørke, men er motstandsdyktig mot soppsykdommer. Gir fyldige hvitviner med god friskhet og aromaer av pære og hasselnøtt.
Blå drue
berbesino
Se: grignolino
Grønn drue
biancolella
Synonymer:petite blanche
Italiensk hvitvinsdrue. Gir friske hvitviner med litt oljet munnfølelse og smaker av honningmelon, pære og mandel.
Trolig gresk opphav og dyrkes nesten utelukkende i regionen Campania i talia. Blandes gjerne med andre druer på Amalfikysten og Sorrento, men det er alene på øya Ischia at den viser karakterfulle viner fra det vulkanske jordsmonnet.
Grønn drue
biancozita
Se: falanghina
Grønn drue
biancu gentile
Fransk hvitvinsdrue, stedegen til Korsika. Gir fyldige, alkoholrike og aromatiske viner med smak av tropisk frukt og sitrus. og med moderat friskhet.
Grønn drue
bical
Portugisisk hvitvinsdrue som blandes med andre eller benyttes alene i hvitviner fra Bairrada og Dão midt i Portugal. Noen fatlagres og minner da mer om hvit burgund med eksotisk innslag. Brukes også i musserende vin.
Blå drue
black prince
Se: rose of Peru
Grønn drue
blanc fumé
Se: sauvignon blanc
Blå drue
blauburgunder
Se: pinot noir
Blå drue
blauer portugieser
Østerriksk rødvinsdrue. Plantet i blant annet Tyskland, Østerrike og Ungarn. Brukes til rosévin, eller til lite oppsiktsvekkende rødviner med relativt lav syrlighet og lite fylde.
Blå drue
blauer wildbacher
Østerriksk rosévinsdrue. Dette er druen bak de svært syrlige, litt drops- og solbærbladpregede rosévinene som kalles schilcher og som nordmenn elsker, men som resten av verden rynker på nesen av.
Blå drue
blaufränkisch
Synonymer:lembergerkékfrankosfrankovkafranconia
Østerriksk rødvinsdrue. Kan være lett og saftig, men også mørk og kraftig. På sitt beste gir den veldig god kvalitet, for eksempel i Leithaberg og Eisenberg i Burgenland. Kalles lemberger i Tyskland, kékfrankos i Ungarn.
I middelalderen var alle druer som ble gitt tilnavnet fränkisch regnet som ekstra noble. Tyskerne kaller den lemberger, i Tsjekkia heter den frankovka, franconia i Friuli i Italia, i Ungarn kékfrankos, mens rumenerne kaller den burgund mare.
Druen er blitt kalt Øst-Europas pinot noir, selv om den mest sannsynlig ikke har slektskap til druen, men noen av de samme egenskapene er likevel tilstede. Den minner kanskje mer om gamay fra Beaujolais. Man har lenge trodd at blaufränkisch var en klone av gamay, det kan forklare navnet bulgarerne har på druen. I Ungarn er den viktigste drue i blandingsvinen Egri Bikaver.
Slik smaker den
Se for deg at du rører sammen blåbær og bringebær. Så tilsetter du litt lakris, urter og et lett dryss av fiol. Da har du smaken av blaufränkisch! Kjenner du et hint av paprika fra øst? Ja, der har du kékfrankos!
Blå drue
bobal
Spansk rødvinsdrue. Dyrkes mest i la Mancha og Valencia og kan gi mørke og svært gode, friske og saftige rødviner med preg av mørke bær. Brukes også i lavere kvaliteter blandet med andre druer.
Grønn drue
bombino bianco
Blå drue
bonarda
Bonarda‑druer er en gruppe på minst seks ulike italienske druesorter, hvor den mest kjente er bonarda piemontese. Brukes også om druen douce noir i Argentina. Den lett perlende rødvinen “Bonarda” fra Oltrepò Pavese i Lombardia, er laget på croatina.
Og til slutt er det noen vinprodusenter i Piemonte som merker vinene sine som bonarda, men de er egentlig laget av en drue som heter uvava rara … bare for å gjøre det hele enda mer forvirrende.
Blå drue
bonarda novarese
Synonymer:uva rara
Italiensk rødvinsdrue, hovedsakelig dyrket i Lombardia og Piemonte. Den er tillatt som endruevin i Colline Novarese og Coste delle Sesia, og tilfører parfyme og frukt i regionens typiske blandinger. Går også under navnet uva rara.
Blå drue
bonarda piemontese
Obskur sjelden rødvinsdrue fra det nordvestlige Italia, med en komplisert etymologisk historie. Det ble lenge antatt at den var den samme som bonarda i Argentina, men DNA‑testing har antydet noe annet.
Se: croatina
Blå drue
borraçal
Se: caíño tinto
Grønn drue
bosco
Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes mest i den østlige dele av Liguria og som er en av hoveddruene i DOC Cinque Terre.
Grønn drue
bourboulenc
Sørfransk hvitvinsdrue. Gir gode viner i Languedoc-Roussillon, ofte blandet med grenache blanc og macabeo. I blandinger bidrar den med struktur og friskhet.
Blå drue
bovale de spagna
Se: carignan
Blå drue
bovale sardo
Se: graciano
Blå drue
brachetto
Synonymer:braquet
Piemontesisk rødvinsdrue brukt til rosévin og søte, perlende viner. Aromatisk drue med karakteristisk duft av roder og jordbær. De perlende vinene har lavt alkoholinnhold og er et ideelt følge til jordbær, is eller sjokolade.
Blå drue
brancellao
Se: alvarelhao
Blå drue
brun argenté
Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i blant annet Châteauneuf-du-Pape og Côte du Rhône. Ligner syrah med mye tannin og pepperaroma.
Blå drue
brunello
Se: sangiovese
Grønn drue
bual
Synonymer:gual
Hvitvinsdrue som brukes til Madeira. Gir halvsøt til søt Madeira av topp kvalitet, som regel mindre søt enn Malvasia / Malmsey, men søtere enn Verdelho. Bual og skikkelig norsk brunost er en ny klassiker.
Druen som vokser i varmere områder på sørsiden av Madeira. Bual høstes senere og med høyere sukkerinnhold enn verdelho og sercial. Brennevin tilsettes også på et tidligere stadium i gjæringen for å ha mer restsukker i den ferdige vinen. Bual er en intens og fyldig halvsøt vin. Høy syre som gir flott kontrast til sødmen. Aromaer som melasse, karamell, kaffe og tørket frukt er beskrivende for denne stilen. Ca 80-110 g/l sukker.
Blå drue
béclan
Fransk rødvinsdrue som er nær utrydningstruet og dyrket på mindre enn 1 ha i regionen Jura (hvor den gå under navnet petite béclan). Gir saftige, lyse rødviner med lav alkohol og brukes hovedsakelig i blandinger med andre lokale druer.
Grønn drue
cabernet blanc
Tysk/sveitsisk hvitvinsdrue som er en krysning av den franske vindruen cabernet sauvignon og flere melduggresistente hybriddruer. Dette er en såkalt PiWi-drue som er dyrket fram for å være spesielt motstandsdyktige mot soppsykdommer.
Blå drue
cabernet franc
Fransk rødvinsdrue. De beste vinene er saftige og dype med et tydelig grønt urte- eller paprikapreg, men også viktig blandingsdrue i Bordeaux. Cabernet franc er foreldre-druen til cabernet sauvignon, merlot og carmenere.
Cabernet franc er en drue som skyter knopp og modnes tidlig. Den trives godt i kjølig klima som bringer frem en saftig fruktighet og fin fasthet.
Cabernet franc er en meget viktig blandingsdrue i Bordeaux, der den sammen med merlot og cabernet sauvignon står for noen av verdens mest ettertraktede viner.
Men den er også viktig som endruevin i Loiredalen i Frankrike. Druen trives veldig godt i Saumur-Champigny og Chinon, altså den sentrale delen av Loiredalen. Her lages også flotte musserende roséviner på druen. I kjølig klima, som Loire, får man syrlige røde og mørke bær, kjølig frukt og svale urter. Utenfor Frankrike gjør cabernet franc det også veldig godt i kjølige områder i Sør-Afrika og Argentina.
I varmere områder som Bolgheri i Toscana og California finner man aromaer som nærmer seg søte jordbær og noe tørket frukt. En «knagg» mange har på druen fra kjølig klima er aromaer av grønn paprika, i varmere klima finner man også paprika, men da gjerne noe søtere og mer mot bakt rød paprika, eller gjerne jalapeno i Argentina.
Blå drue
cabernet gernischt
Drue som er mye plantet i Kina, som viser seg å være identisk med carmenere. Går også under navnet cabernet shelongzhu.
Se: carmenère
Blå drue
cabernet pfeffer
Obskur rødvinsdrue som dyrkes i svært små mengder i California. Det er lite som er sikkert kjent om druens opprinnelse – man tror den er en krysning mellom cabernet sauvignon og en annen ukjent drue (muligens trousseau).
Det antas at den ble foredlet i Los Altos Hills, California, på slutten av 1800-tallet av fruktdyrker og vinmaker William Pfeffer. Om sorten ble oppkalt etter ham, eller på grunn av pepperpreget ("pfeffer" er tysk for pepper) er ukjent.
For å gjøre saken enda mer komplisert, tror man at cabernet pfeffer enten er identisk med eller ofte forveksles med gros verdot, en annen obskur drue som er hjemmehørende i Bordeaux.
Rene cabernet pfeffer-viner viser lys, rød frukt som kirsebær, urt og rikelig med sort pepper og krydder.
Blå drue
cabernet sauvignon
Fransk rødvinsdrue. Cabernet sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux
I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge.
Cabernet sauvignon blandes gjerne med merlot, cabernet franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i vinen.
I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær. Tre, blyantspiss, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra snerp. I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre vegetalt.
Eksempler på andre gode regioner for cabernet sauvignon er Napa i California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand.
Blå drue
calabrese
Se: nero d’Avola
Blå drue
caladoc
Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og malbec. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir viner med mye farge og tannin.
Blå drue
canaiolo
Toskansk rødvinsdrue. Blandes som regel med en større andel sangiovese i for eksempel Chianti. Finnes av og til også i endrue-utgaver, blant annet fra Umbria. Viner på canaiolo blir fyldige med relativt bløt tannin.
Blå drue
cannonau
Se: grenache noir
Grønn drue
caracol
Portugisisk hvitvinsdrue. Dyrkes hovedsakelig på øya Porto Santo, naboen til Madeira i Portugal. Gir slanke, mineralske og friske viner.
Blå drue
carignan
Synonymer:cariñenamazuelocarignanebovale de spagnasamsócarignano
Rødvinsdrue, opprinnelig spansk. Gir viner med mørk farge, mye tannin og syre, som smaker av mørke bær, pepper, lakris og krydder. Blandes gjerne med andre druer som grenache, syrah og mourvedre.
Frankrike, med Languedoc-Roussillon, har den klart største beplantningen av carignan, men druen er antakelig opprinnelig fra Aragón i Nordøst Spania hvor den heter mazuelo. Navnet mazuelo er etter byen Mazuelo de Muñó i Castilla Y Léon. Navnet carignan stammer antakelig fra landsbyen Cariñena nær Zaragosa i Aragón. Mazuelo har en mengde synonymer i Spania og andre europeiske land, hvilket tyder på at det en veldig gammel drue.
Andre navn og voksesteder er: Carignan noir / carignane (Languedoc-Roussillon); Carignano / bovale de spagna (Sardinia); mazuela/mollard (Rioja); cariñano/cariñena (Aragón). I Catalonia har cariñena vært det mest brukte navnet på druen, men siden Cariñena også er vinområde, en Denominación de Origen, så kalles den her også samsó. Og for å gjøre det ytterligere komplisert: Samsó er et synonym for cinsaut. Mazuelo er det offisielle navnet i Spania, og som stadig oftere ses brukt på etiketten.
I Italia er carignano mest utbredt på Sardinia, som den antagelig ble inført til fra Spania av arragonerne.
Dette er en høyproduktiv drue som kan gi 200 hl/ha hvis ikke avkastningen holdes nede. Druen knopper sent og bruker lang tid på å bli moden, så den trenger gode, varme forhold slik som i middelhavsområdet. Klasene henger godt fast på vinplanten hvilket gjør det vanskelig å høste druen maskinelt. Den regnes ikke som godt egent for fatlagring, og «myknes» ofte opp ved karbonmaserasjon eller ved å blandes med andre druer. Druen har vokst i anseelse takket være kvalitetsbevisste produsenter som har vist at mazuelo fra gamle vinstokker faktisk kan gi meget gode viner.
De beste vinene på mazuelo/carignan kommer fra Frankrike (Languedoc-Roussillon, Corbières). Spania (Priorato, Monsant) og Sardinia. California og Maule i Chile kan også vise til noen veldig gode viner på carignan. Ruby cabernet er en krysning av carignan og cabernet sauvignon.
Carignan krever varmt klima og god tid for å modnes skikkelig, og tåler tørke bedre enn noen. God carignan har mye tannin og også godt med syre.
Grønn drue
carignan blanc
Fargemutasjon av den blå carignan. Brukes som blandingsdrue i Tavel og Côte du Rhône hvor den bidrar med friskhet, tydelig fruktighet og blomsteraktige topptoner.
Blå drue
carmenère
Synonymer:cabernet gernischt
Rødvinsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, men nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og litt urteaktige, faste og svale viner.
Druen fulgte med på lasset til franske innvandrere da de migrerte til Chile, og i mange år blandet man sammen carmenère og merlot. Druen ble ikke offisielt identifisert før i 1994. Siden den gang har den fått status som Chiles signaturdrue og den er ansvarlig for mange toppviner. Den er også populær å bruke i blandinger med andre druer.
Den gir viner med bløt munnfølelse og mye aroma. Mørk moden frukt og tydelige overtoner av blomster som fiol. Carmenère produserer ofte mye pyraziner. Det er aromastoffer som gir smaken av noe grønt, som urter eller paprika. Med økt kunnskap har vinmakerne funnet en måte å dempe dette preget på.
Druen liker å «være våt på beina» for å oppnå full modning, og kan gjerne plantes i leireholdig jordsmonn. Den viser seg flott frem i Central Valley og spesielt i Apalta i Colchagua-dalen, Rapel og Cachapoal.
Grønn drue
carricante
Italiensk hvitvinsdrue og hoveddruen i Etna Bianco. Kan gi viner av veldig høy kvalitet med høy friskhet og aromaer av appelsin, grapefrukt, blomster og anis med god dybde. Blandes gjerne med catarratto.
Blå drue
castelão
Synonymer:periquita
Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.
Blå drue
castets
En sjelden rødvinsdrue fra det sørvestlige Frankrike. I 2016 var det kun 2,9 hektar igjen i Frankrike, men er godkjent som ny tillatt druetype i Bordeaux fra 2021. Motstandsdyktig mot meldugg og gir viner med mørk farge og tydelig urteaktig karakter.
Grønn drue
catarratto
Italiensk hvitvinsdrue. Dyrkes mest i vest og nord på øya Sicilia. Kan gi viner med høy kvalitet, men brukes mest i blandinger til rimelige og enkle konsumviner.
Grønn drue
caíño blanco
Spansk/portugisisk hvitvinsdrue. En av 12 tillatte druer i Rias Baixas. Blandes stort sett med albarinho. Gir viner med moden steinfrukt og høy friskhet.
Blå drue
caíño tinto
Synonymer:borraçal
Spansk rødvinsdrue som dyrkes i Galicia (Rías Baixas og Ribeiro ), men også i Portugals Vinho Verde. Tykt skall gir mye tannin og farge. Aromatiske viner med høy syre.
Blå drue
cencibel
Se: tempranillo
Grønn drue
cerceal
Portugisisk hvitvinsdrue (noen ganger skrevet cercial/sercial, men må ikke forveksle med Madeiras sercial) dyrkes i vinområdene Dão, Bairrada og Tejo på det portugisiske fastlandet. Høy syre og mineralsk karakter gjør den egnet som blandingsdrue.
Grønn drue
chardonnay
Synonymer:aubaine gamay blanc
Fransk hvitvinsdrue. Chardonnay regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil. Fra syrlig og slank til fet og fatlagret.
Noen av verdens flotteste (og dyreste) musserende og hvite viner lages på chardonnay, men det er i tillegg mange rimelige varianter.
Vin på chardonnay har ganske nøytrale aromaer av eple, sitrus, melon og urter. Noen viner er mineralske og kan minne om sjø og kalk. Klimaet, voksestedet og vinmakingsteknikker påvirker smaken mest (fatpreg, mineralitet og berme). Vinene har moderat til høy syre (lavere enn for eksempel riesling). I kjøligere strøk blir vinene syrligere enn i varmere strøk.
Druen er opprinnelig fransk og den er viktig i nesten alle av Frankrikes vinregioner, med unntak av Alsace, Bordeaux og Rhône. Bourgogne og Champagne har gjort druen berømt, og vinene herfra er forbilde for mange chardonnay-dyrkere verden rundt. Chablis ligger helt nord i Bourgogne. Her finnes de slankeste og syrligste variantene. Stilen endrer seg lenger sør i regionen, der bâtonnage (omrøring av gjærrester) og fatbruk gjør vinene fetere og rikere. De mest berømte chardonnay-vinene kommer fra landsbyer i hjertet av Bourgogne, Côte d`Or, men enda lenger sør ligger Mâcon og St. Veran som gir rimeligere viner i samme stil.
De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid. I Frankrike fremhever de regionen eller vinmarken fremfor druen, derfor står ikke nødvendigvis chardonnay på etiketten.
California (USA) er blitt kjent som regionen med fete og svære chardonnayer. De siste årene har det vokst frem en ny trend med chardonnay fra kjøligere vinmarker. Etter at Oregon fikk innført kloner av chardonnay fra Dijon, er vinen herfra blitt kjent som en slankere amerikansk chardonnay-stil.
Argentinsk chardonnay kan fint sammenliknes med de amerikanske og det er gjort mange nyplantinger i høyereliggende, kjølige vinmarker i Mendoza.
Australia satte chardonnay på kartet på 90-tallet med fruktige og rimelige viner med tydelig druenavn på etiketten.Melon Queue Rouge er en mutasjon av chardonnay som vokser i Jura i Frankrike. Navnet, som på norsk ville blitt noe sånt som rødsvans, henger sammen med at druestilken har et rødlig skjær. En gryende interesse har vokst fram for denne varianten av chardonnay, og flere produsenter tapper vin med navnet Melon Queue Rouge på etiketten. Smaken er ganske lik annen chardonnay.
Grønn drue
chardonnay rose
En rosa mutasjon av chardonnay som ble oppdaget i Champagne tidlig på 1900-tallet. Den ble offisielt anerkjent som en tillatt druesort i Champagne i juli 2025. Vinene den produserer ligner på vanlig chardonnay, men er ofte litt fruktigere.
Grønn drue
chasselas
Synonymer:fendant
Sveitsisk hvitvinsdrue. Gir friske og lite aromatiske viner. I rette forhold og med lav avkastning kan vinene bli konsentrerte og vise jordsmonnspreg. Kjent som fendant i Valais, Sveits.
Blå drue
chatus
Gammel fransk rødvinsdrue fra Ardèche, vest for Rhône-dalen. Dyrkes i hele alperegionen, også piemonte, derav synonymet nebbiolo di dronero.
Grønn drue
chenin blanc
Synonymer:pineau d’Anjousteen
Fransk hvitvinsdrue. Gir svært varierte viner i Loire og Sør-Afrika: De er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, fersk kantarell, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp.
Chenin blanc er en litt undervurdert og for mange ukjent drue. Variasjon kunne vært dens synonym og de beste er i verdenstoppen. Friske, lett, musserende crémant de loire smaker temmelig ulikt fyldig og kompleks savenniers. Halvtørr, lett vouvray minner lite om intenst søt quarts de chaume, men alle er av samme drue, ja, til og med fra samme region, Loire. Chenin blanc står bak noen av verdens beste viner.
Det er en liten perle av en hvitvinsdrue som dessverre så altfor få kjenner. Elegant med litt røffe kanter, brudekjole og joggesko. Sammenliknes med riesling for sin evne til å gi god vin på alle kvalitetsnivåer og i alle sødmegrader.
Vinene kan ha litt rotete aroma, men som et mangfoldig virrvarr. De beste vinene kan lagres svært lenge. Loire er chenin blancs viktigste region. God vin kommer også fra Sør-Afrika som dyrker mest chenin blanc i hele verden, dyrkes også i California.
Chenin blanc var blant de første druetypene som ble plantet i Sør-Afrika rundt 1655. Den gangen het den steen og ble klassifisert som en egen druetype helt frem til 1963. Da viste det seg altså at den var identisk med chenin blanc.
Helt frem til i dag har druetypen stort sett blitt dyrket med høye avlinger og blitt brukt i bulkvin og destillasjon.
God chenin blanc fra Sør-Afrikahar litt mindre friskhet enn de fra Loire og fruktigheten minner om litt mer moden frukt. Munnfølelsen kan være litt feit og ru. Mange produsenter lar de dyrere vinene ligge på fat.
Aromaknagger: Pære, eple, sitrus, kvede, honning, syrin, hyllebærblomst, høy, våt ull.
Blå drue
chiavennasca
Synonym for nebbiolo i Lombardia. Vinene fra Valtellina har ofte lysere farge og mindre tannin sammenlignet med vinene fra Barolo.
Se: nebbiolo
Grønn drue
chinuri
Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med vegetale aromaer, urter og pære. Benyttes hovedsakelig til musserende vin.
Blå drue
ciliegiolo
Italiensk rødvinsdrue som hovedsakelig brukes som blandingsdrue til chianti i Toscana. Nært beslektet med sangiovese.
Blå drue
cinsault
Fransk rødvinsdrue, vanligst i Sør‑Rhone der den gir sødmefulle, relativt lyse og bløte rødviner med moden rødbærsfrukt, te-aroma med fine blomstertoner og saftig munnfølelse. Som regel blandet med carignan og grenache. Brukes ofte i rosévin.
Cinsault dyrkes også i Beeka-dalen i Libanon, Nord-Amerika og Sør-Afrika. I sistnevnte blandes den noen ganger med cabernet sauvignon. Druen har en spesiell plass i Sør-Afrika og området Western Cape, siden den sammen med pinot noir er en av foreldredruene til landets egen drue pinotage.
Grønn drue
clairette blanche
Fransk hvitvinsdrue, hovedsakelig dyrket i Rhone. Gir enkle og friske viner. Brukes i musserende vin, for eksempel i Crémant de Die.
Grønn drue
clairette rosé
Rosa mutasjon av de clairette blanche. Gir aromatisk løft i rødvin og rosevin fra Côte du Rhône. Til hvitvin er den kun tillatt i AOC Gigondas, Clairette de Die og Crémant de Die.
Grønn drue
coda di volpe
Italiensk hvitvindrue fra Campania-regionen. Blandes ofte med andre druer men er hoveddrue i DOC vesuvio bianco. Gir oftest lette, fruktige og relativt aromatiske hvitviner. Navnet betyr revehale og henviser til drueklasens form og oranjsje farge.
Grønn drue
colombard
Fransk hvitvinsdrue. Gir fruktige, friske og relativt enkle hvitviner. Også brukt i Sør-Afrika, California og i brandy- og cognacproduksjon. Er en naturlig krysning mellom chenin blanc og gouais blanc.
Blå drue
corinto nero
Italiens rødvinsdrue hovedsakelig dyrket på de Lipariske øyer utenfor Sicilia. Gir saftige, fruktige viner med smak av mørke bær, plomme og krydder. Moderat tannin og friskhet, brukes ofte i blandinger med andre lokale druetyper.
Blå drue
cornalin
Synonymer:rouge du pays
Rødvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i Valle d'Aosta i Italia og I Valais i Sveits. Gir rike og aromatiske rødviner med smak av jordbær, kirsebær og svart pepper.
Grønn drue
cortese
Italiensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av cortese.
Blå drue
corvina
Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino. Corvina gir lite farge, men mye smak, friskhet og fasthet, og fruktighet preget av morell, kirsebær og urter. Blir lett angrepet av botrytis.
Blå drue
corvinone
Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino. Detter er den nye hoveddruen i amarone. Noen kaller den supercorvina. Corvinone gir dyp farge og mye fruktighet.
Druen har tykt skall. Det gjør druen lite utsatt for råte og foretrekkes derfor av produsenter som lager en fruktigere amarone med lite eller ikke noe botrytispreg. Corvinone er veldig godt egnet til tørking siden druene er store og klasene luftige. Andelen Corvinone som er tillatt å bruke, har økt. I dag kan den erstatte Corvina fullt og helt.
Blå drue
counoise
Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i Côte du Rhône, både rød og rosé. Gir aromatiske (krydder, urter, markjordbær), lyse, viner med god friskhet.
Blå drue
couston
Fransk rødvinsdrue, krysning mellom grenache noir og aubun. Tillatt i Côte du Rhône fra 2019, både rød og rosé. Gir aromatiske viner med mye farge og tannin.
Blå drue
criolla chica
Argentinsk drue, kalles país i Chile. Den er mindre og har dermed mer skall (og gir mer snerp) enn søsteren criolla grande. Criolla er en samlebetegnelse på druer som ble innført i Argentina for hundrevis av år siden.
Se: país
Blå drue
criolla grande
Den tredje mest plantede druen i Argentina, hvor den brukes til rosé- og rødvin. Får store rosa druer som stort sett brukes til rimelig bordvin. Criolla-druer er europeiske vitis vinifera-druer krysset med Sør-Amerikanske druetyper.
Blå drue
criolla mediana
Se: rose of Peru
Blå drue
crljenak kaštelanski
Se: primitivo
Blå drue
croatina
Synonymer:bonarda piemontese
Italiensk rødvinsdrue. Druen er mest kjent i Lombardia, men finnes også i Veneto og Emilia-Romagna, i tillegg til flere steder i Piemonte. Croatina tilfører farge som blandingsdrue. Druen kan også gi mye frukt og har medium tannin.
Grønn drue
côdega do Larinho
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir viner med lav friskhet og moden, tropisk fruktighet. Blandes ofte med andre druetyper med høy friskhet, som rabigato og gouveio.
Grønn drue
dafni
Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir relativt aromatiske viner med aroma av svale urter, blomst og gul steinfrukt. Navnet kommer fra laubærblad.
Blå drue
dindarella
Lokal rødvinsdrue i Valpolicella. Egner seg til appassimento-viner, altså vin laget på delvis tørkede druer.
Blå drue
dolcetto
Synonymer:nibiòormeasco
Italiensk rødvinsdrue. Dolcetto gir mørke, tette viner med god friskhet og varierende grad av snerp. De har ofte noe ”grønt” over seg, aromaene kan minne om urter, furunål, lakris og mandler i tillegg til røde (tyttebær) og mørke bær (krekling).
Dolcetto er tillatt som blandingsdrue med barbera i mange av Piemontes DOCer, for eksempel langhe rosso, men som endruevin kommer de beste vinene fra Alba og Dogliani, hvor den hos sistnevnte har oppnådd DOCG-status i de sydvendte skråningene. Druen dyrkes også enkelte steder i USA, Australia og på New Zealand. Druen er reduktiv av natur, både most og vin har godt av litt oksygenkontakt.
Grønn drue
donauveltliner
Hvitvinsdrue som er en krysning av grüner veltliner og hybriddruen seyval blanc. Dette er en såkalt PiWi-drue som er dyrket fram for å være spesielt motstandsdyktig mot soppsykdommer. Kan minne om grüner veltliner på smak.
Blå drue
dornfelder
Tysk rødvinsdrue, mest dyrket i Rheinhessen og Pfalz. Gir alene mørke viner med relativt høy friskhet, bløt tannin og blomsteraktig aroma. Inngår ofte i blandinger i enklere tyske rødviner.
Blå drue
douce noir
Gammel, sjelden rødvinsdrue fra Savoie i Frankrike, men som har stor beplantning i Argentina hvor den (feilaktig) går under navnet bonarda. I Napa i California går den under navnet charbono. Gir friske rødviner med lite tannin.
Tidliere antok man at den var identisk med dolcetto, da begge kan oversettes til "søt svart".
Blå drue
duras
Fransk rødvinsdrue, mest brukt i Gaillac i Sør-Vest. Blandes ofte med fer og syrah. Gir faste viner med mørk farge, god snerp og urte- og pepperaktige aromaer i tillegg til mørke bær.
Blå drue
durif
Se: petite sirah
Blå drue
dzelshavi
Georgisk rødvinsdrue, som hovedsakelig dyrkes i Imereti- og Racha-Lechkhumi-regionene. Gir lette, friske rødviner med lite tannin og aromaer av modne røde bær, jordbær, rips, litt urt. Brukes også i blandinger med kraftigere druer som saperavi.
Blå drue
edelvernatsch
Se: schiava
Grønn drue
elbling
En av tysklands eldste hvitvinsdruer som tidligere ble dyrket i flere områder, men nå er begrenset til Mosel. Dyrkes også i Luxembourg. Gir lette og syrefriske hvitviner og musserende viner
Grønn drue
encruzado
Portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.
Grønn drue
erbaluce
Italiensk hvitvinsdrue, fra Piemonte. Gir normalt friske og lette, tørre hvitviner, men noen produsenter lager mer smaksrike, fyldige og komplekse eksemplarer. Musserende viner og søte viner laget på tørkede druer lages også.
Grønn drue
erbamat
Den fjerde tillatte druen i musserende vin fra Franciacorta i Lombardia. Nøytral drue som modner sent og har svært høy syre. Tillat fra 2017 som et grep i å møte klimaendringene, kan utgjøre maks 10 % av blenden.
Grønn drue
falanghina
Synonymer:biancozita
Italiensk hvitvinsdrue, hovedsaklig dyrket rundt Napoli i Campania. Gir friske viner, ofte med aromaer av gul stenfrukt, appelsinblomst, eple og sitrus. Navnet referer til at utseende på drueklasen minner om små fingre.
Grønn drue
favorita
Se: vermentino
Blå drue
fer
Synonymer:braucolmansois
Fransk rødvinsdrue mest kjent fra appellasjonen Marcillac i Sør-Vest Frankrike. Gir litt ville, faste, mørke viner med preg av mørke bær, urter og paprika og kan minne litt om en cabernet franc laget av fullmodne druer.
Grønn drue
fernão pires
Synonymer:maria gomes
Portugisisk hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, spesielt i Tejo og Bairrada. Gir aromatiske viner med preg av tropisk frukt, urt og blomst.
Grønn drue
fiano
Italensk hvitvinsdrue. Gir viner i hele spekteret fra syrlige, friske og utpreget mineralske viner til dype, fruktintense og fete viner.
For tiden pågår det et lite stilskifte; tidligere ble fiano laget i en rik og fet vinstil, men nå ser vi fremveksten av slankere, syrligere og mineralske utgaver.
Blir best i regionen Campania som Fiano di Avellino DOCG, men det finnes også gode varianter i området Cilento. Det dyrkes også i regionen Basilicata og på Sicilia. Den lave avkastningen druen gir var også noe av grunnen til at mange byttet den ut med mer produktive sorter som trebbiano på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Druen var nesten utryddet på 1950-tallet. Økende beplanting av druen i Australia
Grønn drue
fié
Se: sauvignon gris
Grønn drue
floréal
Piwi-drue, hybrid som er motstandsdyktig mot soppsykdommer som meldugg. Godkjent til bruk i Bordeaux.
Grønn drue
folle Blanche
Fransk hvitvinsdrue. Syrlig og lite aromatisk drue som brukes mest i druebrennevinsproduksjon i Armagnac. Det lages også hvitvin av druen i Pays Nantais, vest i Loire.
Blå drue
folle noire
Se: négrette
Grønn drue
forastera
Italiensk hvivinsdrue som hovedsakelig dyrkes på øyene Ischia og Procida utenfor Napoli. Gir saftige viner med smak av aprikos, fersken og mandel. Blandes ofte med biancolella, en annen lokal drue på Ischia.
Blå drue
franconia
Se: blaufränkisch
Blå drue
frankovka
Se: blaufränkisch
Blå drue
frappato
Italiensk rødvinsdrue. Gir lyse, saftige og bløte rødviner med lite tannin. Lukter av blomster, bringebær og jordbær. Til tross for høye temperaturer på Sicilia er vinene overraskende friske og kjølige.
Blandes som regel med Nero d’Avola og da spesielt i Sicilias eneste DOCG, Cerasulo di Vittoria. DNA-analyser viser at den har slektskap til Calbrias gaglioppo og sangiovese.
Blå drue
freisa
rødvinsdrue fra Piemonte i Nord-Italia. Gir lyse, friske og overraskende snerpende, tørre rødviner. Smaker ofte av jordbær, pepper og blomster og kan være litt bitre. Det lages også søt dessertvin, halvtørr perlende og musserende vin av druen.
Druen er i slekt med nebbiolo, og DNA-analysen sier at den også er i slekt med viognier. Den ligner på nebbiolo og har høyt tannininnhold.
Grønn drue
friulano
Se: sauvignonasse
Blå drue
frühburgunder
Grønn drue
fumé blanc
Se: sauvignon blanc
Grønn drue
furmint
Synonymer:moslersipon
Ungarsk hvitvinsdrue som brukes i tokaji-viner. Gir tradisjonelt fyldige, søte, svært friske og komplekse viner, ofte med preg av edelråte (botrytis). Å lage tørre hvitviner av druen har økende popularitet.
Druen er relativt nøytral i seg selv, noe som gjør at tørre viner gjenspeiler terroir på en god måte, de søte viser tydelige aromaer fra sent innhøstede og botrytiserte druer, som minner om tørket aprikos, fersken, honning og marsipan.
Blå drue
gaglioppo
Italiensk rødvinsdrue. Dyrkes mest i regionen Calabria, lengst sør i Italia, og er viktig i blant annet klassifikasjonen DOC Cirò. Gir viner med fast tannin, moden fruktighet og ofte roseliknende aromaer. Dyrkes også i regionen Basilicata.
Blå drue
galioppo
Italiensk rødvinsdrue. Utbredt i Calabria hvor den tåler det varme og tørre klimaet godt. Til tross for at vinene er relativt lyse på farge er de fyldige og ganske så snerpende. Navnet kommer trolig av greske "kalos podos" som betyr vakker fot.
Blå drue
gamay
Fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolais nouveau-vinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru, for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent.
Er tillatt å bruke i alle franske vinområder bortsett fra Bordeaux og Alsace. Men det er i Beaujolais, Burgund og Loire de beste og mest kjente gamay-vinene finnes.
Det er kun én blå drue i Beaujolais, og det er gamay. Det fulle navnet til druen er gamay noir à jus blanc. Omtrent halvparten av all gamay i verden står med røttene i Beaujolais. Og grunnen kan være at rødvinsdruen visstnok fungerer bedre i surt jordsmonn med bergarter som stammer fra vulkaner. Granitt er et eksempel på en slik bergart.
Gamay gir syrlig vin, og et surt jordsmonn senker syrenivået i druene. Nå viser det seg at flere av de beste områdene i Beaujolais består av sedimentære bergarter og basisk jordsmonn, som for eksempel kalkstein. Likevel fungerer det bra med gamay. Så hvor viktig det er med granitt, kan en lure på.
Uansett fungerte gamay såpass dårlig i resten av Burgund at den ble forvist på 1300-tallet. Men i Beaujolais ville de ha den. Er også plantet i Anjou i loiredalen, i Savoie og i Sveits. Benyttes også i Cremant de Bourgogne og i rosévin.
Gamay vokser villig og gir lett mye frukt, men er ikke like lett å få til å modne godt. Derfor står plantene tett, og de beskjæres ganske kraftig. Det er i det hele en del arbeid med druetypen - og i tillegg høstes den for hånd i Beaujolais.
Grønn drue
gamay blanc
Se: chardonnay
Grønn drue
garganega
Synonymer:grecanico dorato
Italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner i Veneto. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og sitrus- og mandelaktige aromaer.
Garganega er en av Italias eldste druesorter og har vært dyrket i Soave i over tusen år. Den er produktiv og avlingene kan bli store hvis den ikke begrenses i vinmarken. Soaveviner må være laget av minimum 70 prosent garganega, men det tillates opptil 30 prosent av trebbiano di Soave
Grønn drue
garnacha blanca
Se: grenache blanc
Blå drue
garnacha tinta
Se: grenache noir
Blå drue
garnacha tintorera
Blå drue
garnatxa
Se: grenache noir
Grønn drue
garnatxa blanca
Se: grenache blanc
Grønn drue
gewürztraminer
Synonymer:traminer rotsavagnin rose aromatique
Hvitvinsdrue som stammer fra Italia. Aromatisk drue som gir blomsterduftende viner med relativt lav friskhet, og intens duft av litchi, papaya, rose og krydder. Det er en populær drue til de søte vinene, men lages også som halvtørre og tørre viner.
De dårlige vinene smaker gammel parfyme, mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne. Aprikos, litchi, mango, roser og krydder er vanlige aroma-assosiasjoner.
De er lavt til moderat friske, ofte fyldige og fargen går gjerne mot rosa og dypere gult på grunn av fargestoffer i drueskallet. De beste kan lagres og blir da litt tørrere, mindre aromatiske og med nye interessante aromaer.
Druen, som er en aromatisk klone av savagnin, er mest dyrket i Alsace nordøst i Frankrike, og har trolig opprinnelse i Traminer i Nord-Italia. I tillegg er den relativt viktig i Tyskland, Australia, Ungarn, Nord-Italia, USA og Sør-Amerika. I Alsace er det økende interesse for oransjevin på denne druen
Grønn drue
glera
Synonymer:serpinaprosecco
Italiensk hvitvinsdrue tidligere kalt prosecco. Glera er den grønne druen i populære prosecco fra Veneto og Friuli i Italia. Druen er ganske nøytral, den modner sent og har høy syre. Prosecco på glera smaker som regel pære, blomster og litt drops.
I 2009 byttet druen navn til glera, mens vinen beholdt prosecco-navnet. Druen i seg selv gir ikke så mye preg til vinen. Produksjon og gjæringsprosesser bidrar i minst like stor grad. Musserende prosecco (spumante) smaker som regel pære, blomster og litt drops når vinen er laget med annengangsgjæring på store ståltanker. Unntaksvis lages vinen på gamlemåten, med gjæring på flaske (col fondo-metoden). Da blir den mindre pære og dropsaktig, og mer modent eple, urt og kjeks . Glera er hoveddruen også der. Til tross for proseccos svimlende popularitet, så er druen lite plantet utenfor Italia.
Grønn drue
godello
Synonymer:gouveio
Spansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia, nordvest i Spania. Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Kalles "Spanias chablis".
Gir viner av høy kvalitet, spesielt når klassifikasjonene Valdeorras eller Ribeiro står på etiketten. Blandes også, under navnet gouveio, med andre druer til fyldige hvitviner i Dourodalen i Portugal.
Grønn drue
goldmuskateller
Se: moscato giallo
Grønn drue
goruli mtsvane
Georgisk hvitvinsdrue. Sentmodnende drue. Gir tørre, friske viner med aroma av lime, blomst og honning. Benyttes i musserende vin sammen med chinuri. Chinuri og goruli mtsvane blandes også inn i rødvinen khidistauri.
Blå drue
graciano
Synonymer:morrastelcagnularibovale sardotinta miúda
Spansk rødvinsdrue mest brukt i blanding med tempranillo, men kan gi vin av topp kvalitet alene. Den modner seint, har rikelig med syre og tannin, gir fokusert aroma med preg av mørke bær, tydelig balsamiske topptoner og gjerne et hint av lakris.
Druen er mye brukt i Rioja i Spania, men det lages også høykvalitesvin av druen på Sardinia (bovale sardo / cagnulari) og i Portugal (tinta miúda).
Grønn drue
grauburgunder
Se: pinot gris
Grønn drue
grauer veltliner
Se: grüner veltliner
Grønn drue
graševina
i Kroatia
Se: welschriesling
Grønn drue
grecanico dorato
Siciliansk hvitvinsdrue som etter DNA-analyser har vist seg å være identisk med garganega.
Se: garganega
Grønn drue
grechetto
Grechetto refererer egentlig til to forskjellige druesorter, grechetto di orvieto og grechetto di todi. Begge dyrkes mye i Umbria og i Emilia-Romagna.
Brukes stort sett som blandingsdrue, men det lages også flotte endrueviner i Umbria. Har tykt skall som gjør den motstandsdyktig mot råte og meldugg, det gjør at den kan høstes sent og brukes i dessertvinproduksjon.
Grønn drue
greco
Italiensk hvitvindrue, mest dyrket i Campania. Viner på greco har aromaer av eple, kvede, salvie, blomster, mandel og sitrus, og ofte en ru munnfølelse.
Høyest kvalitet finner du i appelasjonen Greco di Tufo DOCG i Avellino-provinsen, men dyrkes i hele Campania-regionen. Kalles også asprinio og benyttes til musserende viner i Asprinio di Aversa.
Grønn drue
grenache blanc
Synonymer:garnacha blancagarnatxa blanca
Spansk hvitvinsdrue. Kan gi store, fete og rike hvitviner med smak av moden grønn og gul frukt, blomst og honning. I enkle viner blir de fort nøytrale og amyliske med smak av pære. Kan få ganske høy alkohol.
Druen kan opptre i endrueviner, men liker også å blandes med andre, gjerne friskere druetyper. Garnacha blanca er mindre kjent enn de andre mer aromatiske spanske hvitvinsdruene som albariño og verdejo. Druen hadde tidligere et dårlig rykte i form av å gi høy alkohol og lav syre og viner som lett oksiderte.
Produsenter plukker nå tidligere for høyere friskhet, noen oksiderer mosten før fermentering for bedre beskyttelse mot oksygen på et senere tidspunkt. De beste vinene karakteriseres gjerne av en steinete mineralitet, florale toner og en kremet tekstur. Det lages også flotte oransjeviner av druen.
75 % av Spanias totale Garnacha blanca-beplantninger er i Terra Alta (høytliggende vinmarker og kalkholdig jordsmonn), som sammen med Priorat regnes for å gi de aller beste utgavene. Den er også viktig i Riojas hvite blandingsviner.I Frankrike er den vanlig rundt Middelhavet, hovedsakelig i Sør-Rhône og Roussillon. I Rhône finner du den i hvit Châteauneuf-du-Pape hvor den gjerne blandes med clairette, roussanne og bourboulenc. Den er også viktig i søtviner som 'vin deaux naturelles', Rivesaltes, Rasteau og Banyuls.
Grønn drue
grenache gris
En rosa-grå mutasjon av den blå grenache noir og dyrkes i begrenset omfang i Sør-Frankrike, spiller gjerne hovedrollen i Roussillon. Som regel plantet i vinmarker sammen med andre grenache-varianter og blandes ofte inn i andre viner.
Det er mer karakter i grenache gris enn grenache blanc, druen en salthet og ekstrakt som gjerne gjør at vinene fremstår friske, selv med lavt syrenivå.
Blå drue
grenache noir
Synonymer:garnacha tintagarnatxacannonau alicante
Spansk rødvinsdrue. Gir viner med moderat tannin og friskhet, fruktige og relativt lyse på farge. Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, eller viner med preg av ferske mørke bær og topptoner av blomst og urt.
Druen knopper tidlig, men modner sent, den trenger derfor forholdsvis varmt klima. Potensielt mye sukker i druen, som igjen gir høy alkohol. Noe som kan være utfordrende i tørre viner, men gunstig i søte viner som Vin Doux Naturel. Beskjæres som buskplanter som må plukkes for hånd. Den har sterk stamme som står av seg selv og den tåler tørke godt.
Grenache/garnacha er en av de mest plantede druesortene i verden (den nest mest plantede blå druen i Frankrike og den tredje mest plantede blå druen i Spania). Noe av grunnen er nok at den trives i varmt og tørt klima, og med økende temperaturer vil den nok holde fast på sin posisjon. Men selv med dens popularitet er det sjelden grenache vises på etiketten.
I Sør-Frankrike blir den ofte blandet med syrah og mourvedre, en drueblanding som ofte kalles GSM, for eksempel i Châteauneuf-du‑Pape. I Spania blandes den ofte med tempranillo, mazuelo (Carignan) og graciano i blant annet Rioja, Priorat og Monsant.
Druen brukes også til søt sterkvin som maury og annen vin doux naturell i Sør‑Frankrike, Spania og California. Du får også god rosévin på grenache. Kalles cannonau på Sardinia.
Blå drue
grignolino
Synonymer:berbesino
Italiensk rødvinsdrue, mest brukt i Piemonte. Vinene får en lys rubinrød farge, litt lysere enn pinot noir, litt mørkere enn de mørkeste roséene. Noen er tyngre og nesten litt plumpe på duft, andre er mer parfymerte og delikate.
Kan minne om pinot men frukten går mer mot kirsebær, moreller og lakris, ikke helt ulikt nebbiolo heller egentlig.
Funfact: Navnet kommer fra piemontesisk dialekt og ordet grignolé som betyr steiner. Grignolino har tre-fire ganger så mange druesteiner som andre druesorter
Grønn drue
grillo
Synonymer:riddurossese bianco
Hvitvinsdrue fra Sicilia, Italia. Viktig drue i den italienske sterkvinen Marsala, men brukes nå mest til stille hvitvin. Gir fruktige, blomsteraktige, fyldige og relativt friske viner. Krysning mellom muscat of alexandria og catarratto
Grønn drue
grolleau gris
Sjelden, gammel fransk hvitvinsdrue. Det er en grå mutasjon av grolleau noir og dyrkes hovedsakelig i Anjou og Touraine i Loire. Gir tørre hvitviner og lyse roséviner med moderat syre og et delikat aromabilde. Brukes også i cremant.
Blå drue
grolleau noir
Synonymer:groslot
Fransk rødvinsdrue fra Loire. Druen gir vin med mye farge, lite snerp, men masse friskhet og smaker saftig og ferskt av mørke bær og kirsebær.
Den tredje mest plantede blå druen i Loire etter cabernet franc og gamay. Blandes gjerne med disse til tørr eller halvtørr rosévin i områdene Anjou og Touraine, men kan også gi gode rødviner på egen hånd.
Blå drue
gros auxerrois
Se: valdiguié
Grønn drue
gros manseng
Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.
Blå drue
groslot
Se: grolleau noir
Grønn drue
grüner veltliner
Synonymer:grauer veltlinerweissgipflerzöld veltlini
Østerrikes egen hvitvinsdrue. Der gir den alt fra slanke, friske sitruspregede viner som til forveksling likner riesling til fyldige, fete, intense viner som minner mer om hvit burgund.
Vinene har dempet fruktighet og aromaene kan minne om alt fra grønt eple og sitrus i de slankeste vinene, til mer ferskenpreget, og gjerne noe som minner om urter, hvit pepper og krydder i de fyldigste. Noen viner lagres på fat, men viner av grüner veltliner er sjelden svært fatpregede.
Vinene er stort sett tørre, men innimellom finner man søte dessertviner, såkalt auslese eller trockenbeerenauslese.De beste områdene i Østerrike for Grüner Veltliner er Wachau, Kamptal, Kremstal, Weinviertel og Donauland. Få andre land satser på druen, men gode varianter har dukket opp både fra Oregon i USA og New Zealand.
Blå drue
herbemont
Gammel amerikansk druesort. Trolig hybrid mellom vitis vinfeira og amerikansk vitis aestivalis og cinarea. Den er svært motstandsdyktig mot phylloxera og soppsykdom og ble sendt til Europa for å hjelpe mot phylloxerakrisen på slutten av 1800-tallet.
Druetypen ble identifisert av Nicholas Herbemont i 1813 i Sør-Carolina. I dag dyrkes den komersielt i Brasil og var druetypen som ble behørig omtalt i tv-serien Drops og God.
Blå drue
hondarrabi beltza
Spansk rødvinsdrue fra Baskerland, det eneste stedet den dyrkes. Gir saftige og friske viner med preg av krekling, bjørnebær, kirsebær, krydder og svale urter. Brukes til å lage txakoli-vin i både rød og rosa (rosado) utgave.
Produksjonen av hondarrabi beltza – som allerede er liten – er forsvinnende liten sammenlignet med mengden hvitvin produsert i regionen, hovedsakelig fra Hondarrabi Zuri.
Grønn drue
hondarrabi zuri
Spansk hvitvinsdrue fra Baskerland. Txakoli (eller chacoli), som det ofte står på flaskene ned hondarrabi-vin, har vært brukt om vin er som er knusktørr, lett perlende med høy friskhet og middels fylde.
De to grønne variantene er hondarrabi zuri (zuri betyr hvit) og hondarrabi zuri zerratia (petit courbu). Zuri dyrkes vanligvis nærmest kysten, ofte med bruk av pergola. Zuri zerratia dyrkes mer i innlandet. Altså ikke så ulikt vinho verde fra Portugal. Frem til 80-tallet var dette enkle viner som ble drukket lokalt. Men etter at området fikk DOC i 1989 har interessen og kvaliteten på vinene økt.
Blå drue
humagne rouge
Rødvinsdrue opprinnelig fra Valle d'Aosta i Italia, men som nesten utelukkende dyrkes i Valais i Sveits. Krysning mellom cornalin og ukjent druesort. Gir fruktige, saftige rødviner med topptoner av blomst og lite tannin
Grønn drue
hárslevelű
Ungarsk hvitvinsdrue som inngår i tokaji-viner. Gir aromatiske, krydrede og litt parfymerte viner. Både tørre og søte viner.
Grønn drue
inzolia
Synonymer:ansonica
Italiensk hvitvinsdrue, mest utbredt på Sicilia. Gir lette friske viner med smak av eple, blomst og nøtt. Blandes ofte med andre sicilianske druer. Inngår også i sterkvinen marsala.
Genetisk slekskap til frappato og grillo. Kalles ansonica når den dyrkes i Toscana, og der trives den best på øya Giglio i det Tyrrenske hav.
Grønn drue
jacquére
Fransk hvitvinsdrue. Dyrkes i høyden i Savoie og gir friske, lette og livlige viner med preg av blomster, sitrus og av og til mandler. Kan minne om en chablis krysset med grüner veltliner. Også viktig i Crémant de Savoie.
Omtrent halvparten av vinmarkene i Savoie er beplantet med denne druen, og finnes stort sett bare her. Det er en produktiv plante som knopper tidlig, men druene modner relativt sent.
Grønn drue
johannisberg
Sveitsisk synonym til silvaner
Se: silvaner
Grønn drue
juhfark
Ungarsk hvitvinsdrue. Ordet juhfark betyr sauehale, og viser til drueklasens tette og avlange form. Dyrkes mest i Somló, nord for Balatonsjøen. Tåler lagring godt, og kan gi fyldige viner med god friskhet og smak av modne epler.
Grønn drue
kerner
Tysk hvitvinsdrue som er kryssning av riesling og den blå schiava grossa / trollinger. Minner gjerne om blomsterpreget riesling, men er litt mindre frisk, aromabildet ligner mer på sylvaner og grüner veltliner.
Populær i Pfalz og Rheinhessen. Dyrkes også i Trentino-Alto Adige i Nord-Italia.
Grønn drue
kisi
Gammel georgisk hvitvinsdrue fra Kakheti, nesten utryddet, men nå i vekst. Gir friske, tørre hvitviner med blomst, sitrus, eple og pære, eller fyldige oransjeviner med moden frukt, aprikos, honning, krydder og nøtter.
Blå drue
klävner
Se: pinot noir
Grønn drue
koshu
Japans signaturdrue. Vin fra Japan er lite kjent, men de har dyrket druen i mer enn 1000 år. Gir hvitviner med god friskhet og preg av eple, sitrus, moden steinfrukt og kirsebærblomst. Dyrkes hovedsakelig i Yamanashi-distriktet utenfor Tokyo.
Blå drue
kotsifali
Gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra feriefavoritten kreta. Druetypen har lite fargestoff, lite syre og tannin. Av den grunn brukes den ofte i blandinger med andre druer.
Grønn drue
krakhuna
Georgisk hvitvinsdrue fra Imereti-regionen. Gir fyldige, syrlige, middels aromatiske viner med aromaer av moden frukt, sitrus, kvede, eple, litt topptoner, hint av høy og krydder. Vanlig drue i oransjevin, også brukt som spisedrue i Georgia.
Blå drue
krassato
Rødvinsdrue fra Hellas som brukes som blandingsdrue i Rapsani PDO i Thessalia sammen med xynomavro og stavrato. Har moderat med syre og tannin, og bidrar med høyere alkohol og farge i blandinger.
Blå drue
kékfrankos
Se: blaufränkisch
Grønn drue
kéknyelü
Ungarsk hvitvinsdrue. Kan gi svært gode og lagringsdyktige viner med mye smak og høy friskhet. Sjeldent tilgjengelig.
Blå drue
lagrein
Italiensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Gir også gode roséviner. Dyrkes mest i Trentino-Alto Adige. Krysning av schiava og teroldego.
Blå drue
lambrusco
Navn på en lang rekke druer som ikke nødvendigvis er beslektet. Inngår i stille, perlende eller musserende rosé- og rødviner fra Emilia-Romagna. Kjennetegnes på mørk farge, aromaer av mørke bær, urter og gress, god snerp og høy friskhet.
Lambrusco-druene som er beslektet utgjør familie av 14 stedegne druer, hvor de mest fremtredende er sorbara, grasparossa, maestri og salamino. Den har gitt navn til DOC-appellasjonene
- Lambrusco di Sorbara
- Lambrusco Grasparossa di Castelvetro
- Lambrusco Salamino di Santa Croce
man kan også lage lambruscovin under DOC Reggiano og et par andre lokale DOC’er og IGT Emilia.
Grønn drue
laški rizling
Slovensk synonym til welschriesling
Se: welschriesling
Blå drue
lemberger
Tysk navn på druen Bläufrankisch
Se: blaufränkisch
Blå drue
liatiko
Gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra feriefavoritten Kreta. Druetypen har lite fargestoff, men ganske mye tannin. Aromaen kan ha noe blomsteraktige topptoner, i tillegg til fruktighet som minner om mørkere bær og noe dypere krydderaktig.
De vinene som viser tydeligst druepreg har saftig munnfølelse og ingen eller diskret preg av fat eller ekstra maserasjon for å få mørkere farge.
Grønn drue
liliorila
Krysning mellom baroque og chardonnay, utviklet i 1956. Gir kraftige, aromatiske viner, selv om syrenivået er relativt lavt. Ny godkjent drue i Bordeaux sammen med alvarinho, de aromatiske egenskaper kan bidra til å bevare karakteren i varmere klima.
Blå drue
limnio
Gammel gresk rødvinsdrue med oprinnelse fra øya Lemnos, men som i dag dyrkes mest på fastlandet. Gir lyse delikate rødviner med middels tannin, rødbørsfrukt, aromatiske urter og blomsteraktige topptoner.
Blå drue
limniona
Gresk rødvinsdrue, må ikke forveksles med limnio. Har vært nær utryddet, men ser ny renessanse. Gir saftige nyanserte rødviner med jordbær, bringebær og topptoner av blomst, krydder og pepper. Tydelig men finkornet tannin, godt lagringspotensiale.
Blå drue
listan prieto
Se: país
Grønn drue
listrão
Se: listán blanco
Grønn drue
listán blanco
Synonymer:malvasia reipalomino fino listrão
Spansk hvitvin- og sherrydrue som trives i vulkansk jord på Kanariøyene og kalkholdig jordsmonn i Jerez (Sherry). På Tenerife gir den mineralske og friske hvitviner med hint av flintrøyk. Går under navnet palomino fino i Jerez.
Druen betegnes som "oppsiktsvekkende kjedelig", men gir interessante viner på nettopp Kanariøyene,der det vulkanske jordsmonnet gir karakter og konsentrasjon. På naboøya til Madeira, Porto Santos, lages også komplekse hvitviner av druen.
I Jerez er palomino fino den mest utbredte sherrydruen av tre tillatte og brukes i alt fra fino, manzanilla og amontillado til oloroso og søt cream sherry, av og til også i vanlig hvitvin.
Blå drue
listán morado
Se: listán negro
Blå drue
listán negro
Synonymer:listán moradoalmuñeco
Dyrkes for det meste på Kanariøyene, mest kjent i Tacoronte-Acentejo DO nordøst på Tenerife. Gir røde viner med moderat tannin og krydret preg med mørke bær. Noen karbonmassererer druene, som gir en stil mer lik beaujolais nouveau-viner.
Grønn drue
loureiro
Portugisisk hvitvinsdrue som er viktig i vinho verde. Gir friske, urteaktige og lette hvitviner. Vinene har ofte en litt oljet tekstur, men mer enn nok friskhet til at dette ikke blir tungt. Aromaene går i retning av blomst, litchi og urt.
Det er fristende å si at viner på loureiro lukter laurbærblad, siden det er dette loureiro betyr på portugisisk. Men det er visstnok laurbærblomsten, ikke bladene loureiro lukter som ifølge portugiserne.
Denne druen ble tidligere blandet med andre druer som trajadura, arinto og alvarinho, men har i de senere årene vokst i både anseelse og kvalitet. Den er i dag en av Portugal sine kvalitetsdruer og klarer seg helt fint alene.
Grønn drue
macabeo
Synonymer:maccabeuviura
Spansk hvitvinsdrue. Gir friske og moderat aromatiske viner og litt fet munnfølelse. I spania brukes den i musserende cava, og i stille hvitvin i Rioja, samt i Sør-Frankrike hvor den inngår i både søte og tørre viner.
Kalles viura i Rioja. I spania brukes den i musserende cava, og i stille hvitvin i Rioja (viura), samt i Languedoc-Roussillon i Frankrike hvor den inngår i både søte og tørre viner. De gode kan være litt rue og fete i munnen, med lang ettersmak.
Grønn drue
malagousia
Gresk hvitvinsdrue. Gir aromatiske viner med rik munnfølelse, og aroma av fersken, melon, sitrus, urter og roseblader. Tåler varmt klima godt, og gir viner med relativt lav syrlighet.
Blandes av og til med assyrtiko for å gi aromatiske egenskaper til den mer syrefriske og mineralske landsmannen.
Blå drue
malbec
Synonymer:côtauxerrois noir
Rødvinsdrue som er født i Frankrike og oppvokst i Argentinas hvor den gir smaksrike, fyldige viner som smaker av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp.
I Cahors i Sørvest-Frankrike, hvor den hører hjemme, skinner ikke solen like sterkt, og temperaturen er lavere. Vinene smaker mer urte- og kreklingaktig, og ikke av fullt så fullmodne frukter som i Mendoza, Argentina. Vinene fra Cahor snerper mer, er friske og kan lagres lenge. De blandes gjerne med en liten del tannat eller merlot. Vinene kan minne, bortsett fra prisen, om god bordeaux. Malbec brukes også begrenset som blandingsdrue i Bordeaux og Loire.
Malbec til mat
Malbec med sødmefull frukt, mye smak og moderat snerp passer godt til grillet rødt kjøtt og annen smaksrik mat. Viner fra Cahors med mer snerp kan passe bedre til and, lammeskank eller rustikke kjøttgryter.
Grønn drue
malvasia
Synonymer:malvasia volcanicamalvasia de Colaresmalmsey
Fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, som søt madeira, men også aromatiske fruktige hvitviner i Italia og slanke, stramme og saltaktige hvitviner i Colares, Portugal
Grønn drue
malvasia bianca di Basilicata
Hvitvinsdrue fra Basilicata. Inngikk historisk ofte i viner av aglianico for å få mer aroma. Hyppig brukt i Basilicata i både tørre og søte, stille som perlende viner.
Grønn drue
malvasia bianca di candia
Italiensk hvitvinsdrue, særlig utbredt i Lazio. Gir anonyme, lette og alkoholsvake hvitviner. Er den mest plantede av malvasiasortene og finnes i resten av Sentral-Italia, i Lombardia, Veneto, Emilia-Romagna, Campania og Puglia og på Sardinia.
Grønn drue
malvasia bianca lunga (del Chianti)
Halvaromatisk hvitvinsdrue fra Sentral-Italia som sjelden brukes alene. Var tidligere blandingsdrue i Chianti, men er nå viktigst i dessertvinen Vin Santo.
Grønn drue
malvasia de Colares
Se: malvasia
Grønn drue
malvasia del lazio
Italiensk hvitvinsdrue. Krysning mellom moscato d’alessandria og schiava grossa. Inngår i de fleste av Lazios hvite DOC-viner, og har et høyt kvalitetspotensial med karakterfulle og fyldige viner.
Grønn drue
malvasia di candia aromatica
Aromatisk hvitvinsdrue utbredt i Emilia-Romagna, særlig i Piacenza, Parma og Reggio Emilia samt i Lazio. Gir svært aromatiske, blomsterduftende og bløte viner. I nær familie med malvasia di casorzo og har en mutasjon kalt malvasia rosa.
Blå drue
malvasia di casorzo
Blå, aromatisk sort fra Piemonte. Den er vanlig i Astiprovinsen og i Alessandria. Er viktigst i DOC Malvasia di Casorzo d’Asti hvor den gir svært fruktige, aromatiske og alkoholsvake rødviner og passitoviner.
Grønn drue
malvasia di Lipari
Aromatisk hvitvinsdrue som benyttes i Sør-Italia, særlig i Calabria, Sicilia og Sardinia. Intense aromaer av eksotisk frukt, særlig aprikos og sitrusskall. Kjent som malvasia/malmsey på Madeira.
Blå drue
malvasia di schierano
Piemontesisk blå, aromatisk drue. Benyttes i DOC Malvasia di Castelnuovo Don Bosco. Ikke fullt så aromatisk som malvasia di casorzo. Er forskjellig fra malvasia nera lunga som dyrkes i samme område.
Grønn drue
malvasia istriana
Ikke-aromatisk hvitvinsdrue som sannsynligvis stammer fra Istria (Kroatia/Slovenia). Malvasia istriana lages som tørr hvitvin under ulike DOC-er i Friuli i Italia. Finnes også i Veneto, i Toscana og på Sardinia.
Blå drue
malvasia nera di brindisi
Rødvinsdrue fra Puglia. Krysning mellom malvasia bianca lunga og negroamaro. Gir bløte og aromatiske rødviner med lite tannin, men er vanligst som blandingsdrue.
Grønn drue
malvasia rei
Se: listán blanco
Grønn drue
malvasia volcanica
Spansk hvitvinsdrue. En naturlig krysning mellom malvasía aromática og marmajuelo. Spesielt populær på Lanzarote hvor den dyrkes i fruktbar leirjord dekket av vulkansk lapilla. Gir ikke-aromatiske viner med tydelig preg av voksested og mineralitet.
Se: malvasia
Grønn drue
mammolo
Synonymer:sciaccarellu
Italiensk rødvinsdrue som primært er plantet i Toscana (og på Korsika). Bruken er avtagende, men mammolo ble historisk sett blandet inn sammen med sangiovese i Chianti hvor den bidro med en særegen fiolblomstaroma (mammo er fiol på italiensk).
Blå drue
mandilaria
Gresk rødvinsdrue. Gir Kretas beste rødviner med dyp mørk farge og heftig tanninstruktur. Blandes derfor ofte med kotsifali på Kreta og mavrotragano på Santorini (hvor den også brukes til søt rød vinsanto). Dyrkes også på Paros og Rhodos.
Grønn drue
manteúdo branco
Portugisisk hvitvinsdrue, krysning av arinto og síria, dyrket i Alentejo og Algarve. Gir viner med god friskhet og florale, sitrusaktige aromaer.
Grønn drue
maria gomes
Se: fernão pires
Grønn drue
marsanne
Synonymer:ermitage
Fransk hvitvinsdrue, spesielt viktig i Rhône. Gir fyldige og fete viner med mye og rik fruktighet, ofte med blomsterpregede aromaer. Har lav friskhet og blandes derfor ofte med rousanne og av og til viognier.
Står bak viner som hvit hermitage, hvit saint-joseph og saint-péray i Rhône.
Blå drue
marsanne noir
Se: syrah
Blå drue
marselan
Fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, som søt madeira, men også aromatiske fruktige hvitviner i Italia og slanke, sramme og saltaktige hvitviner i Colares, Portugal
Druen ble utviklet tidlig på 60-tallet for å dyrkes i Languedoc sør i Frankrike. Den tåler både fukt/råte og tørre perioder godt. Druen er ganske liten, dermed blir det relativt sett mer skall og mindre saftig fruktkjøtt. Og hva kan vi da forvente av vinen? Jo, mørk farge og tydelig snerp. Likevel er de beste marselan-vinene saftige og livlige, med topptoner av blomster og kjølige urter – og med moden tannin og flere lag av ulike ferske røde og mørke bær.
Dyrkes også i Uruguay, Spania og i Kinas gryende vinindustri.Blå drue
marzemino
Italiensk rødvinsdrue hovedsakelig dyrket i Trentino-Alto Adige, Veneto, Lombardia og Emilia-Romagna. Brukes som blandingsdrue i tørre rødviner hvor den bidrar med syre og smak av røde bær. Brukes alene i søte Refrontolo passito-viner.
Blå drue
mataro
Se: monastrell
Grønn drue
maturana blanca
Spansk hvitvinsdrue og en av Riojas eldste stedegne druetyper. Har i mange år vært utrydningstruet. Gir friske hvitviner med aroma av eple, sitrus, hvit blomst og urt som spenner fra slanke og syrlige til fyldige og fatlagrede varianter.
Med sin høye syrlighet, regnes druen som spesielt aktuell i forbindelse med økte temperaturer fra klimaendringene og plantes nå i økende grad i regionen. Druen er mottakelig for botrytis og gråråte.
Blå drue
maturana tinta
Se: trousseau
Grønn drue
mauzac
Fransk hvitvinsdrue som brukes i stille og musserende vin fra Languedoc-Roussillon, både tørre og søte.
Blå drue
mavrud
Bulgarsk rødvinsdrue som gir faste, mørke og friske viner som gjerne fatlagres. Kan på sitt beste utvikle seg positivt ved lang lagring.
Grønn drue
melon / melon b / melon blanc
Grønn drue
melon de Bourgogne
Synonymer:muscadetmelon / melon b / melon blanc
Fransk hvitvinsdrue, den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring).
Opprinnelig fra Burgund, nå mest dyrket vest i Loire, i områdene rundt byen Nantes. Lokalt benyttes muscadet også tidvis som navn på druen. Muscadet Sèvre et Maine er en klassiker til blåskjell og østers. Kan lagres og utvikles positivt over lang tid. Gode utviklede viner smaker til forveksling som utviklet chablis, og kan brukes til liknende mat.
Blå drue
mencía
Synonymer:jaen
Spansk rødvinsdrue. Dyrkes nordvest i Spania, i Valdeorras og Ribeira Sacra i Galicia, og Bierzo nord i Castilla y Léon. Kalles jaen i Portugal. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med pepper, bringebær- og urteaktige aromaer.
Middels tanninrik, også middels friskhet i varme Dão der fruktaromaen kan bli mer sylta og sødmerik enn i Galicia.
Blå drue
merlot
Fransk rødvinsdrue. En av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux.
Alene smaker vin på merlot gjerne av mørke bær og plommer, med moderat snerp og friskhet. Druen har et litt rufsete rykte, men på sitt beste, blandet med andre druer, gir den komplekse og flotte viner.
På østsiden i Bordeaux blandes den med litt cabernet sauvignon slik at vinen blir fastere, mens på-Bordeauxs vestside blandes litt merlot inn med cabernet sauvignon for å myke opp sistnevnte. Bordeaux, Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Margaret River i Australia er i teten på gode merlot-blandinger.
I Languedoc-Roussillon, Italia, Spania, Sør-Amerika, USA, Sør-Afrika og Australia får man både endrueviner og blandinger i alle prisklasser.
I populærkulturen
Den amerikanske fimen Sideways endret merlots anseelse i California til fordel for pinot noir. En av filmens karakterer var tydelig på sin misnøye for merlot (grunnen var egentlig at hans ekskone likte druen). Han uttalte:
"No, if anyone orders merlot, I'm leaving. I am NOT drinking any f****** merlot!".
Til mat
Merlotblandinger fra Bordeaux eller California passer til entrecôte, lam eller vilt. Endrueviner er som regel myke og lette nok til å drikkes uten mat.
Grønn drue
merwah
Libanesisk hvitvinsdrue. Er sammen med obaideh en av Libanons to innfødte grønne druer. Friske og mineralske viner som smaker av sitrus, tropisk frukt og blomster. Blir brukt til å lage både vin og brennevinet arak.
Mervah har vært dyrket i Libanon i flere hundre år, men fra begynnelsen på 2000-tallet har den vært en viktig drue i den fornyede interessen for å lage hvitvin på stedegne druer i Libanon. De beste vinene lages på druer fra gamle vinstokker og fra vinmarker som ligger mer enn 1000 meter over havet, hvilket er et godt utgangspunkt for å lage kvalitetsvin. Merwah har trolig genetiske relasjoner til den grønne druen semillon som brukes i Bordeaux og Australia.
Blå drue
meunier
Se: pinot meunier
Blå drue
mgaloblishvili
Gammel georgisk rødvinsdrue. Gir nyanserte og aromatiske viner med topptoner av blomst og aromaer av modne røde bær og pepper.
Blå drue
molinara
Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino, men i begrenset omfang. Energisk drue som gir moderat alkohol og tilfører friskhet og urtepreg.
Molinara var tidligere en obligatorisk del av blandingen i amarone, men i dag er det valgfritt om man vil bruke den eller ei. Noen velger ikke å ha den med, siden den gjør fargen på vinen mindre dyp og intens. Andre verdsetter friskheten den tilfører.
Molinara brukes i dag mest i de lettere vinene bardolino og valpolicella, og til å lage rosévin. Den tåler frost dårlig, men med høyere gjennomsnittstemperatur i Valpolicella kan den kanskje gjøre comeback.
Blå drue
monastrell
Synonymer:mataromourvèdre
Spansk rødvinsdrue som liker varme (men tåler tørke dårlig). Dyrkes derfor også i andre varme og middelhavsnære områder, for eksempel i Sør-Frankrike. Gir på sitt beste, som i Bandol, sjenerøs fruktighet og god tannin, gjerne med preg av lakris.
Monastrell kalles også mataro i land som USA og Australia, og mourvèdre i Frankrike. Druen knopper og modner sent, og trenger varme helt ut i vekstsesongen. Hvis sensommeren ikke er varm nok, modner den ikke fullt. I rødvin fra eller inspirert av Cotes du Rhône brukes mourvèdre sammen med grenache og syrah i en klassisk «GSM-blend».
Blå drue
mondeuse
Fransk rødvinsdrue, vanlig i Savoie i Øst-Frankrike. Er i slektskap med syrah, og har aromaer som kan minne om sin mer kjente slektning. Vinene har høy syre, fast og saftig munnfølelse, dyp farge og et godt lagringspotensiale
Mondeuse er en aromatisk drue med innslag av balsamiske overtoner, og kan beskrives som en blanding av syrah og dolcetto eller blanding av syrah og cabernet franc. Vinene er tydelige uten å være veldig kraftige.
Druen var etablert og dyrket i Savoie allerede før romerne invaderte området. Den romerske skribenten Columella beskriver det som sannsynligvis er Mondeuse allerede i det første århundret: «Druen som modner i snøen»
Grønn drue
monemvasia
Sjelden, men eldgammel gresk hvitvinsdrue. Gir fyldige viner, med høy alkohol og lav syre. Finnes i begrenset omfang på øyene Paros, Syros og på Peloponnese. Brukes også som spisedruer.
Blå drue
montepulciano
Italiensk rødvinsdrue, fra Abruzzo. Må ikke forveksles med vinen vino nobile di Montepulciano, som lages av sangiovese rundt byen Montepulciano i Toscana. Best kjent for saftige og møre viner fra DOC Montepulciano d'Abruzzo.
Grønn drue
montils
Cognacdrue hovedsakelig dyrket i Charentes-regionen for produksjon av Pineau des Charentes. Modner tidligere og har lavere syreinnhold enn ugni blanc. Til tross for at montils kan gi brennevin av høy kvalitet, er produksjonen begrenset.
Grønn drue
moscato bianco
Se: muscat
Grønn drue
moscato giallo
Synonymer:yellow muscatgoldmuskateller
Italiensk hvitvinsdrue, og en av de mer obskure medlemmene i muscat-druefamilien. Hovedsakelig dyrket i Trentino-Alto Adige, Friuli og Veneto i Nord-Italia. Finnes også i Pfalz i Tyskland, hvor den går under synonymet goldmuskateller.
Grønn drue
moschofilero
Gresk hvitvinsdrue med rosa skall. Gir aromatisk og frisk hvit, rosé og musserende vin. Smaker av rose, appelsinblomst, honning og tropisk frukt.
Blå drue
mourvèdre
Se: monastrell
Grønn drue
mtsvane kakhuri
Georgisk hvitvinsdrue. Gir tørre, friske hvitviner med aroma av sitrus og moden frukt, ofte blandet med en liten andel rkatsiteli. Noen produsenter lager vin med skallkontakt i tradisjonelle leirkrukker, "qvevri".
Navnet betyr regelrett "grønn fra Kakheti". Kalles også bare Mtsvane
Grønn drue
muscadelle
Fransk hvitvinsdrue som kan gi tørre, men som oftest søte viner fra for eksempel monbazillac. Står også bak topaque, en svært søt australsk, fatlagret sterkvin.
Grønn drue
muscadet
Blå drue
muscardin
Sjelden fransk rødvinsdrue. Blant de 13 tillatte druesortene i Châteauneuf-du-Pape. Brukes sjelden alene, men i blandinger i Sør-Rhone hvor den tilfører aromaer av blomster og friskhet til vinen, men lite farge eller tannin.
Grønn drue
muscat
Synonymer:moscato biancomuscat blanc à petits grainsmuskatellmoscatelmuscat de alexandriatemjanika
Hvitvinsdrue dyrket over store deler av verden. En av få druer som også gir vin med druearoma, i tillegg til blomster og krydder. Mest kjent for søte hvitviner, sterkviner og perlende moscato d’asti.
Det finnes flere muskatelltyper, og det har vist seg at mange druesorter med muscat i navnet, genetisk ikke er i muskatellfamilien. De største muskatellsortene er muscat à petit grains og muscat de alexandria, som er en naturlig krysning mellom muscat à petit grains og axina de tres bias.
På Sicilia går muscat de alexandria under navnet zibibbo hvor navnet kommer fra arabisk zibib, som betyr rosin. På Sicilia brukes druen ofte til passito-viner på nettopp tørkede druer.
Muscat kan brukes for å lage brennevinet pisco og grappa i tillegg til at det er en av få vindruer som også er søte nok til at de kan spises som frukt.
Grønn drue
muscat blanc à petits grains
Synonymer:sárga muskotály
Regnet for å være den beste av muscat-druene. Navnet betyr hvit muscat med små bær. Finnes i mange ulike vintyper, fra tørre aromatiske hvitviner, via søte, perlende Moscato d’Asti til de aromatiske sterkvinene Vin Doux Naturel i Sør-Frankrike.
Se: muscat
Muscat Blanc à Petits Grains er det eldste medlemmet i muscat-familien. Det gjør den også til en av verdens eldste druesorter.
Sorten dyrkes både i og utenfor Europa, og har derfor mange regionale navn. Den kan brukes til flere ulike vinstiler og sødmenivåer, ofte knyttet til lokale tradisjoner. Tørre viner kan ha aromaer av sitrus, blomster og krydder. Perlende og musserende utgaver er som oftest søte og har tydelig druepreg.
I Italia dyrkes druen over store deler av landet under navnet moscato bianco. Den er særlig kjent fra Asti og Moscato d’Asti, som henholdsvis er musserende og perlende viner.
I Frankrike er muscat blanc à petits grains blant de mest plantede sortene av grønne druer. Mesteparten av dyrkingen skjer i sør, særlig i områdene Beaumes-de-Venise, Rivesaltes og Frontignan. Druen var tidligere også vanlig i Alsace, men i dag lages de fleste Alsace muscat-vinene hovedsakelig av den beslektede sorten muscat ottonel. Søte viner av muscat blanc lages også i blant annet Tyskland, Østerrike, Spania og Hellas.
Druen har også en rød fargemutasjon som heter muscat à petits grains rouges. I Australia går denne under flere navn, blant annet brown muscat, frontignan og rutherglen muscat. Det siste navnet kommer fra vinområdet Rutherglen i det nordøstlige hjørnet av delstaten Victoria. Rutherglen har lenge vært kjent som et spesialistområde for Muscat, og produserer noen av verdens mest konsentrerte og sødmefulle forsterkede muscat-viner i oksidativ stil.
Grønn drue
muscat de alexandria
Synonymer:zibibbo
Aromatisk hvitvinsdrue med opprinnele fra Egypt. Brukes til søte dessertviner og sterkviner, samt tørre oransjeviner og som spisedrue. Gir mer preg av mandarin, appelsinskall og rose enn muscat blanc à petits grains, som den står i skyggen av.
Se: muscat
Druen har sitt opphav – slik navnet antyder – i området rundt byen Alexandria ved den vestlige delen av Nildeltaet i Egypt.
Selv om sorten ofte anses som «nest best», finnes det noen vinregioner som lager viner av høy kvalitet fra muscat de alexandria. Blant disse er Pantelleria (en vulkansk øy i Middelhavet sør for Sicilia), Setúbal i Portugal og Málaga på sørkysten av Spania. I disse områdene brukes druen til søte viner eller sterkviner som bærer områdets navn. Like øst for Málaga brukes den også i Jerez til å lage den søte sherrytypen Moscatel.
På Sicilia går druen ofte under synonymet zibibbo, som kommer av det nord-afrikanske ordet zibibb som betyr tørket drue / rosin.
I Frankrike brukes Muscat of Alexandria i bare noen få viner, særlig Muscat de Rivesaltes, der den ofte blandes med muscat Blanc à Petits Grains. I Chile, hvor den kalles Moscatel de Alejandría, dyrkes den i stort omfang og brukes blant annet til produksjon av druebrennevinet pisco.
Etterspørselen etter søte og forsterkede viner har gått betydelig ned det siste århundret. Samtidig har både vinmakingsteknikker og forbrukerpreferanser i større grad beveget seg mot tørre viner. Dette har ført til at det i dag også lages tørre viner – både stille og musserende – av Muscat of Alexandria, også i områder som tradisjonelt er kjent for søte eller forsterkede viner.
Grønn drue
müller-thurgau
Synonymer:rivaner
Tysk krysning mellom riesling og madelaine royale. Druen bak 80-talls vinen liebfraumilch. Gir fruktige, ganske bløte og stort sett halvtørre viner med aromaer som fersken, drue og blomst. Som regel rimelige viner og ofte blandet med andre druer.
Grønn drue
nascetta
Italiensk hvitvinsdrue som hovedsaklig dyrkes i Langhe i Piemonte. Ganske vanskelig å dyrke med uberegnelig avkastning. Gir komplekse, fyldige og mineralske viner med aromaer av moden gul steinfrukt, eple, sitrus og honning.
Druen har egen DOC, Nascetta/Nas-cëtta del Comune di Novello. Nascetta var en populær hvitvinsdrue midt på 1800-tallet på grunn av kvalitet, men den var vanskelig å dyrke og ga lav avling. Den ble derfor ikke prioritert under nydyrkingen etter phylloxeras herjinger i vinmarkene.
Nascetta har sin opprinnelse i Langhe, nærmere bestemt kommunen Novello.
Blå drue
nebbiolo
Synonymer:spannachiavennascapicotener
Italiensk rødvinsdrue. Gir friske viner med lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, roser, høstløv, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær.
Ved lagring blir tanninstrukturen bløtere og aromaene går mot fin marmelade, tørket frukt, sopp, trøffel og skogbunn.
Druen er Piemontes, om ikke Italias, ubestridte kronjuvel som står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Kalles også spanna (Alto Piemonte) og chiavennasca (Lombardia).Nebbiolo er svært vanskelig å dyrke og trives i kjølig klima. Den knopper tidlig om våren, noe som gir fare for vårfrost. Navnet nebbiolo kommer trolig fra det italienske ordet for tåke, nebbia. Kanskje fordi druen blir moden sent i oktober - akkurat når den berømte piemontetåken kommer sigende ned fra Alpene. Sen modning gir fare for undermodne druer. Kun 10 % av druearealet i Piemonte er dyrket med Nebbiolo.
Det er drue med tykt skall, men har ikke så mye farge i skallet. Fargen er også ustabil. Vin på Nebbiolo mister mye farge ved lagring, selv etter noen få år. De kan altså se gamle ut, selv om de er unge.
Gir viner med høy syre og tannin (snerp), og gir gode lagringsviner. Trenger ofte lang lagring for at tanninene skal modnes.
Til mat
Perfekte matviner. Et tradisjonelt laget lammelår med hvitløk, rosmarin og fløtepoteter er en perfekt match. Utviklet Nebbiolo med aromaer av sopp og skogsbunn liker godt sopp i tilbehøret eller hva med en sopprisotto? Moden parmesan og nebbiolo er en klassiker, gå helst for en skikkelig parmesan 20 mnd +
Kloner av nebbiolo
Totalt finnes det 27 kloner av nebbiolo. Av disse er det ti kloner av chiavennasca i Valtellina, 13 i Langhe (fordelt på syv varianter av nebbiolo lampia, fem av nebbiolo michet og én av nebbiolo rose), tre varianter av picotener i Valla d’Aosta og i Alto Piemonte finnes det kun én variant, som kalles nebbiolo cobianco (CVT C2).
I vinmarkene i Alto Piemonte finnes mye nebbiolo cobianco, men også mye nebbiolo lampia. Det har blitt foretatt en analyse som sammlikner nebbiolo cobianco (CVT C2) og nebbiolo lampia (CVT CN 230).
Utgangspunktet er vinstokker som vokser ved siden av hverandre i vinmarken med samme eksponering og samme alder. Resultatene viser store forskjeller. Målt over tre år viser resultatene at nebbiolo cobianco gir mindre klaser og at druenes bestanddeler har høyere konsentrasjon i nebbiolo cobianco (CVT C2) enn i nebbiolo lampia (CVT CN 230). Det er en trend i området å plante nebbiolo lampia, men resultatet viser at produsentene kanskje bør holde seg til nebbiolo cobianco.
Grønn drue
nebbiolo bianco
Se: arneis
Blå drue
negramoll
Synonymer:tinta negra mole
Portugisisk rødvinsdrue, dyrket på øyene i Atlanterhavet. Vinene er som regel ganske lyse, lette og bløte. Brukes mest i madeira av generisk kvalitet, men unntaksvis, i rett jord og i de rette hender, gir druen vin av høy kvalitet.
Blå drue
negroamaro
Italiensk rødvinsdrue. Gir bløte og sødmefulle rødviner med mørk farge og godt med tannin, navnet betyr nemlig "den bitre svarte". Mest utbredt i Puglia i sør, hvor det også lages flotte roséviner av druen.
Blå drue
nemea
Se: agiorgitiko
Blå drue
nerello cappuccio
Italiensk rødvinsdrue. Liker seg best i høyden på vulkanen Etna på Sicilia. Brukes gjerne som blandingsdrue med "storebror" nerello mascalese. Dyrkes også i Calabria på fastlandet.
Blå drue
nerello mascalese
Italiensk rødvinsdrue. Liker seg best i høyden på vulkanen Etna på Sicilia, og regnes som en av øyas beste sorter. Gir lyse, men smaksrike og friske viner med markante tanniner. Aromar av skogsbær, kirsebær og plommer.
Omtales som en blanding av nebbiolo og pinot noir, og i likhet med disse druene verdsettes den for sin evne til å formidle jordsmonnet den vokser i.
Blå drue
nero di troia
Se: uva di troia
Blå drue
nero d’Avola
Synonymer:calabrese
Sicilias mest dyrkede rødvinsdrue. På sitt beste gir den mørke, faste og friske viner med sødmefull fruktighet med smak av mørke bær og krydder. Blandes også ofte med frappato, nerello mascalese eller internasjonale sorter.
Druen dyrkes over hele øya, men er mest utbredt sydvest på Sicilia. den er dog viktigst i det sydøstlige hjørnet, hvor den brukes i DOCG-vinen Cerasuolo di Vittoria sammen med frappato.
Blå drue
nielluciu
Synonym for sangiovese på Korsika.
Se: sangiovese
Blå drue
nocera
Italiensk rødvinsdrue. De beste vinene kjennetegnes av røde og mørke bær, fine topptoner, fokusert sunn frukt og jordsmonnskrydder. De er uanstrengte og transparente fremfor muskuløse. Tykt skall gir faste viner med en del tannin.
En gammel druesort som hovedsakelig finnes i den nordøstlige delen av Sicilia. I Faro DOC blandes den med nerello cappuccio og nerello mascalese. Den har tradisjonelt blitt dyrket i provinsene Messina og Reggio Calabria.
Grønn drue
nosiola
Gammel italiensk hvitvinsdrue, dyrkes i Trentino. Gir særpregede hvitviner med moden frukt, blomster, appelsinzest, bergamott og hasselnøtt. Noen produsenter lager oransjevin på druen.
Grønn drue
nuragus
Italiensk hvitvinsdrue. Sardinias nest mest utbredte hvitvinsdrue etter vermentino. Relativt nøytral drue bak viner som kommer i stille, musserende, tørre og søte varianter.
Blå drue
négrette
Synonymer:folle noire
Fransk rødvinsdrue. Mest utbredt i appellasjonen Fronton i sørvest der den gir sjenerøse viner med moderat snerp og friskhet. Aroma av sødmerike mørke bær, urter, pepper, røyk eller tjære, og balsamiske innslag av kamfer eller lakris.
Grønn drue
obaideh
Libanesisk hvitvinsdrue som har ubekreftede relasjoner til chardonnay, den har høyt sukkerinnhold og lav på syre. Gir viner med aromaer retning honning og sitron. Blandes ofte med libanons andre stedegne drue, merwah.
Grønn drue
olaszrizling
Ungarsk synonym til welschriesling
Se: welschriesling
Grønn drue
ortega
Tysk hvitvinsdrue, som også er dyrket i England, Canada og Sveits. Krysning mellom müller-thurgau og siegerrebe.
Blå drue
oseleta
Italiensk rødvinsdrue. Brukes mest for farge og tannin til valpolicellablandinger, men sjeldne endrueviner finnes. Vinene har mørk farge, mye tannin og gjerne urte- og blomsteraktige aromaer. Var nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 1970-tallet.
Blå drue
otskhanuri sapere
En av de eldste georgiske rødvinsdruene. Gir friske og faste viner med aromaer av røde og mørke bær (kirsebær, morell, blåbær), plomme, urt og blomst.
Grønn drue
palomino fino
Se: listán blanco
Grønn drue
parellada
Spansk hvitvinsdrue, som regel brukt i cava. Gir lyse, lette og friske viner. Den mest aromatiske av cava-druene. Macabeo og xarello er de andre.
Druen er tørketålig og har tykt skall som gjør den motstandsdyktig mot sykdom og utøy. Den er derfor et bærekraftig valg for cavaprodusentene. At druen klarer å opprettholde lav alkohol og friskhet selv i varmt klima gjør den godt egnet til musserende vin i Spania.
Blå drue
país
Synonymer:criolla chicalistan prietomission
Chilensk navn på den spanske druen listán prieto, kjent som mission i Nord-Amerika og criolla chica i Argentina. Páis er druenes svar på Neil Armstrong. For páis er nemlig den første europeiske druetypen som satte sine røtter på et annet kontinent.
Den første vitis vinifeira druen som ble eksportert fra "gamle verden" (Spania) til "nye verden" (Mexico) på 1500-tallet. Fader Junipero Serra introduserte druen til California i 1769 for å lage altervin. Druen, med sin lave syre og høye avkastning, har lenge vært ansett for å produsere vin av lav kvalitet.
Druen dyrkes ofte i pergolaer i Argentina og Chile, og har blitt forbundet med hverdagsvin av lav kvalitet, til hjemmebruk. De siste årene har produsenter i både Chile og Argentina begynt å ta dem på alvor. På sitt beste gir den lyse rødviner med aromaer av røde bær og blomster.
Gjæringsmetoden karbonisk maserasjon, som benyttes i Beaujolais, har vist seg spesielt gunstig. I Chile er druen spesielt utbredt i de sørlige områder Maule og Bio-Bio. Pais dyrkes også i Peru hvor den benyttes som råstoff til brennevinet pisco.
Grønn drue
pecorino
Gammel, italiensk hvitvinsdrue fra Marche og Abruzzo. Gir tørre, friske og moderat aromatiske viner av god kvalitet. De kan minne om god verdicchio, gjerne med et sitrus- og urtepreg.
Grønn drue
pedro giménes (jiménes)
Argentinas mest plantede grønne druetype. Gir enkle bordviner. Er en criolla-drue, som betyr at den er krysning mellom europeiske vitis vinifera-druer og Sør-Amerikanske druetyper. Må ikke forveksles med sherrydruen pedro ximenes.
Grønn drue
pedro ximénez
Spansk grønn sherrydrue. Inngår i tyktflytende, svært søte sherryer av tørkede druer og kalles ofte bare PX. Brukes mest til å søte amontillado og cream sherry. Av og til brukt i stille, tørr hvitvin. Ikke i slekt med Pedro gimenez fra Argentina.
Blå drue
pelaverga
Italiensk rødvinsdrue fra Piemonte. Gir lyse rødviner, gjerne med preg av pepper, urt, jordbær og blomster. Kan snerpe like mye som nebbiolo, men er ofte moderat på tannin.
Blå drue
per' e palummo
Se: piedirosso
Blå drue
perricone
En lite dyrket rødvinsdrue fra Sicilia. Den brukes ofte i blanding med nero d’Avola og gir struktur og farge. Minner om barbera med høy syre og aroma av røde bær og urter, men har tydelige tannin.
Blå drue
persan
Sjelden fransk rødvinsdrue . Navnet antyder persisk opprinnelse, men mest sannsynlig fra Rhône, hovedsakelig dyrket i Savoie. Krevende å dyrke og utsatt for meldugg, men har stort kvalitetspotensiale for lagringsdyktige aromatiske rødviner.
Grønn drue
petit manseng
Sørvestfransk hvitvinsdrue som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av petit- og / eller gros manseng.
Grønn drue
petit meslier
Svært sjelden, men tillatt grønn champagnedrue. Krysning mellom gouais blanc og savagnin. Bidrar med svært høy friskhet (selv i varme årganger) og aromaer som kan minne om rabarbra og nesle.
Blå drue
petit verdot
Fransk rødvinsdrue. Som regel brukt i blanding med andre druer som i Bordeaux, men finnes også som endrueviner. Fargen på vinen er da mørk og den smaker av sødmefulle, mørke bær og har god snerp.
Dyrkes for eksempel i Languedoc-Roussillon i Frankrike, i Chile, Italia, Spania, Portugal og California.
Grønn drue
petite arvine
Hvitvinsdrue fra Sveits, hovedsakelig dyrket i Valais. Gir komplekse mineralske hvitviner med god friskhet og smak av moden gul frukt, sitrus og grapefrukt. Fra tørre til søte viner.
Grønn drue
petite blanche
Se: biancolella
Blå drue
petite rouge
Italiensk rødvinsdrue, den mest planetede druen i regionen Valle d'Aosta. Gir relativt friske, fruktige, snerpende og aromatiske rødviner. Blandes av og til med gamay og pinot nero.
Blå drue
petite sirah
Synonymer:durif
Opprinnelig sørvestfransk, men i dag mest kjent som californisk rødvinsdrue. Vinene er fyldige, mørke, med god snerp og de gode har topptoner av blomst i tillegg til bjørnebær, sjokolade, lakris, og litt pepper. Krysning av syrah og peloursin.
Selv om "petite" betyr liten, så betyr ikke det at det er en dårligere versjon av syrah, men hensviser til de små druene som sorten har. Synonymet durif, kommer fra Dr. Durif som først oppdaget druesorten i Rhone i 1880.
Grønn drue
picardan
Gammel fransk hvitvinsdrue, brukes utelukkende som blandingsdrue i Châteauneuf-du-Pape. Finnes trolig bare rundt 1 hektar igjen.
Grønn drue
picolit
Italiensk hvitvinsdrue fra Friuli-Venezia Giulia (Italia) som nesten utelukkende brukes til dessertvin. Druen er krevende og gir et naturlig lavt utbytte. Sukkernivået er høyt og druen passer godt til produksjon av søte viner.
Picolit har i tidligere tider opplevd stor popularitet og var på 1700-tallet anerkjent ved Europas hoff. Senere falt populariteten. På grunn av det lave utbyttet var det få som ønsket å dyrke den og picolit var nær utryddet. I dag er picolit klassifisert som DOCG i appelasjonen Colli Orientali.
Blå drue
piedirosso
Synonymer:per' e palummo
Søritaliensk rødvinsdrue fra området rundt Napoli i Campania. Forholdsvis sjelden, men god drue med et karakteristisk urte- og krydderpreg, samt røde bær. Gir relativt lyse og friske viner. Blandes ofte med aglianico
Inngår i DOC-viner fra Campi Flegrei, Vesuvio, Ischia, Capri og Penisola Sorrentina. Piedirosso betyr røde føtter, mens på den lokale napolitansk dialekten er navnet på druen per' e palummo, som betyr duefot. Henspiller på drueklasens røde stilker.
Grønn drue
pigato
Synonym til vermentino. Mye har vært sagt og skrevet om disse druenes slektskap eller ikke i de senere årene. DNA-prøver viser at druene, ampelografisk sett, er identiske. Likevel adskilles druene i lovverk og produksjon i Liguria i Italia.
Se: vermentino
Smaksmessig finnes det både likheter og forskjeller. Generelt gir pigato mer interessant og dypere vin. Druen er mest dyrket i området fra Dolceacqua til Genova. Det kan være overraskende stor forskjell på pigato fra Dolceacqua og fra Albenga.
Pigato dyrket lenger vest er ofte slankere, syrligere og mer krevende, mens pigato dyrket øst i sonen er rikere og fetere i stilen. Førstnevnte har mer til felles med riesling, mens sistnevnte kan nærme seg viognier parfymert aroma og fet munnfølelse.
Grønn drue
pineau d’Anjou
Se: chenin blanc
Blå drue
pineau d’aunis
Fransk rødvinsdrue fra Loire. Gir friske, relativt lyse og saftige rødviner med et fast grep og pepperpreg som kan minne om syrah. Brukes også i rosévin og musserende vin fra Loire.
Grønn drue
pinot beurot
Det tradisjonelle navnet for druen pinot gris i Burgund. Navnet refererer til fargen på munkekapper.
Se: pinot gris
Grønn drue
pinot bianco
Se: pinot blanc
Grønn drue
pinot blanc
Synonymer:weissburgunderpinot bianco
Fransk hvitvinsdrue. Kjent i Tyskland og Østerrike som weissburgunder, og i Italia som pinot bianco. Dette er kanskje en litt undervurdert drue, som på sitt beste kan gi friske viner med god munnfølelse og aroma av modne epler og sitrusfrukter.
Alsace er druens "hjem" i Frankrike, hvor den er viktig i cremant, men det er nok i Tyskland druen nyter høyest respekt.
Grønn drue
pinot grigio
Se: pinot gris
Grønn drue
pinot gris
Synonymer:szürkebaratpinot beurotszürkebaragrauburgunderpinot grigiotokay
Fransk hvitvinsdrue, men som for mange er best kjent fra Italia som pinot grigio. Kommer i to hovedstiler: en aromatisk, litt fet og fyldig (fra Alsace) og en slankere, friskere og mer nøytral stil, slik italienerne lager den.
Vinene fra Alsace blir relativt tørre, forholdsvis friske og med tydelig og god aroma av modne frukter, fersken, eple og krydder. Denne stilen finner du også igjen i viner fra New Zealand, Australia, Oregon og California.
Står det derimot pinot grigio på etiketten kan det indikere at det er den slanke, aromagjerrige stilen som har blitt svært populær i det internasjonale markedet.
Produsenter verden over bruker ofte ”gris” eller ”grigio” på etiketten for å indikere vinstilen, men dette er på ingen måte noen fasit.
Pinot gris er egentlig en fargemutasjon av pinot noir og får gråblå til brunrosa farge når moden. Både roséviner og oransjeviner kan lages på druen. I friuli-Venezia lages en stil som heter "ramato", som betyr kobber. Avhengig av hvor lenge vinen er i kontakt med drueskallet så kan vinene variere fra lakserosa roseviner til dypt oransje komplekse oransjeviner.
Heter grauburgunder i Tyskland.
Til mat
Pinot Gris-stilen er svært anvendelig matvin. På grunn av nok friskhet, fylde og mye smak passer den til alt fra smaksrike fiskeretter, skalldyr og bakt kylling til krydret og sterk asiatisk mat, svinekjøtt og grillet lam. Pinot grigio passer bedre til reker, grønn salat eller som aperitiff.
Blå drue
pinot meunier
Synonymer:meunier
Fransk, blå drue som er vanlig i champagne og annen musserende vin i blanding med pinot noir og chardonnay der den tilfører fruktighet og rundere munnfølelse. Står det blanc de noirs på etiketten er den brukt alene eller sammen med pinot noir.
Druen dyrkes hovedsakelig i champagneregionen i Frankrike. Dens utbredelse i resten av verden er gjerne områder som lager musserende viner på de tre nevnte druene, for eksempel England.
I Tyskland er den kjent under navnet schwarzriesling eller müllerrebe, hvor den i mindre grad brukes til stille rødviner.Blå drue
pinot nero
Se: pinot noir
Blå drue
pinot noir
Synonymer:spätburgunderblauburgunderpinot neroklävnersavagnin noir
Fransk rødvinsdrue, men også svært viktig i musserende vin. En av verdens mest prestisjetunge druer. Den er meget vanskelig å dyrke og trives godt i kjølige områder, spesielt i Champagne og Burgund.
Pinot noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet.
Før var Burgund best på pinot noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris.
Pinot noirs fremste kvalitet er aromabildet med fine topptoner og godt fokuserte nyanser. Aller finest blir kanskje vinene når klimaet er slik at vi kjenner sødmerik, men likevel kjølig bærfrukt sammen med noe urteaktig - så lenge konsentrasjonen er høy nok til å gi saftighet og lengde.
Til mat
Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and.
Blå drue
pinot noir prècoce
Synonymer:frühburgunder
Mutasjon av pinot noir som modner tidligere. Populær i England og Tyskland hvor den går under navnet frühburgunder. Har mindre bær, tettere klaser, lavere avling og modner 2 uker tidligere enn pinot noir.
Lenge var frühburgunder en spesialitet for Ahr-regionen i Tyskland, i dag finnes den flere steder. Frühburgunder viser gjerne en noe større fruktintensitet enn spätburgunder (pinot noir). Den gjør det godt alle steder spätburgunder trives, men siden den modner tidligere, er den mer interessant for kjøligere klimasoner.
Blå drue
pinotage
Sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom pinot noir og cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.
Krysset frem i 1924 av professor Abraham Izak Perold ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika. Navnet kommer av pinot og hermitage – et navn cinsault var kjent under i områdene rundt Cape Town på 20-tallet. Angivelig ble navnet herminoir også vurdert. Det ble ikke laget vin av druen før i 1959.
En ny generasjon vinmakere, "The Young Guns", har valgt å ta druen på alvor og hevet kvaliteten. Blant annet bruker de en del hele klaser i gjæringskaret, noe som gir vinene mer livlighet og topptoner. Dette har igjen inspirert de tradisjonelle pinotageprodusentene til å lage mer elegante og fruktdrevne viner.
Pinotage-stiler fra Sør-Afrika
Man kan si at pinotage-viner fra Sør-Afrika kommer i tre stiler:
Den klassiske stilen: Mørk farge, rik og moden fruktighet med toner av syltetøy. I tillegg en aroma som kan minne om gummi, røyk eller maling, og bitterhet i ettersmaken.
Den lyse og lette stilen: Et nikk til pinot noir på morssiden, med lys farge og fine, aromatiske nyanser av røde bær og blomster.
Kaffestilen: Ved hjelp av brente eikefliser eller eikestaver som får ligge og trekke i vinen, blir det laget en rødvin med toner av kaffe, mokka og vanilje.
"Kaffe-pinotage" har vært en kommersiell suksess i Sør-Afrika og enkelte eksportmarkeder, men er utskjelt blant mange fagfolk. Tonene av maling eller gummi i den klassiske stilen er i alle fall en tydelig signatur, selv om ikke alle er like begeistret. Og kritikerne av den lyse og lette stilen mener at pinotage prøver å være som mor sin, pinot noir, men ikke helt får det til.
Grønn drue
piquepoul blanc
Sørfransk hvitvinsdrue. Gir friske slanke viner, gjerne med et svalt urte- og sitruspreg. Vanlig i Languedoc-Roussillon under appellasjonen picpoul de pinet.
Blå drue
piquepoul noir
gammel, sjelden rødvinsdrue fra Sør-Frankrike. Den gir lette, fruktige viner med hint av røde bær og krydder. Mest brukt i blandinger i Languedoc og Sør-Rhone.
Grønn drue
plyto
Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir friske slanke viner til tross for varmt klima, aroma av sitron, fersken og urter. Blandes med vidiano for å få mer fylde.
Blå drue
poulsard
Fransk rødvinsdrue fra Jura. Gir lyserøde, friske, saftige og litt parfymerte rødviner. Brukes også til rosévin og musserende vin eller intense dessertviner.
Poulsard kalles også ploussard og dyrkes nesten bare i Jura. Tidlig knoppskyting gjør den utsatt for vårfrost, og den får lett meldugg. Drueklasene er løse med ganske store, tynnhudede druer med lite pigment.
Årganger med mye sol og tørke kan derfor gi innskrumpede og solbrente druer som ikke egner seg for vin. De siste årene har produsenter mistet store deler av avlingen, og kanskje står denne tradisjonelle druetypen i fare for å bli valgt bort i framtiden?
I vinmarkene trives poulsard i de leirholdige delene. Omtrent 14 prosent av det dyrkede arealet i Jura er poulsard. Nesten halvparten går til rødvin, men den er også viktig i den søte vin de paille. Rene poulsardviner blir veldig lyse på fargen og kan nesten se ut som mørk rosévin. Noen produsenter merker dem med rosé, men det er altså snakk om vin laget på rødvinsmetode med flere dager på skall og stein.
Hvordan smaker vinene på poulsard?
Viner av poulsard er lyserøde, ofte med et brunskjær. Fruktigheten minner om tyttebær, syltede jordbær og hint av nyperose og rognebær. De kan virke litt utviklet allerede som unge slik nebbiolo også kan, men poulsard har en bløtere og mindre pågående munnfølelse med mindre snerp. Poulsard har lett for å gi reduktive viner med aroma som minner om flintrøyk, avbrent fyrstikk eller en nyåpnet pakke med kokt skinke. Les mer om reduktivitet.
Blå drue
primitivo
Synonymer:tribidragcrljenak kaštelanskizinfandel
Primitivo og zinfandel er samme drue. Den er mest kjent fra Puglia i Italia og California, og gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet.
Druen liker varme, og vinene smaker ofte av fullmodne mørke skogsbær, krydder, sviske og rosin. Klassifikasjonen Primitivo di Manduria i Puglia gir litt strammere viner med mer tannin, høyere friskhet og mindre tørket fruktpreg. Druen blandes ofte med petite sirah i USA og negroamaro i Italia.
Opprinnelseslandet til primitivo/zinfandel er Kroatia hvor den heter tribidrag. Den dyrkes også i Australia og Sør-Afrika. Brukes også i mindre omfang i DOC Falerno del Massico i Campania.
I USA er zinfandel best kjent fra vindistriktene Sonoma og Napa Valley i California. Den brukes til mange vintyper, både hvitvin, rosévin og såkalte «blush wines». Mest vellykket er de kraftige rødvinene, ofte omtalt som amerikanernes signaturvin.
Grønn drue
prié
Gammel, norditaliensk hvitvinsdrue fra fjellsidene i Valle d’Aosta hvor vinlusa phylloxera ikke kan leve. Rotstokkene er dermed de opprinnelige, upodede. De sjeldne vinene er friske, som regel tørre og med fine blomsteraromaer og en lang ettersmak.
Blå drue
prokupac
Serbisk rødvinsdrue, dyrkes også i Kosovo og Nord-Macedonia. Gir mørke roséviner og faste og fyldige rødviner med aroma av mørke bær, svale urter, lakris og kamfer. Druen trives i kjølig klima og tåler kalde vintre godt.
Blå drue
prugnolo gentile
Se: sangiovese
Blå drue
prunelard
Gammel fransk rødvinsdrue som har fått en liten renessanse i Gaillac i sørvest. Gir mørke og fyldige viner med fast tannin og preg av modne bær, plommer og krydder.
Grønn drue
rabigato
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Kan gi svært gode viner med høy friskhet og moden fruktighet med lang og dyp ettersmak. Blandes ofte med andre og mindre friske druetyper. Brukes også i hvit portvin.
Grønn drue
rabo de ovelha
Portugisisk hvitvinsdrue. Dyrkes over store deler av landet, men er særlig utbredt i Douro, der den brukes til hvitvin og som en mindre komponent i hvit portvin. Navnet betyr «sauhale» og viser til de lange, hengende drueklasene.
Druen brukes ofte i blandinger. Den gir høy alkohol og god friskhet, noe som bidrar med både fylde og struktur. Smaksprofilen kan variere fra akasie og appelsinblomst til nyslått gress og mineralitet I vinmarken er Rabo de Ovelha utsatt for meldugg, gråskimmel og vannstress, og krever derfor nøye oppfølging.
Blå drue
raboso
Italiensk rødvinsdrue, hovedsakelig plantet i Veneto. Mye farge og tannin. I tillegg til å gi faste og fyldige rødviner brukes den også i rosa musserende vin.
En teori om navnet er at det stammer fra det italienske ordet rabbioso, som betyr sint, med henvisning det høye tannin- og syrenivået i druen. En mer sannsynlig teori er at navnet stammer fra Reboso-elven som renner gjennom østre del av Veneto.
Blå drue
ramisco
Portugisisk rødvinsdrue, kjent fra det snart utrydningstruede vinområdet Colares ved kysten nord for Lisboa. Her dyrkes druen tradisjonelt langs bakken, plantet dypt i sandjorda hvor vinlusa Phylloxera ikke kan leve.
Druen gir relativt alkoholsvak vin som kan være svært krevende som ung, men som er velegnet til lagring. Med alderen blir vinen kompleks og får spennende aromaer som både er jordlige og preget av tørket frukt og kan minne om nebbiolo.
Blå drue
rebo
Italiensk rødvinsdrue, og er krysning av merlot og teroldego. Vinene har mørk farge, god fylde og friskhet og sødmefull smak av bær som blåbær og morell, med innslag røyk, lakris og tjære. Vinene får som regel litt lagring på eik.
Druen har navn etter sin opphavsmann, Rebo Rigotti, som krysset frem druen i 1948 ved San Michele all’Adige-forskningssenter i Trentino. Druen modner sent til middels sent, den viser god sykdomsresistens og gir god kvalitet ved relativ høy avkastning. Rebo er mest å finne i Trentino og andre regioner i Nord-Italia, som Lombardia.
Grønn drue
rebula
Se: ribolla gialla
Blå drue
refosco
Norditaliensk rødvinsdrue. Dyrkes i Friuli-Venezia Giulia og i Veneto, samt i Slovenia. Gir aromatiske, friske og ganske faste rødviner med preg av plommer og mandler. Den rødlige stilken gir druen det fulle navnet Refosco dal Peduncolo Rosso.
Blå drue
regent
Blå PiWi-hybrid som brukes til rødvin i kjølig klima som England, Sverige og Norge. Krysning mellom diana (silvaner og müller-thurgau) og chambourcin i 1967 i Tyskland. Modner tidlig og er motstandsdyktig mot meldugg. Gir fyldige og mørke viner.
Grønn drue
rheinriesling
Se: riesling
Grønn drue
ribolla gialla
Synonymer:rebula
Italiensk-slovensk hvitvinsdrue. Ikke veldig aromatisk, men gir noen fine aromaer av blomst og sitrus i tillegg til en god friskhet. Kan gi mineralske og komplekse viner. Økende interesse for oransjevin på druen i Friuli og Slovenia.
Høy syre som gjør den populær i blandinger og i musserende vin. Druen er plantet over hele Friuli, men de mest anerkjente kommer fra DOC Collio. Den modner sent, og er blant de siste druene som høstes.
Blå drue
ribolla nera
Se: schioppettino
Grønn drue
rieslaner
Tysk hvitvinsdrue og en krysning mellom riesling og silvaner. Relativ sjelden og undervurdert, men kan gi friske og flotte både tørre og søte viner.
Grønn drue
riesling
Synonymer:white rieslingrheinriesling
Tysk hvitvinsdrue som gir svært varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Vinene er alltid friske, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster.
Klima og voksested påvirker smaken, derfor er druen vanskelig å kategorisere. Noen smaker som stein som slås mot hverandre, andre har mer krydder. Noen minner dessuten om gummistøvler eller diesel, det som ofte kalles petroleum. Søte viner laget på druer med edelråte smaker i tillegg honning, mandler eller sopp.
Riesling fra Alsace skiller seg fra tysk riesling med mer moden frukt, mer fylde og litt høyere alkohol. Mens riesling fra Mosel i Tyskland smaker syrlige grønne epler og lime, smaker Alsace riesling mer av moden gul frukt, som gult eple, fersken og blomst. Det kan best sammenliknes med tysk riesling fra Pfalz.
Mens tysk riesling lages med varierende sødmenivå, er riesling fra Alsace nesten alltid tørr. Riesling liker seg best i kjølig klima og er en hardfør druetype som er motstandsdyktig mot kulde. Den modner relativt sent og må derfor plantes i varme skråninger med mye sol og varme.
De beste vinene kan lagres like lenge som god, rød bordeaux. Tyskland er mest kjent for riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand.
Til mat
Tørre, fyldige viner er svært anvendelig til alt fra sushi, skalldyr, svinekjøtt, får-i-kål, pølser, thaimat og entrecôte. Halvtørre viner passer til sterk thai- eller kinesisk mat, mens de søteste er best til kaker og fruktdessert. Tørre, slanke viner er godt som aperitiff.
Grønn drue
riesling italico
Italiensk synonym til welschriesling
Se: welschriesling
Grønn drue
rivaner
Se: müller-thurgau
Grønn drue
rizling italyanski
Serbisk synonym til welschriesling
Se: welschriesling
Grønn drue
rkatsiteli
Gammel, georgisk hvitvinsdrue. Lages tradisjonelt med skallkontakt som gir kompleks aroma, en del snerp og dyp guloransje farge. Kalles da oransjevin.
Grønn drue
roditis
En av de mest plantede hvitvinsdruene i Hellas. Tidligere forbundet med retsina. Gir relativt nøytrale, friske viner med middels fylde og alkoholnivå. Men høytliggene vinmarker, karrig jordsmonn og gamle vinstokker kan gi komplekse mineralske viner.
Roditis har blitt dyrket i Hellas i flere århundrer. Den er spesielt utbredt i Peloponnes, i Achaia, samt i områdene Evia, Boeotia, Attika, Thessalia, og i sentrale og østlige deler av Makedonia.
Druen har hatt et noe dårlig rykte, kanskje mest på grunn av den tette forbindelsen til retsina, men i dag gir ulike kloner og ulikt jordsmonn imponerende viner som har skapt ny interesse for druesorten.
Historie
Trolig stammer navnet roditis fra øya Rhodos, og ikke fra fargen på druene (rodon betyr rosa på gresk). Druesorten ble første gang nevnt allerede i det første århundre i den greske antologien av Filippos fra Thessaloniki. På 800-tallet beskrev patriarken Photios i Konstantinopel en drue kalt rodonia som hadde rosa druer, men det finnes ikke botanisk bevis for at denne druen faktisk er den
Navnet skal allerede ha blitt registrert av Plinius den eldre på 100-tallet e.Kr. Druen ser ut til å ha fått stor popularitet i den venetianske perioden, og på 1500-tallet finnes det flere referanser til den på De joniske øyer.
Vitenskapelig informasjon fra Universitetet i Milano viser at roditis har genetisk slektskap med kjente italienske druetyper som ansonica og inzolia. Studier fra Milano antyder også at roditis kan ha spredt seg til Spania via bosetninger på 400-tallet f.Kr. Videre viser forskningen en slektslinje mellom roditis, clairette fra Frankrike og airén fra Spania.
Grønn drue
rolle
Se: vermentino
Blå drue
rondinella
Italiensk rødvinsdrue. Brukes som blanding i valpolicella, amarone og bardolino. Gir fruktige viner med moderat snerp. En liten hardhaus som tåler både tørke, kulde, råte og sykdommer. Like fullt tilfører den vinen delikate aromaer av fiol og roser.
Blå drue
rondo
Blå PiWi-hybrid som brukes til rosé og rødvin i kjølig klima som England, Sverige og Norge. Krysning mellom zarya severa og st. laurent i 1964 i daværende Tsjekkoslovakia. Modner veldig tidlig og er motstandsdyktig mot vinterfrost og soppsykdommer.
Blå drue
rose of Peru
Synonymer:black princecriolla mediana
Rødvinsdrue som er krysning mellom listan prieto og muscat of alexandria. Trolig opprinnelse i Sør-Amerika.
Blå drue
rossese
Synonymer:tibouren
Italiensk rødvinsdrue som nesten bare dyrkes i Liguria. I virkelig god rossese finner vi et svært fokusert og nyansert aromabilde med topptoner av blomster og balsam, litt grønne urter sammen med en kjerne av røde bær, ofte med et streif av pepper.
Mest kjent for endruevinene fra Dolceacqua DOC. Provence kalles den Tibouren, og brukes mye til rosévin.
Grønn drue
rossese bianco
Se: grillo
Grønn drue
rossola brandisca
Se: trebbiano
Grønn drue
roter veltliner
Østeriksk hvitvinsdrue. Til tross for navnet er den ikke i slekt med grüner veltliner. Kan minne om grüner med pepperaktig smak, men blir ofte fyldigere og får en mandelaktig aroma ved lagring.
Grønn drue
rotgipfler
Østerriksk hvitvinsdrue. Semi-aromatisk druesort som gir viner med aroma av sitrus, fersken, blomster og mandler. Den har gjerne gjerne en kremete munnfølelse og tåler godt fatlagring. Mer aromatisk enn chardonnay, men kan gi noe av den samme fedmen.
Druesorten stammer fra Thermenregion og er lite dyrket andre steder. Tradisjonelt brukt sammen med druen zierfandler i den historisk kjente Gumpoldkirchen, men i dag tappes den mest alene. Til tross for navnet er rotgipfler er en grønn druesort, hvor rot (rød) henspeiler her på fargen på stilken.
Blå drue
rouge du pays
Se: cornalin
Grønn drue
roupeiro
Synonymer:códega síria crato
En av de eldste portugisiske hvitvinsdruene. Gir lette, friske, fruktige viner med smak av fersken, pære og sitrus. Heter códega i Douro, síria i Dão og Bairrada, roupeiro i Alentejo og crato i Algarve.
Grønn drue
rousanne
Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.
Grønn drue
roussanne
Fransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg.
Blå drue
ruby cabernet
Amerikansk rødvinsdrue som gir bløte viner med sødmefullt fruktpreg. Utviklet ved Davis University i California og er en krysning mellom cabernet sauvignon og carignan.
Blå drue
ruché
Italiensk rødvinsdrue fra Piemonte-regionen. Brukes i stor grad til å lage Ruché di Castagnole Monferrato, som er tørre, faste, aromatiske og blomsteraktige rødviner med god fylde. Druen er krysning mellom croatina og malvasia.
Blå drue
rufete
Synonymer:tinta pinheira
Portugisisk rødvinsdrue. Gir potensielt gode viner alene, men blandes ofte med andre portugisiske rødvinsdruer til svakvin og portvin. Trenger en varm vinmark for å modnes.
Gir viner med moderat alkoholinnhold, men rikelig med både friskhet og tanniner. En sjelden drue som har fått økt interesse, også for å lage musserende vin og rosévin.
Grønn drue
rylink vlašský
Tsjekkisk synonym til welschriesling
Se: welschriesling
Grønn drue
sacy
Fransk hvitvinsdrue som hovedsaklig dyrkes i området rundt Chablis, men som ikke er godkjent i appellasjonen. Gir lette, syrlige viner med lav alkohol. Brukes også i crémant de bourgogne.
Blå drue
sagrantino
Italiensk rødvinsdrue. Dyrkes primært i Montefalco i Umbria i det sentrale Italia. Gir svært snerpende og mørke rødviner av høy kvalitet som er egnet for lagring. Anvendes også i søt passito-vin på tørkede druer.
Blå drue
sangiovese
Synonymer:nielluciubrunelloprugnolo gentile
Italiensk rødvinsdrue. Gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster og tørket urt. Varierende preg av fat.
I appellasjonene Brunello di Montalciono og Vino nobile de Montepulciano er det krav til lang lagring på å eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av sangiovese og cabernet sauvignon.
Kloner
Sangioves muterer lett og det finnes ca 118 offisielle kloner. Dette har ført til forvirring rundt synonymer og undertyper. På 1960- og 70-tallet benyttet man druer som gav høy avling med lav kvalitet. Siden 1988 har forskningsprosjektet Chianti 2000 jobbet med å identifisere de kvalitativt beste klonene som gir mindre avlinger og oppnår bedre modning. Nyplanting av disse har gjort mye for kvalitetsøkningen i Toscana de senere årene. De mest kjente hovedkategoriene av kloner er sangiovese grosso og sangiovese piccolo
Italia er størst på sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på sangiovese.
Til mat
Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter.
Blå drue
saperavi
Gammel georgisk rødvinsdrue. Gir fyldige, friske, tanninrike og mørke viner som gjerne kan lagres lenge. Georgias viktigste rødvinsdrue og er en teinturierdrue - blå drue hvor fruktkjøttet og druesaften er farget.
Vin på saperavi ha dyp og tett farge, og smaker av mørke nyknuste og litt sylta bær, kirsebær, krekling, bjørnebær, solbær, litt blomst, fiol, pepper, jordlig, tjære, litt blyantspiss, kakao, krydder. Vinene kan ha noe som minner om fataroma, til og med i viner som ikke har vært i kontakt med fat.
Saperavi er en hardfør sort, kjent for sin evne til å håndtere ekstremt kaldt vær, og er populær for dyrking i høyden og innlandsområder som Kakheti. Druen dyrkes også i små mengder i Finger Lakes, New York.
Grønn drue
sauvignac
Hvitvinsdrue krysset fram i Sveits (sauvignon blanc x riesling x ukjent hybrid). Såkalt piwi-drue som er motstandsdyktig mot meldugg og botrytis.
Grønn drue
sauvignon blanc
Synonymer:fumé blancsauvignon fuméblanc fumé
Fransk hvitvinsdrue bak populære Sancerre, men også tørre og søte viner i Bordeaux. Vinene er som regel tørre og friske med tydelige aromaer. Minner om asparges, solbærbusk, sitrus, stein, røyk, eple, blomster, pasjonsfrukt eller tropisk frukt.
Dyrkes over hele verden, men New Zealand og Loire er mest kjent for druen. På New Zealand blir vinene mer aromatiske enn i Loire (f.eks. Sancerre). Tropisk fruktighet, asparges og solbærbusk er vanlige assosiasjoner. I Loire minner aromaene oftere om urter, sitrus, gress og kanskje noe røykaktig.
De friske, aromatiske vinene er viktige også i Languedoc-Roussillon, Østerrike, USA, Chile, Sør-Afrika og Bordeaux. I Bordeaux blandes druen som regel med Sémillon og lagres på fat og gir komplekse hvitviner i Pessac-Leognan eller intense søtviner angrepet av botrytis i Sauternes og Barsac.
Til mat
Tørre, friske viner er gode til laks og torsk, gjerne med smør- og urtesauser. De letteste vinene passer til reker, mens kraftigere viner er egnet til krabbe eller mer smaksrike skalldyr. Søt sauternes og roquefort er en klassiker.
Grønn drue
sauvignon fumé
Se: sauvignon blanc
Grønn drue
sauvignon gris
Synonymer:fié
Fransk hvitvinsdrue. Sauvignon gris er en mutasjon av sauvignon blanc som også går under navnet fié i Loire. Drueskallet er tykt med en tydelig rødrosa farge.
Den opptrer sjelden som endruevin, men er i økende grad å finne i tørre hvite bordeauxviner. I tillegg til i Frankrike finnes den også i Chile, Argentina, Uruguay, California og New Zealand.
Grønn drue
sauvignonasse
Synonymer:friulanotuchi
Hvitvinsdrue, mest dyrket i Nord-Italia. Mindre aromatisk og frisk enn sauvignon blanc, men kan minne noe med sine ”grønne” aromaer. Fullmodne druer kan gi veldig gode viner.
I 2007 ble det forbudt å bruke navnet tocaj friuliano på druetypen som nå går under navnet friulano i Friuli. Årsaken er at druenavnet var til forveksling likt den ungarske vinen Tokaj
Grønn drue
savagnin
Synonymer:traminerheidapaien
Fransk hvitvinsdrue, utbredt i Jura. Brukes i vin jaune, en sherryliknende svakvin. Vinene kommer ellers i en tradisjonell oksidativ versjon med nøttepreg og dyp farge eller i en mer frisk, fruktig og fersk versjon. Blandes tidvis med chardonnay.
Savagnin er en av verdens eldste druetyper. Den har med tiden mutert til flere kloner som smaker så ulikt at de regnes som egne druetyper, som for eksempel gewürztraminer. Jura dyrker klonen med navnet savagnin blanc, eller bare savagnin. Der gewürztraminer gir vin med krydret, tropisk fruktighet og moderat syre, gir savagnin blanc en forsiktig fruktighet, men tydelig syrlighet. At mutasjoner av en druetype kan bli så forskjellig, er nesten ikke til å tro.
Savagnin har sannsynligvis sin opprinnelse i Jura, og den trives i den leirholdige jorda der. I dag er 22 prosent av vinmarkene i Jura plantet med savagnin. Det meste går til produksjon av stille hvitviner, og savagnin er den eneste druetypen tillatt i den spesielle og sherryliknende vin jaune.
Savagnin modner sent, og innhøstningen kan ofte drøye et par uker etter de andre druetypene. Druene er små med tykt skall som gjør dem robuste mot vær og råte. Produsentene i Jura virker oppriktig imponerte og stolte over vitaliteten til savagnin blanc og kaller den på kjærlig vis et lite monster.
Hvordan smaker vinene på savagnin?
Smaken av Savagnin er syrlig og livlig, men ikke spesielt aromatisk. Du kjenner kanskje noe som minner om moden sitron med hint av persille og sitronskall. Fordi druen blir brukt til vin med preg av flor og oksidativ vinmaking, har den også fått rykte på seg for å stå bak krydder og nøttearomaer, men dette henger nok mer sammen med metoden enn druen. I Jura kan druen også gå under synonymene naturé og naturel. To navn som kan bli forvirrende i en vinverden der naturvin har blitt et begrep.
Til mat
I Jura brukes vin på savagnin og henholdsvis blandet med chardonnay, laget under flor til flere kjente oster. De franske ostene Comté og Mont d'or er klassisk gode kombinasjoner til disse vinene. Gruyere fra den sveitsiske delen kan brukes i stedet for Comté.
Blå drue
savagnin noir
Se: pinot noir
Grønn drue
savagnin rose aromatique
Se: gewürztraminer
Grønn drue
savatiano
Gammel gresk hvitvinsdrue, blant de mest plantede i Hellas. Tidligere kjent fra enkel retsina, men opplever renessanse. Gir friske, fyldige viner med aromaer av gul steinfrukt, balsam og urter.
Grønn drue
scheurebe
Tysk, undervurdert hvitvinsdrue. På sitt beste gir den friske og smaksrike viner, i tørre lette eller søte, kraftige utgaver. Aromaene er muskatellaktige og minner om blomster og fersken. Dyrkes også i Østerrike.
Scheurebe og rieslaner er begge to fremkryssede tyske druesorter. Slike druesorter var populære på 60-tallet. De ble fremkrysset for å være motstandsdyktige mot råte og sykdommer og gi høye sukkerverdier. I ettertiden har noen få gode druesorter blitt en del av den tyske vinfloraen.
Scheurebe og rieslaner gir begge vin med høy sødme og ren fruktighet. De lages ofte som en søt vin og kan være Erste Lage i Baden og Pfalz. Scheurebe kan også gi flotte tørre viner. Spesielt anerkjent i sørlige delen av Mittel-Haardt i Pfalz. Her må de dog etiketteres som landsbyvin (Ortswein).
Blå drue
schiava
Synonymer:edelvernatschvernatschtrollinger
Norditaliensk rødvinsdrue. Gir friske, lyse, fruktige og blomsterpregede rødviner med middels tannin i Süd-Tirol / Alto Adige og Lombardia. brukes for fire druetyper som som ikke er i slekt, men som sensorisk ligner hverandre.
De heter schiava gentile, schiava grossa (mest dyrket, også i Tyskland der den kalles trollinger), schiava grigia og schiava lombarda (mest i Lombardia).
Schiavas viktigste kvalitet er aromabildet: Tydelige topptoner med mest blomster og litt balsamBlå drue
schioppettino
Synonymer:ribolla nera
Italiensk rødvinsdrue. Brukes i Friuli nord i Italia, og gir flotte rødviner med dyp rød farge, og en saftig munnfølelse. Aromaer av blomst og pepper sammen med mørke, modne bær er typisk. God friskhet og en tydelig tanninstruktur
Etter andre verdenskrig holdt denne druen på å forsvinne helt, og den er fremdeles utrydningstruet.
Schioppettino på italiensk bety "liten eksplosjon" og referer til druenes størrelse og tykke skall. Druen har mest betydning for appelasjonen Colli Orientali del Friuli DOC men skal ha sitt hav mellom Prepotto i Italia og den slovenske grensen.
Til mat
Prøv gjerne til svineribbe eller aller helst italiensk porchetta
Grønn drue
sciaccarellu
Se: mammolo
Grønn drue
sercial
Syrlig, portugisisk hvitvinsdrue, mest kjent for druen bak de tørreste madeiraene og som kan lagres i evigheter med sine konsentrerte aromaer og høye syre.
Druen stammer fra Bucelas-regionen nær Lisboa, hvor den tradisjonelt dyrkes under navnet esgana cão (hundekveleren). Drueklasene er middels store, med tynt skall, og er utsatt for råte. Den modner svært sent og er motstandsdyktig mot meldugg, og er vanligvis den siste druesorten som høstes. Basevinen på sercial oppnår sjelden mer enn 11% alkohol før forsterkning.
Grønn drue
sercialinho
Portugisisk hvitvinsdrue, som er krysning mellom vital og alvarinho. Sjelden og hovedsakelig brukt i blandinger hvor den bidrar med friskhet. Endrueviner har tydelig aroma av sitrus, grønne epler med hint av honning og voks.
Blå drue
shavkapito
Georgisk rødvinsdrue. Dyrkes på et lite område i Georgia, etter å ha gått under radaren i mange år. Enkelte vinmakere bruker den tradisjonelle qvevri-metoden, der vinen gjæres og modnes i amforaformede leirkrukker under bakken.
Grønn drue
silvaner
Synonymer:johannisbergsylvaner
Opprinnelig østerriksk hvitvinsdrue, men mest kjent fra Tyskland og Alsace i Frankrike. Gir tørre, ikke så veldig aromatiske viner, som ofte er friske, av og til litt fete.
Gode viner bør ha en kjerne av moden frukt, tydelige nyanser av sval urtearoma, og ofte streif av krydder og mineraler. Alkoholinnholdet blir moderat, også i vin fra fullmodne druer.
Tyskland
I Tyskland dyrkes den mange steder og gjør det best på kalkjord. Spesielt anerkjent er silvaner fra Franken, som er eneste region som kan gi Grosses Gewächs. Druen kan gi Erste Lage i Baden og Württemberg og er spesielt anerkjent fra den uoffisielle regionen Taubertal (offisielt delt mellom Franken, Baden og Württemberg). Silvaner er også en mye dyrket drue i Rheinhessen, hvor den kan gi gode resutalter. Her må de beste utgavene tappes som landsbyvin (Ortswein).
Frankrike
Druen har tapt terreng i Alsace og har nå bare 7,5 % av vinmarksarealet. Er ikke tillatt i crémant og kun tillatt i én grand cru-vinmark, noe som kan være grunn til at den er byttet ut med andre druetyper. Dyrkes også i Alto Adige i Nord-Italia
Grønn drue
solaris
Tysk hvitvinsdrue, en hybrid som er laget for å tåle råte og andre sykdommer (såkalt piwi-drue) - og som modner tidlig. Derfor er den velegnet for kaldt klima, som i Skandinavia
Det lages ikke mye vin av druer i Norge, men produsenter på Østlandet lager musserende vin av solaris. Druen er også plantet i Danmark, Sverige, Belgia, Tyskland og Sveits.
Solaris er en krysning av merzling og GM 6493:
Merzling = seyve-villard 5276 x (riesling x pinot gris)
GM 6493 = Zarya severa x muscat ottonelBlå drue
sousão
Synonymer:vinhão
Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Drueskallet har svært mye pigment som gir skikkelig mørke, fyldige og ganske intense viner.
Grønn drue
souvigner gris
Tysk hybrid som er utviklet for å tåle råte og andre sykdommer (såkalt piwi-drue). Krysning mellom seyval blanc og zähringer. Aromatisk kan vinene minne om pinot gris. Særlig dyrket i Østerrike, men også i Skandinavia.
Blå drue
spätburgunder
Tysk navn på druen pinot noir. Tradisjonelt dyrket mye i Baden og Ahr, men nå dyrkes den i store deler av Tyskland.
Se: pinot noir
Grønn drue
spätrot
Se: zierfandler
Blå drue
st. Laurent
Rødvinsdrue som dyrkes mest i Østerrike og Tsjekkia. Kan minne om litt kraftig pinot noir med fine overtoner, moden fruktighet, høy friskhet og fin tannin.
Blå drue
stavroto
Rødvinsdrue fra Hellas som brukes som blandingsdrue i Rapsani PDO i Thessalia sammen med xynomavro og krassato.
Grønn drue
steen
Synonym til chenin blanc, tidligere brukt i Sør-Afrika.
Se: chenin blanc
Blå drue
sumoll
Rødvinsdrue fra Catalonia i Spania, brukes stort sett bare her. Gir friske viner med smak av røde og mørke bær, blomster og urter.
Blå drue
syrah
Synonymer:marsanne noirsérineshiraz
Syrah og shiraz er samme drue, men beskriver gjerne to stiler. Syrah knyttes til Nord-Rhône i Frankrike og kjøligere klima. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima som Sør-Afrika og Australia.
Druen har sitt fødested i Nord-Rhône i Frankrike og er den druen som er høyest ansett for kvalitetsvin i regionen. Syrah er den eneste blå druen som brukes i cru-vinene fra Nord-Rhône slik som Croze-Hermitage, St. Joseph, Cornas, Hermitage og Côte Rôtie. Vinene har gjerne dyp rubinrød farge, god friskhet og tydelig tannin. Aromaer av fiol, plommer, bjørnebær og krekling, samt sort pepper og oliven. Pepperaromaen i syrah skyldes aromastoffet rotondon (som er pepperaromaen i pepper) og kommer til uttrykk i kjølig klima, med varmere klima er det sjeldnere og sjeldnere å finne pepper i syrahviner.
Syrah dyrkes også en del i Sør-Rhône, men her må den plantes i de «kjøligste» vinmarkene for at det ikke skal bli for varmt for denne druen. Her brukes den som støtte i blandinger, der den tilfører struktur, frukt og farge.
Shiraz fra Australia, og andre områder med varmt klima, får aromaer som minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen.
Begge stilene gir fyldige viner med mye smak. Mer kostbare versjoner har ofte tydelig preg av fat. Du finner Shiraz på etiketter fra Australia, Sør-Afrika, California og andre varme steder utenfor Europa. Unntakene er produsenter som lager vin i en mer ”europeisk” stil fra kjølige underområder som Yarra Valley i Australia, Hawke’s Bay på New Zealand, Santa Cruz i California eller Salta i Argentina. De skriver som regel syrah på etiketten.
Druen blandes ofte med grenache, mourvèdre eller carignan i Sør-Afrika og Sør-Frankrike og cabernet sauvignon i Australia.
Til mat
Viner med mye smak og god friskhet passer til rustikke kjøttgryter eller til smaksrikt vilt, lam eller entrecôte av okse, gjerne med kraftig tilbehør. Halvfaste oster som comté eller gryère er også mat for syrah.
Grønn drue
szürkebara
Se: pinot gris
Grønn drue
szürkebarat
Se: pinot gris
Grønn drue
sárga muskotály
Grønn drue
sémillon
Fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeaux-viner, da blandet med sauvignon blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljete tørre viner, med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret.
Druene i de søte har i stor grad vært utsatt for edelråteangrep (botrytis) som gir aromaer av marsipan, nøtter og sopp, samt en enda tykkere konsistens. Hunter Valley i Australia er også kjent for sine tørre, syrlige viner uten fatlagring og med relativt lav alkohol som kan lagres lenge på flaske. Gode viner lages også i Sør-Afrika.
Blå drue
tannat
Fransk rødvinsdrue som gir kraftige og snerpende, ofte undervurderte viner. Var tidligere svært rustikke og nesten udrikkelige som unge, men moderne produksjonsteknikk og kunnskap i vinmarken gjør de fleste vinene også gode som unge.
Druen forbindes med viner med mye struktur og en fast munnfølelse. Tannat er tannin. Slik har det i hvert fall vært frem til nå. Bøkene sier at de franske variantene har mye tannin og som regel høy alkohol. Aromatisk er det vanligere å finne flere nyanser av røde bær i tillegg til røyk, krydder og lakris. Det er vanlig å lagre på fat og blande inn små andeler av andre druer for å bryte opp strukturen litt.
Madiran er hovedregionen for druen, men også Uruguay lager spennende viner på tannat. Siden slutten av 1800 tallet har uruguayanerne trykket druen til sitt bryst, og mer enn en tredjedel av druene i Uruguay er tannat. Kan ofte lagres lenge.
I Uruguay er vinene kjent for å ha mye og mørk frukt. Det er mye tannin også i disse vinene, men det lages også viner med lav ekstraksjon og uten bruk av fat, som viser at tannat også kan være saftig og leskende.
Blå drue
tauberschwarz
Tysk rødvinsdrue. Gammel og lite dyrket drue som gir svært gode resultater lokalt i Taubertal i Tyskland. En god tauberschwarz er aromatisk og elegant, men kan også ha kraft og struktur nok til å tåle lagring.
Kvalitetsmessig må den regnes blant Tysklands beste blå druesorter, men er ikke tillatt som grosse eller erste lage.
Blå drue
tazzelanghe
Lokal rødvinsdrue fra Friuli, Italia. Blandes ofte med merlot og cabernet sauvignon. Druen gir tanninrike viner med høy syrlighet. Navnet tazzelenghe, som betyr tungekutter, vitner om den krevende stilen druen kan gi.
Blå drue
tempranillo
Synonymer:tinto finoull de llebretinta rorizaragonezcencibeltinta del país
Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. Viner på tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med tydelig bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og fataromaer.
Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp.
Tradisjonell reserva og gran reserva fra Rioja lagres lenge på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske.
Portugal er også viktig for tempranillo. Der kalles den tinta roriz eller aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen.
Til mat
Tempranillo til mat: Ung tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entrecôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster.
Grønn drue
tempranillo blanco
Spansk hvitvinsdrue, plantet i Rioja. En hvit mutasjon av tempranillo, oppdaget i 1988 og godkjent i 2004. Den gir viner med høy syre og aromaer av sitron, grapefrukt og ananas. Brukes som regel i blandinger i hvit rioja.
Blå drue
teroldego
Italiensk rødvinsdrue. Mest kjent fra klassifikasjonen Teroldego Rotiliano i Trentino-Alto Adige. Gir mørke, friske og saftige viner med egenart, men kan også bli for syrlige, snerpende og grønne om vinmakeren og årgangen ikke spiller på lag.
Blå drue
terrano
Synonymer:teran
Italiensk rødvinsdrue som kan gi veldig syrlige viner med høy konsentrasjon og preg av blå- og sort frukt, urt, nykvernet sort pepper og en saftig munnfølelse. De beste er transparente og jordsmonnspregede med topptoner og fokus.
Hovedområdene for Terrano i Italia er Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia og Puglia. Teran er det slovenske navnet på druen. Terrano er en variant av Refosco-Nostrano. Når den dyrkes på Carso distinkte og jernholdige "terra rossa" (rød jord), gir den lilla/blekkfargede viner med mer "villskap" og mineralitet enn ellers i Friuli.
Appellasjonen Carso ligger langs grensen mot Slovenia, helt nordøst i Italia, ned mot byen Trieste. Det er få produsenter og kun 60 hektar med vinmark. Over grensen i Slovenia er det et vesentlig større vinmarksareal. Her er appellasjonen kjent som Kras.
Grønn drue
terrantez
Sjelden, grønn madeira-drue. Finnes dessverre svært få hektar igjen av druen på Madeira, men den gir søt og livlig sterkvin som kan lagres i evigheter. Ikke synonymt med Torrontés.
Blå drue
terret noir
Gammel fransk rødvinsdrue, brukes som blandingsdrue i blant annet Châteauneuf-du-Pape og Côte du Rhône. Gir aromatiske (krydder, urter, markjordbær), lyse, alkoholsvake viner med god friskhet.
Grønn drue
timorasso
Italiensk hvitvinsdrue fra Piemonte. Kan fås som endrueviner i DOP Colli Tortonesi og DOP Monferrato. Gir gode viner og aromaene kan minne om honning, petroleum, blomster, krydder og sitrus og vinene får gjerne en litt fet tekstur med god friskhet.
Blå drue
tinta amarela
Se: trincadeira
Blå drue
tinta bairrada
Se: baga
Blå drue
tinta barroca
Portugisisk rødvinsdrue, mest brukt som blandingsdrue til portvin. Som svakvin blir den fyldig og smaksrik med relativt høy alkohol, bløt tannin og relativt lav friskhet. Finnes også i Sør-Afrika.
Blå drue
tinta bastardinha
Se: alfrocheiro
Blå drue
tinta cão
Portugisisk rødvinsdrue, regnet blant de fem beste portvinsdruene. Rødvinene er ofte blandinger med andre portvinsdruer og kan bli svært gode og ganske friske med blomster- og rødbærspreg, Tinto cão betyr forresten rød hund, hvis etymologi er ukjent.
Blå drue
tinta del país
Se: tempranillo
Blå drue
tinta di toro
Rødvinsdrue fra Toro i Spania, mulig variant av tempranillo.Har tykt drueskall som gir mørke, kraftige viner med mye tannin og intens fruktighet av mørke bær. Den tåler varmt klima godt og gir strukturerte, lagringsdyktige rødviner.
Blå drue
tinta miúda
Se: graciano
Blå drue
tinta negra mole
Se: negramoll
Blå drue
tinta pinheira
Se: rufete
Blå drue
tinta roriz
Portugisisk navn på druen tempranillo. Viktig drue i portvinsproduksjon hvor den modner langt tidligere enn de andre portvinsdruene. Plantes oftest i høyden på noe kjøligere plasser i det svært varme klimaet.
Se: tempranillo
Blå drue
tinto fino
Se: tempranillo
Grønn drue
tokay
Se: pinot gris
Grønn drue
torrontés
Argentinsk, aromatisk hvitvinsdrue. Vinene minner om muskatellviner og har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. De er lette, fruktige og relativt friske.
Druen er en krysning av den aromatiske muscat de alexandria (zibibbo) – og den blå druen vi kjenner under navnene país/mission/listán prieto/criolla chica. I Argentina serverer man ofte hvitvin av torrontés som aperitif og til nystekte empanadas.
Blå drue
touriga franca
Portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet i Douro-dalen. Er kvalitativt på høyde med touriga nacional, men gir litt mindre intensitet og har fruktighet med tydeligere rødbærspreg.
Vinene blir fyldige med en god fasthet fra moden tannin. Benyttes som regel i blanding med andre portvinsdruer. Druen ble tidligere kalt touriga francesa.
Blå drue
touriga nacional
Portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur.
Druen gir i tillegg god friskhet. Dão sin signaturdrue for rødvin, og lages både som endrueviner og blandinger. Portvinene er alltid er blandet med andre druer, selv om dette er stjernen blant portvinsdruene.
Grønn drue
trajadura
Portugisisk navn på druen Treixadura
Se: treixadura
Grønn drue
traminer rot
Se: gewürztraminer
Grønn drue
trebbiano
Synonymer:rossola brandiscaugni blanc
Navn på gruppe av grønne dryteyper som ikke nødvendigvis er i slekt, dyrkes over hele verden. Inkludert ugni blanc, som brukes til cognac- og armagnacdestillering. Gir nøytrale viner med høy syre.
Selv om druen har sin opprinnelse i Italia, så er det ca 90 000 hektar med ugni blanc i Frankrike – over dobbelt så mye som Italia. Mye av det franske vinmarksarealet er konsentrert i Cognac-regionen og omkringliggende deler i sørvest-Frankrike.
Det antas at trebbiano toscano ble introdusert til Frankrike på 1300-tallet, da pavehoffet flyttet fra Roma til Avignon i sørlige Rhône-dalen. På 1400- og 1500-tallet ble druetypen brukt i ulike deler av sørøst-Frankrike under navnet Ugni Blanc. Druens popularitet avtok i de påfølgende århundrende, og det finnes lite igjen i Frankrikes middelhavsvinregioner.Den har derimot hatt stor suksess på den atlantiske siden av Frankrike, spesielt i Charentais (Cognac) og Gascogne (Armagnac). Her brukes den til å produsere store mengder lett, frisk og relativt nøytral hvitvin, hvor mesteparten destilleres til brandy.
Ugni blanc er godt tilpasset behovene til Cognac- og Armagnac-brandyprodusenter, som trenger høy syre, lavt sukkerinnhold og god sykdomsresistens. Charentais-regionen er kjølig og våt med stort råtepress.
Grønn drue
trebbiano di soave
Se: verdicchio
Grønn drue
trebbiano d’Abruzzo
Synonymer:bombino bianco
Italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som bombino bianco.
Italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som mombino bianco.
Grønn drue
treixadura
Synonymer:trajaduratrincadente
Iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper, som albariño og godello. Smaker av modne epler, pærer og fersken.
Trajadura er navnet i Portugal og her er den en av de viktigste druesortene i de friske vinho verde-vinene. Den blandes ofte med loureiro, alvarinho (albarino) og arinto, og trajadura bidrar med fylde og alkohol til disse vinene, samt friske sitruskarakterer med innslag av steinfrukter og eple. Druesorten blir i økende grad brukt til å lage høykvalitetsviner på egenhånd.
I tillegg til Vinho Verde brukes druen også mye i Galicia, Spania, hvor den er kjent som treixadura. Her er den hoveddruen i DO Ribeiro, hvor den brukes endrueviner og blandinger med andre tillatte druesorter, inkludert godello, albarino, palomino og macabeo (viura). Den kan også være blandet med albarino i Rias Baixas.
Trajadura er en kraftig voksende drue som produserer kompakte drueklaser. Disse må plukkes ganske tidlig for å beholde friskheten. Noen få søte viner lages også, kjent som tostado og lages av tørkede druer.
Blå drue
trepat
Blå spansk drue som brukes mest til rosa cava og rosévin. Kan gi gode rødviner også, i det lette og friske segmentet. Dyrkes mest i Catalunya i nordøst.
Blå drue
trincadeira
Synonymer:tinta amarela
Portugisisk rødvin- og portvinsdrue. Gir kraftige, mørke viner med mye moden mørk fruktighet og krydder med myk tannin. En del viner har også fatpreg. Blir god i de varme delene av Alentejo, Douro og Dão.
Grønn drue
trincadente
Se: treixadura
Blå drue
trollinger
Se: schiava
Blå drue
trousseau
Synonymer:merenzaobastardomaturana tinta
Fransk rødvinsdrue, kjent fra regionen Jura. kalles bastardo i Portugal og merenzao i Spania. Druen gir friske, relativt faste rødviner som er lyse på farge. Aromaer som minner om modne jordbær og kirsebær og topptoner av blomst og moden appelsin.
I løpet av få år utvikler vinene seg gjerne med aroma av syltede og tørkede røde bær, urter, skogbunn, høstløv – ikke ulikt nebbiolo. Druen er opprinnelig fra Jura og ikke vanlig å finne andre steder i Frankrike. Den blir regnet som litt krevende i Jura selv om produsentene trykker den til sitt bryst. Aller helst vil den ha de litt varme vinmarkene med litt mindre leire. Trosseau konkurrerer dermed med chardonnay og til en viss grad pinot noir.
Drueklasene er tette og kompakte. Fuktig vær sent på sommeren kan gi problemer med råte inne i klasene fordi det ikke blir nok luftsirkulasjon. De små druene har ganske tykt skall som kan bidra med både en del tannin og farge. Den dyrkes i California, er tillatt i Rioja, og er en av de mindre betydningsfulle portvinsdruene i Douro.
På Madeira var det ikke uvanlig å bruke bastardo i sterkvinsproduksjonen i gamle dager, men nå er det få vinstokker igjen på øya i Atlanterhavet. Det lille som dyrkes, høstes tidlig og brukes til rosévin.
Grønn drue
tsiska
Georgisk hvitvinsdrue fra Imereti-regionen. Gir tørre og syrlige viner med aromaer av grønt eple, melon og lime, sitron og grønn pære. Brukes i blandinger med tsolikouri og krakhuna, samt til oransjevin og musserende vin.
Grønn drue
tsolikouri
Georgisk hvitvinsdrue fra Imereti-regionen. Gir nyanserte, fyldige, syrlige, middels aromatiske viner med aromaer av moden og fokusert frukt, sitrus, eple, aprikos og krydder. Blandes ofte med tsiska, brukes også i musserende vin.
Grønn drue
tuchi
Se: sauvignonasse
Grønn drue
turbiana
Italiensk grønn druesort som benyttes lokalt i Lugana DOC, Lombardia. Gir friske hvitviner med en lett og tiltalende bitterhet, og drikkes ofte lokalt av turister som besøker Gardasjøen.
Turbiana kan imidlertid også lagres og kan over tid utvikle en dypere og mer interessant karakter. Den gikk lenge under navnet trebbiano di Lugana og tidligere antok man at dette var en variant av trebbiano. Nyere DNA-profilering viser til at turbiana er identisk med verdicchio.
Grønn drue
ugni blanc
Brukes til cognac- og armagnacdestillering i Frankrike, men mest brukt som vindrue i Italia.
Se: trebbiano
Blå drue
ull de llebre
Se: tempranillo
Blå drue
uva di troia
Synonymer:nero di troia
Italiensk rødvinsdrue, mye brukt i Puglia. Har det siste tiåret opplevd kraftig oppblomstring og interesse som endruevin. Gir viner med veldig mye farge og smaker av bringebær, kirsebær, skogsbær, lakris og krydder.
Modner sent, vanligvis i oktober, og har derfor ikke det bakte fruktpreget mange viner får i Puglia, da druene høstes når det er på det varmeste.
Blå drue
uva rara
Se: bonarda novarese
Blå drue
valdiguié
Synonymer:gros auxerrois
Fransk rødvinsdrue. Mye plantet under navnet Napa gamay i California på 1980-tallet, men har nå forsvunnet i stor grad. Det produseres fremdeles noe Valdiguié i California, gode viner blir komplekse og livlige.
Grønn drue
verdejo
Spansk hvitvinsdrue mest kjent fra klassifikasjonen Rueda i nord. Gir tørre viner med god friskhet og tydelig aroma av sitrus, epler, krydder, nøtter og laurbærblad. Noen produsenter fatlagrer de beste vinene sine.
Grønn drue
verdelho
Hvitvinsdrue som dyrkes i hele Portugal, men mest assosiert med øya Madeira og kompleks oksidativ sterkvin. Gir også saftige, friske og mineralske hvitviner på Madeira, Azorene og fastlandet i Portugal.
På Madeira er det den mest dyrkede av de fire edle madeiradruene. Gir som regel halvtørre sterkviner med høy syre (søtere enn Sercial, men tørrere enn Bual og Malvasia) som kan lagres i evigheter.
Verdelho som sterkvin er veldig godt til retter med karamellisert og sødmefull aroma som løksuppe eller løkterte
Grønn drue
verdesse
Fransk hvitvinsdrue som var vanlig i Savoie og områder rundt, og som nå er gjenoppdaget. Gir nokså friske viner med fokusert aroma med tydelig blomsterinnslag, og fin fedme i munnfølelsen. Vinene kan minne om noe mellom chenin blanc og viognier.
Grønn drue
verdicchio
Synonymer:trebbiano di soave
Italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i appellasjonene Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat.
Grønn drue
vermentino
Synonymer:rollefavoritapigato
Italiensk hvitvinsdrue som blir best ved kysten i Nord-Italia, Provence, Korsika og Sardinia. Vinene er som regel aromatiske, ganske friske, mineralske, ofte med blomster- og krydderaromaer og tydelig fruktighet.
De mest dyrkede druene er vermentino og pigato. Mye har vært sagt og skrevet om disse druenes slektskap eller ikke i de senere årene. DNA-prøver viser at druene, ampelografisk sett, er identiske. Likevel adskilles druene i lovverk og produksjon.
I Piemonte kalles druen favorita. Samme druetype kan vise tydelige variasjoner mellom det vi kaller ulike kloner, så det er ikke rart om man tidligere trodde de var ulike druetyper. Samme druetype betyr at de har samme opphav/foreldre (ofte langt tilbake). Kloner er resultatet av mutasjoner (endringer) som skjer spontant og som kan føre til tydelige forskjeller.
Smaksmessig finnes det både likheter og forskjeller. Generelt gir pigato mer interessant og dypere vin. Druen er mest dyrket i Liguriaprovinsen, området fra Dolceacqua til Genova. Det kan være overraskende stor forskjell på pigato fra Dolceacqua og fra Albenga.
Pigato dyrket lenger vest er ofte slankere, syrligere og mer krevende, mens pigato dyrket øst i sonen er rikere og fetere i stilen. Førstnevnte har mer til felles med riesling, mens sistnevnte kan nærme seg viognier parfymert aroma og fet munnfølelse.
Grønn drue
vernaccia di san gimignano
Italiensk hvitvinsdrue som dyrkes rundt middelalderbyen San Gimignano i Toscana. Gir relativt lette og friske viner med sitrus- og urtepreg og kan ha en fin ruhet hvis druene er godt modne og vinene får litt skallkontakt under gjæringen.
Blå drue
vespolina
Italiensk rødvinsdrue i slekt med nebbiolo, mest dyrket i Gattinara i Alto Piemonte. Blandes som regel med andre druer, blant annet for fargens skyld, og gir alene mye snerp og krydret og fruktig aroma.
Grønn drue
vidal blanc
Hybrid av trebbiano og seibel 4986 (rayon d'or) og derfor ikke tillatt i kvalitetsvin i EU. Tåler frost godt, og benyttes derfor blant annet i Sverige, deler av USA og Canada til søt isvin (icewine) som er laget av frosne druer.
Grønn drue
vidiano
Gresk hvitvinsdrue, opprinnelig fra Kreta. Nesten utryddet, men ble gjenoppdaget på 80-tallet. Gir friske viner til tross for varmt klima, aroma av lime, gul steinfrukt og urter. Stilmessig lages de med og uten fatpreg
Blå drue
vidoc
Piwi-drue, hybrid som er motstandsdyktig mot soppsykdommer som meldugg. Godkjent til bruk i Bordeaux.
Grønn drue
viognier
Aromatisk hvitvinsdrue fra Rhône i Frankrike. Dyrkes over hele verden, men mest kjent som middels friske, intense, aromatiske og fylde hvitviner fra klassifikasjonene Condrieu og Chateau Grillet i Rhône.
I tillegg er det tillatt å blande inn inntil 20 % i rødvinene fra Côte-Rôtie i Nord-Rhône. Vanligst å se som enklere, lettdrikkelige hvitviner fra Languedoc-Roussillon. Gode viner kommer også fra Sør-Afrika, USA og Sør-Amerika.
Grønn drue
viosinho
Portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Gir aromatiske og friske viner av høy kvalitet med godt lagringspotensiale. Blir også kalt "Portugals sauvignon blanc". Blandes ofte med andre druetyper. Brukes også i hvit portvin.
Grønn drue
vital
Portugisisk hvitvinsdrue som hovedsakelig dyrkes i området rundt Lisboa. Gir ganske nøytrale viner med lav friskhet, men hvis avkastningen holdes nede og den får litt kjærlighet i vinkjelleren så kan vinene få aroma av moden frukt, voks og krydder.
Det lages gode oransjeviner på druen.
Grønn drue
vitovska
Italiensk/slovensk hvitvinsdrue. Benyttes ofte til oranjevin og kan snerpe som en rødvin. Frisk syre og aromaer som minner om kvede, sitrus, blomst og er noen kjennetegn.
Grønn drue
voltis
Voltis er en PiWi-drue, en hybrid av vitis vinifera og andre vitis-typer. Helt nytt innslag i regelverket over tillatte druer i Champagne AOC for å møte utfordringene med klimaendringer. Kun en liten andel er tillatt, blandet med andre druer.
Motstandsdyktig mot meldugg (downy og powdery mildew)
Grønn drue
weissburgunder
Tysk navn på pinot blanc
Se: pinot blanc
Grønn drue
weissgipfler
Se: grüner veltliner
Grønn drue
welschriesling
Synonymer:olaszrizlinglaški rizlingriesling italicorylink vlašskýrizling italyanskigraševina
Semi-aromatisk hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Heter olaszrizling i Ungarn, laški rizling i Slovenia, rizling italyanski i Serbia og riesling italico i Italia. Har dog ingenting med riesling å gjøre
Kan gi gode viner, både tørre og søte, om den blir tatt seriøst i vinmarken og vinkjelleren. Druen er produktiv, blomstrer og modner sent, og får flott friskhet hvis utbyttet holdes nede. Gir viner med aromaer som kan minne om sitron, eple, mandel og blomst. De mer sofistikerte variantene er mer jordsmonnspregede og mineralske med aromaer av moden fersken og mandarin.
Welschriesling fra Østerike, hovedsakelig fra Burgenland og Styria, gir lette, slanke, tørre viner med god friskhet (den benyttes også i østerisk sekt).
Olaszrizling er Ungarns mest plantede grønne drue og dyrkes en rekke steder i Sentral-Europa. Forvirrende nok har druen ingen relasjon til riesling ei heller er den italiensk.
Noen forfattere har antydet en italiensk relasjon ved at den sammenlignes med den romerske druen greco (eks greco di tufo, Campania), men DNA-profilering avviser dette. Ungarerne forsøkte å rydde opp i misforståelsen for noen år siden og foreslo en navneendring – nemes, oris og mandula. Men det ble bare med ideen, og olaszrizling består.
I Ungarn blir den gjerne sett på som enkel husvin, ofte funnet i barer og restauranter som det billigste alternativet, og er ofte vinen som blir brukt i ungarernes spritz, fröccs, vin blandet med soda.
Grønn drue
white riesling
Se: riesling
Grønn drue
xarel-lo
Spansk hvitvinsdrue, ofte brukt i cava. Den druen som gir mest syre og fylde til cavaen, hvor den gjerne blandes med macabeo og parellada. Som hvitvin gir den ikkes spesielt aromatiske viner, men de gode kan lagres lenge.
Grønn drue
xynisteri
Kypriotisk hvitvinsdrue. Gir friske og mineralske viner med aroma av grønt eple, sitrus, hvit fersken, blomst, urt og mandel. Brukes til tørre og søte viner. Har god evne til å bevare syre selv i varmt klima.
Blå drue
xynomavro
Gresk rødvinsdrue. Også kjent som xinomavro. Gir rødvin av høy kvalitet, med mye tannin og syre. Aromaer av røde bær og plommer, tørket tomat, oliven, urter, blomst og krydder. Kan minne om vin på druen nebbiolo.
Xynomavro betyr "den svarte sure", og er den nest mest plantede blå druen i Hellas etter agiortiko. Best kjent som endruevin i Naoussa-området oppe i fjellene, her er klimaet kjølig sammenlignet med de varme turistplassene og vinene er nyanserte med kjølig fruktkarakter.
De siste årene har det blitt større fokus på kvalitet i viner laget på xynomavro og flere vinmakere har høstet internasjonal annerkjennelse blant vinpressen.
Grønn drue
yellow muscat
Se: moscato giallo
Grønn drue
zelen
Hvitvinsdrue fra Slovenia. Best kjent fra Vipava-dalen (Vipavska Dolina). Gir tørre, slanke hvitviner med aroma av kvede, sitrus, mineraler og svale urter som rosmarin og laurbær.
Grønn drue
zibibbo
Grønn drue
zierfandler
Synonymer:spätrot
Østerriksk hvitvinsdrue som stammer fra Thermenregion. Rød drue som gir fruktige, svært friske og aromatiske hvitviner med aromaer av fersken, honning, appelsin og krydder. Strukturelt kan den minne om riesling, men med en annen type fruktighet.
Historisk ble den gjerne blandet med den andre store druen i Gumpoldkirchen, nemlig rotgipfler. I dag tappes disse druene oftere alene. Zierfandler produseres hovedsakelig som en tørr vin, men er mottakelig for botrytis og brukes også til å lage viner med litt sødme og edelsøt beerenauslese. Tidvis brukes synonymet spätrot.
Blå drue
zweigelt
Østerriksk rødvindrue som er en krysning av blaufränkisch og saint-laurent. Stilene varierer fra lyse, saftige og lette uten fatpreg, til mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring. Dyrkes kuriøst nok også i Japan.
Grønn drue
zöld veltlini
Se: grüner veltliner