Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Verdens vindruer

Pinot Noir, skilt i vinmark iStock_000001466021_Medium-1800x1200-red.jpg

Fra Albariño til Zelen: Det finnes rundt 10 000 sorter vindruer. I vårt drueleksikon har vi samlet rundt 200 druer. Det skulle dekke de aller fleste druetypene du kommer borti når du kjøper vin på Vinmonopolet.

Tekst:
Vinmonopolet

foto

Foto:
istockphoto.com

Det lages slett ikke vin som er i salg på alle druetypene, men interessen for opprinnelige og lokale druesorter er økende. I dag er det ikke bare Chardonnay og Cabernet Sauvignon som gjelder, men druer som historisk og klimatisk er best tilpasset den enkelte vinmark.

Druetypen er én av flere variabler som påvirker vinen, og det diskuteres hvor viktig druetypen egentlig er for smaken. Vi vet at viner av Cabernet Sauvignon og Pinot Noir smaker forskjellig, men det kan også skyldes ulike tradisjoner knyttet til dyrking og foredling av druene. Enn så lenge mener vi at druetypen i alle fall ikke er uten betydning.

Agiorgitiko – gresk rødvinsdrue, også kalt Nemea. Har saftig plommepreget frukt og myk tannin. Gir alt fra lette, ferske roséviner til kraftige rødviner med mer snerp som kan lagres lenge.

Aglianico – søritaliensk rødvinsdrue. Høykvalitets drue i blant annet taurasi fra Campania. Kan minne om Nebbiolo, men med mer sødmefull frukt og litt bløtere tannin. De gode utvikles positivt med lang flaskelagring.

Airén – spansk nøytral hvitvinsdrue og en av verdens mest dyrkede vindruer. Gir relativt enkle hvitviner fra la Mancha. Mye vin går til brandyproduksjon.

Albariño / Alvarinho – spansk hvitvinsdrue.

Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av vanilje eller krydder fra fat.

Nordvest i Spania i regionen Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser Albariño. Den liker det litt uspanske, fuktige og kjølige atlanterhavsklimaet som bidrar til friskheten og den svale fruktigheten. Vinene kan også snerpe litt da tannin fra det tykke drueskallet kan komme med i vinen. Friskhet, mye smak og litt snerp er gode egenskaper til mat.

Rett sør, over grensen til Portugal står druen bak de beste vinho verde-vinene, under navnet Alvarinho. De kan være litt friskere og mer urtepregete enn den de spanske, men begge har ofte et fint blomsterpreg i aromaene og av og til noe som minner om sjøluft.

Du kan også få god amerikansk, australsk og newzealandsk vin laget på druen.

  • Til mat: Til laks, kveite, torsk og steinbit, gjerne med litt smaksrikt tilbehør. Blåskjell, sjøkreps, kongekrabbe, kylling, kalv eller svin er også godt egnet til Albariño. De slankeste portugisiske vinene passer til sushi eller aperitiff.
  • Synonymer: Alvarinho, Azal Blanco

Albillo – spansk hvitvinsdrue, som finnes i ulike varianter. Albillo Mayor vokser i Ribera del Duero og Castilla y León, mens Albillo Real er mer vanlig rundt Madrid og i Castilla-La Mancha. Gir fyldige og rike, men tørre hvitviner som kan minne om hvit burgunder med en touch av honning.

Aleatico – søritaliensk rødvinsdrue som gir parfymert, sødmefull fruktighet med relativt lys farge. Brukes også i søt, rød dessertvin av tørkede druer. Kjent også fra øya Elba utenfor Toscana.

Alfrocheiro – portugisisk rødvinsdrue, dyrket flere steder i Portugal. Gir potensielt gode viner med mye smak av bjørnebær og jordbær, god friskhet og god tannin.

Alicante Bouschet – iberisk rødvinsdrue, spesielt mye dyrket i Alentejo, sør i Portugal. Druen er en av svært få med farget kjøtt og er av den grunn forbudt i Frankrike. I Portugal gir druen fyldige, mørke viner med sødmefull, mørk fruktighet.

Aligoté – undervurdert hvitvinsdrue fra Burgund. Gir friske og ofte litt urtepregede viner. Vinen inngår i ekte kir, sammen med solbærlikøren cassis. Mye dyrket også i Øst-Europa.

Ansonica - se Inzolia.

Aragones – se Tempranillo.

Arinto – portugisisk hvitvinsdrue fra nord for Lisboa. Gir livlige, litt aromatiske, tørre og friske viner. Brukes også i vinho verde nord i Portugal.

Arneis – italiensk hvitvinsdrue. Gir friske og relativt aromatiske viner i Roero, Piemonte.

Assyrtiko – gresk hvitvinsdrue. Tykkskallet og syrerik og en av de beste greske hvitvinsdruene. Kan minne om Riesling i smak.

Auxerrois – hvitvinsdrue fra Alsace som ofte blandes med Pinot Blanc. Vinene får relativt lav friskhet og høstes derfor tidlig. Brukes også ofte i musserende crémant d’alsace.

Baga – portugisisk rødvinsdrue som gir mørke, tanninrike og friske viner av høy kvalitet som kan lagres lenge. Den dyrkes mest i Bairrada, men også i Dão.

Barbera – italiensk rødvinsdrue.

Barbera gir fruktige, friske viner med moderat snerp som drikkes unge. Aromaene i barberavin minner ofte om kirsebær, morell og urter.

Du finner også mer kostbar Barbera med tettere farge, mer snerp og konsentrert smak og litt fatpreg som egner seg for lagring og litt kraftigere mat.En annen, men sjeldnere variant på Vinmonopolet er lett perlende.

Piemonte i Nord-Italia er druens hjemsted og barbera d’alba og barbera d’asti er de viktigste klassifikasjonene. Innbyggerne i Asti mener druen blir bedre der siden de beste vinmarkene i Alba brukes til Nebbiolo, men det må man ta med en klype salt. Druen dyrkes også i Lombardia, Emilia-Romagna, og i USA, Argentina og Australia.

  • Til mat: De fruktige, friske og lette vinene er egnet til lettere retter som pasta med kjøtt eller fisk, lasagne, kyllingbryst eller pizza. De kraftigste passer bedre til mer smaksrikt vilt, okse eller lam.
  • Synonymer: Barberone, Gaietto, Sciaa

Bastardo – se Trousseau.

Bical – portugisisk hvitvinsdrue. Spennende hvitvinsdrue som blandes med andre eller benyttes alene i hvitviner fra Bairrada og Dão midt i Portugal. Noen fatlagres og minner da mer om hvit burgund med eksotisk innslag. Brukes også i musserende vin.

Blauer Portugieser – østerriksk rødvinsdrue. Plantet i blant annet Tyskland, Østerrike og Ungarn. Brukes til rosévin, eller til lite oppsiktsvekkende rødviner med lav syrlighet og lett kropp.

Blauer Wildbacher – østerriksk rosévinsdrue. Dette er druen bak de syrlige, litt drops- og solbærbladpregede rosévinene som kalles schilcher og som nordmenn elsker, men som resten av verden rynker på nesen av.

Blaufränkisch – østerriksk rødvinsdrue. Kan være lett og saftig, men og mørk og kraftig. På sitt beste gir den veldig god kvalitet, for eksempel i Burgenland. Kalles Lemberger i Tyskland, Kékfrankos i Ungarn.

Bobal – spansk rødvinsdrue. Dyrkes mest i la Macha og Valencia og kan gi mørke og svært gode, friske og saftige rødviner med preg av mørke bær. Brukes også i lavere kvaliteter blandet med andre druer.

Bonarda Novarese / Uva rara – piemontesisk rødvinsdrue. Må ikke forveksles med andre italienske druetyper som går under navnet Bonarda, heller ikke Bonarda piemontese. Et mer brukt synonym på Bonarda novarese er Uva rara. For å gjøre forvirringen komplett blir også Vespolina ofte omtalt ved navnet Uva rara i Alto Piemonte. Derfor benevnes druen her som Bonarda novarese. Den er tillatt som endruevin i Colline Novarese og Coste delle Sesia,og tilfører mykhet, parfyme og frukt i regionens typiske blanding.

Brunello – se Sangiovese.

Brachetto – piemontesisk rødvinsdrue brukt til rosévin og søte, perlende viner. De søte er vanligst i Norge. De har lavt alkoholinnhold, er perlende og er et ideelt følge til jordbær, is eller sjokolade.

Bourboulenc – sørfransk hvitvinsdrue. Gir gode viner i Languedoc-Roussillon, ofte blandet med Grenache Blanc og Macabeo. Kalles også Blanquette.

Bual – hvitvinsdrue som brukes til Madeira. Gir halvsøt til søt Madeira av topp kvalitet, som regel mindre søt enn Malvasia / Malmsey, men søtere enn Verdelho.

Cabernet Franc – fransk høykvalitets rødvinsdrue. Brukes alene i Loire-vin som chinon og saumur-champigny. De beste er saftige og dype med et tydelig urte- eller paprikapreg. I Bordeaux blandes den med Cabernet Sauvignon og Merlot. Dyrkes også i blant andre California, Western Australia og Hawkes Bay på New Zealand. Brukes også til rosévin.

Cabernet Sauvignon – fransk rødvinsdrue. Cabernet Sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddrue i rød bordeaux.

I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i flasken.

I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær, samt noe jordlig eller ”grønt”. Tre, blyanspiss, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra snerp.

I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre ”grønt”. Eksempler på andre gode regioner for Cabernet Sauvignon er California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand.

  • Til mat: Klassikeren er bordeaux og biff med béarnaise. På grunn av fylden og smakskraften passer druen også til annen smaksrik mat som kjøttgryter, vilt og lammestek.
  • Synonymer: Bouchet (Saint-Émilion), Bordo (Romania), Vidure (Graves)

Canaiolo – toskansk rødvinsdrue. Blandes som regel med en større andel Sangiovese i for eksempel Chianti. Finnes av og til også i endrue-utgaver, blant annet fra Umbria. Viner på Canaiolo blir fyldige med relativt bløt tannin.

Cannonau – se Grenache.

Carmenére – rødvinsdrue, opprinnelig fra Bordeaux, men nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og litt urteaktige, faste og svale viner.

Carignan / Cariñena / Mazuelo – sørfransk rødvinsdrue, opprinnelig spansk. Omtales ofte som litt kjip, men med lave avlinger og fra gamle vinstokker kan det blir svært god vin. Best i Languedoc-Roussillon. Vanlig i Nord‑Afrika, Spania og California. Blandes ofte med andre druer, slik som i Côtes du Rhône.

Carricante – siciliansk hvitvinsdrue og hoveddruen i Etna Bianco. Kan gi veldig høy kvalitet med høy friskhet og aromaer av appelsin, grapefrukt, blomster og anis med god dybde. Blandes gjerne med Catarratto.

Castelão – se Periquita.

Catarratto – Sicilias mest dyrkede hvitvinsdrue. Dyrkes mest i vest og nord på øya. Kan gi viner med høy kvalitet, men brukes mest i blandinger til rimelige og enkle konsumviner.

Cinsault / Cinsaut – rødvinsdrue, vanligst i Sør‑Frankrike der den gir sødmefulle, relativt lyse og bløte rødviner, som regel blandet med Carignan og Grenache. Brukes ofte i rosévin. I Sør-Afrika opptrer druen på egenhånd i rødviner som på sitt beste kombinerer moden rødbærsfrukt med fine blomstertoner og saftig munnfølelse.

Chardonnay – fransk hvitvinsdrue.

Chardonnay regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil.

Druen i seg selv gir ikke så karakteristisk aroma. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i større grad. Du får slanke viner med litt tropisk fruktpreg fra Chile eller Languedoc-Roussillon; syrlige, slanke utgaver med grønt eplepreg fra Chablis; fatpregede, krydrete, litt fete og friske viner fra Burgund, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika, og musserende viner fra for eksempel Champagne eller Lombardia i Italia, alle laget på Chardonnay. Druen er tilgjengelig i alle prisklasser. De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid.

I Frankrike fremhever de regionen eller vinmarken fremfor druen, derfor står ikke nødvendigvis Chardonnay på etiketten.

  • Til mat: Friskheten og den relativt dempede aromaen gjør Chardonnay svært matvennlig, spesielt til fisk og skalldyr. Fyldige viner med preg av bunnfallslagring, såkalt bermepreg, er godt til umamirik mat som hummer, asiatisk mat eller modne kittoster. Musserende vin kan brukes til alt fra aperitiff til sjømat, tapas, svinekjøtt eller får-i-kål.
  • Synonymer: Aubaine, Gamay Blanc

Chasselas – sveitsisk hvitvinsdrue. Gir friske og lite aromatiske viner. I rette forhold og med lav avkastning kan vinene bli konsentrerte og vise jordsmonnspreg. Kjent som Fendant i Valais, Sveits.

Chenin Blanc – fransk hvitvinsdrue. Chenin Blanc er en litt undervurdert og for mange ukjent drue. Variasjon kunne vært dens synonym og de beste er i verdenstoppen.

Friske, lett, musserende crémant de loire smaker temmelig ulikt fyldig og kompleks savenniers. Halvtørr, lett vouvray minner lite om intenst søt quarts de chaume, men alle er av samme drue, ja, til og med fra samme region, Loire.

Chenin Blanc står bak noen av verdens beste viner. Vinene kan ha litt rotete aroma, men som et mangfoldig virrvarr. De er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, marmelade, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp og munnfølelsen blir fetere. De beste vinene kan lagres svært lenge.

Loire er Chenin Blancs viktigste region. God vin kommer også fra Sør-Afrika som dyrker mest Chenin Blanc i hele verden. Chenin Blanc dyrkes også i California.

  • Til mat: Tørr vouvray og savenniers er ofte smaksrike nok til å takle rike fiskeretter, kjøtt og skalldyr. Prøv de halvtørre til sterk asiatisk mat eller ost. De søteste er som en dessert i seg selv.
  • Synonymer: Pineau d’Anjou, Steen (Sør-Afrika)

Clairette – sørfransk hvitvinsdrue. Gir enkle og friske viner. Brukes i musserende vin, for eksempel i Crémant de Die.

Colombard - sørfransk hvitvinsdrue. Gir fruktige, friske og enkle hvitviner. Også brukt i Sør-Afrika, California og i brandyproduksjon.

Cortese – norditaliensk hvitvinsdrue. Gir som regel ganske nøytrale, tørre og friske viner i Piemonte. De beste vinene kommer fra området Gavi og har gjerne litt tydeligere sitrus- og blomsteraromaer. Enkelte produsenter lager også oransjevin av Cortese.

Corvina – norditaliensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino. Gir relativt blek farge, frisk syre og preg av kirsebær.

Corvinone – norditaliensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino. Gir mørk farge og høy friskhet.

Cot – se Malbec.

Croatina – norditaliensk rødvinsdrue, tillatt som blandingsdrue i Bramaterra, og i Colline Novaresi og Coste delle Sesia som blandingsdrue eller endruevin. Druen er mest kjent i Lombardia, men finnes også i Veneto og Emilia-Romagna, i tillegg til flere steder i Piemonte. Croatina tilfører farge som blandingsdrue. Druen kan også gi mye frukt og er medium tannisk. Det finnes utgaver som tåler lagring svært godt.

Dolcetto – italiensk rødvinsdrue. Dolcetto gir normalt viner til konsum og ikke lagring, men unntakene finnes og de er gjerne mer konsentrerte på smak med mer snerpende tannin.

Dolcetto gir mørke, tette viner med god friskhet og varierende grad av snerp. De har ofte noe ”grønt” over seg, aromaene kan minne om urter, furunål, lakris og mandler i tillegg til mørke bær. Piemonte er Dolcettos hjemsted og de beste vinene kommer fra underregionene Alba og Dogliani. Druen dyrkes også enkelte steder i USA, Australia og på New Zealand. Dolcetto blandes også med andre druer i for eksempel Langhe Rosso.

  • Til mat: De mørkeste og mest snerpende vinene er gode til lammestek og kjøttgryter. De lettere vinene kan drikkes uten mat eller til pasta og kylling.
  • Synonymer: Nibiò, Ormeasco

Dornfelder – tysk rødvinsdrue, mest dyrket i Rheinhessen og Pfalz. Gir alene mørke viner med relativt høy friskhet, bløt tannin og blomsteraktig aroma. Inngår ofte i blandinger i enklere tyske rødviner.

Duras – sørvestfransk rødvinsdrue, mest brukt i Gaillac. Blandes ofte med Fer og Syrah. Gir faste viner med mørk farge, god snerp og urte- og pepperaktige aromaer i tillegg til mørke bær.

Durif – se Petite Sirah.

Encruzado – portugisisk hvitvinsdrue som gir vin med høy kvalitet. Dyrkes mest i Dão der den gir fyldige viner med lang ettersmak og aromaer som kan minne om blomster, paprika, sitrus og røyk, samt fat når det benyttes. De beste kan også lagres lenge.

Erbaluce – norditaliensk hvitvinsdrue, fra Piemonte. Gir normalt friske og lette, tørre hvitviner, men noen produsenter lager mer smaksrike, fyldige og komplekse eksemplarer. Musserende viner og søte viner laget på tørkede druer lages også.

Falanghina – søritaliensk hvitvinsdrue, hovedsaklig dyrket rundt Napoli i Campania. Gir friske viner, ofte med aprikos og ferskenpreg, i tillegg til sitrus. Falanghina sies å være druen bak de berømte Falernum-vinene fra romertiden, men det er nok sannsynligvis bare en myte.

Favorita – se Vermentino.

Fendant – se Chasselas.

Fer / Braucol / Mansois – sørvestfransk rødvinsdrue mest kjent fra regionen Marcillac. Gir litt ville, faste, mørke viner med preg av mørke bær, urter og paprika og kan minne litt om en Cabernet Franc laget av fullmodne druer.

Fiano – søritaliensk hvitvinsdrue. Gir smaksrike, fyldige, ofte litt rue og friske hvitviner med lagringspotensiale. Blir best i regionen Campania som Fiano di Avellino, men også god i regionen Basilicata.

Folle Blanche – fransk hvitvinsdrue. Syrlig og lite aromatisk drue som brukes mest i druebrennevinsproduksjon. Dyrkes også til hvitvin vest i Loire, ved kysten.

Frappato – siciliansk rødvinsdrue. Blandes som regel med Nero d’Avola og andre sicilianske druer, men gir i seg selv gode og ganske lyse, friske og saftige viner med preg av blomster og røde bær.

Freisa – rødvinsdrue fra Piemonte i Nord-Italia. Gir lyse, friske og overraskende snerpende, tørre rødviner. Smaker ofte av jordbær og blomster og kan være litt bitre. Det lages også søt dessertvin, halvtørr perlende og musserende vin av druen.

Furmint – ungarsk hvitvinsdrue som brukes i tokaji-viner. Gir fyldige, svært friske og komplekse viner, ofte med preg av edelråte, viner som kan lagres i "evigheter”.

Gaglioppo – søritaliensk rødvinsdrue. Dyrkes mest i regionen Calabria, lengst sør i Italia, og er viktig i blant annet klassifikasjonen DOC Cirò. Vinene kan ha god kvalitet med fast tannin, moden fruktighet og ofte roseliknende aromaer. Dyrkes også i regionen Basilicata.

Gamay – fransk rødvinsdrue. Er druen bak de lette, lyse og saftige beaujolaisvinene, men kan også vise kraft, fasthet, mørk fruktighet og dybde i den høyeste klassifikasjonen Beaujolais Cru når det står for eksempel Morgon eller Moulin-à-Vent på etiketten.

Garganega – italiensk hvitvinsdrue, brukt i soave-viner. På sitt beste gir druen relativt friske viner med litt fet munnfølelse og sitrus- og mandelaktige aromaer. Blandes ofte med Trebbiano di Soave / Verdicchio og litt Chardonnay.

Garnacha – se Grenache.

Gewurztraminer – tyskfransk hvitvinsdrue. Gewurztraminer er en karakteristisk og aromatisk drue som mange elsker eller hater. De dårlige vinene smaker ”gammeldame”-parfyme, mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne

Aprikos, litchi, mango, roser og krydder er vanlige aroma-assosiasjoner. Vinene kan være både tørre, halvtørre og søte. De er moderat friske, ofte fyldige og fargen går gjerne mot rosa og dypere gult på grunn av fargestoffer i drueskallet. De beste kan lagres og blir da litt tørrere, mindre aromatiske og med nye interessante aromaer.

Druen, som er en aromatisk klon av Savagnin, er mest dyrket i Alsace nordøst i Frankrike.  I tillegg er den relativt viktig i Tyskland, Australia, Ungarn, Nord-Italia, USA og Sør-Amerika.

  • Til mat: De aromatiske vinene passer godt til krydret indisk eller thailandsk mat og kraftige, modne kittoster. Druen er også egnet til typiske rødvinsretter som gryter, okse- eller lammestek.
  • Synonymer: Mala Dinka (Bulgaria), Savagnin Rose Aromatique (Australia), Traminer Rot (Tyskland).

Glera (tidl. Prosecco) – italiensk hvitvinsdrue. Glera er den grønne druen i populære prosecco fra Veneto i Italia. I 2009 byttet druen navn til Glera, mens vinen beholdt prosecco-navnet. Druen i seg selv gir ikke så mye preg til vinen. Produksjon og gjæringsprosesser bidrar i minst like stor grad.

Musserende prosecco (spumante) smaker som regel pære, blomster og litt drops når vinen er laget med annengangsgjæring på store ståltanker. Unntaksvis lages vinen på gamlemåten, med annengangsgjæring på flaske (col fondo-metoden). Da blir den litt mindre dropsaktig. Prosecco finnes også som perlende (frizzante) og stille vin (tranquillo). Glera er hoveddruen også der.

En mindre vanlig prosecco-drue, Prosecco Lungo, kan gi en mer krydret aroma til vinen når den blandes i. Proseccoviner er moderat friske og kan være både tørre og halvtørre.

  • Til mat: Viner på Glera er først og fremst gode som aperitiff, uten mat. Så lenge aromaene ikke er for dropsaktige passer vinene også til reker eller koldtbord.
  • Synonymer: Prosecco, Serpina

Godello – nordvestspansk hvitvinsdrue, mest dyrket i Galicia. Gir høy kvalitet, spesielt når klassifikasjonene Valdeorras eller Ribeiro står på etiketten. Vinene er friske, moderat aromatiske, litt fruktige og mange beskriver dem som mineralske. Blandes også, under navnet Gouveio, med andre druer til fyldige hvitviner i Dourodalen i Portugal.

Graciano – spansk rødvinsdrue, benyttet som blandingsdrue i Rioja. Litt undervurdert drue da den ofte står i skyggen til Tempranillo. På Sardinia lages høy kvalitet av kun Graciano under to synonymer: Bovale Sardo og Cagnulari. Vinene er fyldige med høy friskhet, faste og mørke i både farge og fruktighet, ofte med en krydret aroma.

Grauburgunder – se Pinot Gris.

Greco – søritaliensk hvitvindrue, mest dyrket i Campania. Blir best som Greco di Tufo i Avellino-provinsen, men dyrkes i hele regionen. Likner Fiano i stil og vinene kan bli fyldige, litt rue, friske og med aromaer av krydder, anis og modne frukter. Kalles også Asprinio.

Grenache / Garnacha – sørfransk rødvinsdrue. Vanligvis fruktig og relativt lys på farge. Viser sødmefull frukt, lakris og blomster på sitt beste. Blandes også ofte med andre druer, for eksempel i Châteauneuf-du‑Pape. Er druen bak søt sterkvin som maury og annen vin doux naturell i Sør‑Frankrike, Spania og California. I Spania er den en viktig bestanddel i god rødvin fra Priorato og Monsant, men også som blanding med Tempranillo i Rioja. Du får også god rosévin på Grenache. Kalles Cannonau på Sardinia.

Grignolino – italiensk rødvinsdrue, mest brukt i Piemonte. Gir friske, faste og fruktige viner, ofte med et fint urte- eller krydderpreg. Kan minne om viner på Nebbiolo. Finnes også som rosévin.

Grillo – siciliansk hvitvinsdrue. Gir fruktige, blomsteraktige, fyldige og relativt friske viner som er gode til sjømat og kylling. Brukes også til marsala-produksjon på Sicilia.

Grolleau – rødvinsdrue fra Loire i Frankrike. Den tredje mest plantede blå druen i Loire etter Cabernet Franc og Gamay. Blandes gjerne med disse til tørr eller halvtørr rosévin i områdene Anjou og Touraine, men kan også gi gode rødviner på egen hånd.

Gros Manseng – se Petit Manseng / Gros Manseng.

Grüner Veltliner – østerriksk hvitvindrue. Grüner Veltliner er Østerrikes hvitvinsdrue. Der gir den alt fra slanke, friske sitruspregede viner som til forveksling likner Riesling til fyldige, fete, intense viner som minner mer om hvit burgund.

Vinene er stort sett tørre, men innimellom finner man søte dessertviner, såkalt auslese eller trockenbeerenauslese. De beste områdene i Østerrike for Grüner Veltliner er Wachau, Kamptal, Kremstal, Weinviertel og Donauland. Få andre land satser på druen, men gode varianter har dukket opp både fra Oregon i USA og New Zealand.

Aromaene kan minne om alt fra grønt eple og sitrus i de slankeste vinene, til mer ferskenpreget, pepperaktig og gjerne noe som minner om urter og krydder i de fyldigste. Noen viner lagres på fat, men viner av Grüner Veltliner er sjelden svært fatpregede.

  • Til mat: De slankeste vinene er gode til reker, salater eller kyllingfilet. De mer intense passer til krabbe og hummer eller stekt fisk med fete smørsauser. De kan også passe til kalv og svin.
  • Synonymer: Grauer Veltliner, Weissgipfler, Zöld Veltlini (Ungarn)

Hárselevelü – ungarsk hvitvinsdrue som inngår i tokaji-viner. Gir aromatiske, krydrede og litt parfymerte tørre og søte viner.

Inzolia – siciliansk hvitvinsdrue med en nøtteaktig aroma. Blandes ofte med andre sicilianske druer. Inngår ogs i sterkvinen marsala. Kalles Ansonica når den dyrkes i Toscana, og der trives den best på øya Giglio i det Tyrrenske hav.

Jacquére – østfransk hvitvinsdrue. Dyrkes i høyden i Savoie og gir friske, lette og livlige viner med preg av blomster, sitrus og av og til mandler. Fyldigere og mer aromatiske unntak kan også dukke opp. Inngår blant annet i AOP Chignin.

Jaén – se Mencia.

Juhfark – ungarsk hvitvinsdrue. Ordet "Juhfark" betyr "sauehale", og viser til drueklasens tette og avlange form. Dyrkes mest i Somló, nord for Balatonsjøen. Tåler lagring godt, og kan gi fyldige viner med god syrlighet og smak av modne epler.

Kékfrankos – se Blaufränkisch.

Kéknyelü – ungarsk hvitvinsdrue. Kan gi svært gode og lagringsdyktige viner med mye smak og høy friskhet. Sjeldent tilgjengelig.

Kerner – tysk hvitvinsdrue som er krysset av Riesling og den blå Trollinger. Minner gjerne om blomsterpreget Riesling, men er mindre frisk. Populær i Pfalz og Rheinhessen. Dyrkes også i Trentino-Alto Adige i Nord-Italia.

Lagrein – norditaliensk rødvinsdrue. Gir på sitt beste mørke, friske, og bærfruktige viner med relativt lite snerp og lang ettersmak. Dyrkes mest i Trentino- Alto Adige.

Lambrusco – italiensk rødvinsdrue som inngår i stille eller røde musserende viner fra Emilia-Romagna. Kjennetegnes på mørk farge, aromaer av mørke bær, urter og gress, god snerp og høy friskhet.

Lemberger – se Blaufränkisch.

Listán Negro – rødvinsdrue fra Kanariøyene. Kan gi smaksrike og saftige rødviner, gjerne med et fint urte-, pepper- og lakrispreg. Er ikke samme drue som Negramoll.

Loureiro – portugisisk hvitvinsdrue som er viktig i vinho verde, helt nord. Gir friske, urteaktige og lette hvitviner. Dyrkes også og blandes med andre druer i Vinho Verde og resten av Portugal.

Macabeo / Viura – spansk hvitvinsdrue med tykt skall. Gir friske og moderat aromatiske viner. Kalles Viura i Rioja. Brukes også i cava i Spania, og i stille hvitvin fra Roussillon i Frankrike (kalles der Maccabeu). De gode kan være litt rue og fete i munnen, med lang ettersmak.

Malagousia – gresk hvitvinsdrue. Gir aromatiske viner med rik munnfølelse, og aroma av sitrus, urter og roseblader. Tåler varmt klima godt, og selv om druen generelt gir viner med lite syrlighet kan gode eksemplarer være friske og fine. Blandes av og til med Assyrtiko for å gi aromatiske egenskaper til den mer syrefriske og mineralske landsmannen.

Malbec / Cot – argentinsk rødvinsdrue. Malbec gir smaksrike, fyldige viner. Malbec er Argentinas drue, men hjemlandet er faktisk Frankrike og Cahors i sørvest, der druen kalles Cot.

I argentinske Mendoza, der Malbec dyrkes mest, smaker vinene av fullmodne mørke bær og frukter, krydder, blomster og av og til blekk. Vinene er relativt friske og som regel med moderat snerp.

I Cahors i Sørvest-Frankrike skinner ikke solen like sterkt, og temperaturen er lavere. Vinene smaker mer urte- og fjellbæraktig, og ikke av fullt så fullmodne frukter som i Mendoza. Vinene snerper mye, er friske og kan lagres lenge. De blandes gjerne med en liten del Tannat eller Merlot. Vinene kan minne, bortsett fra prisen, om god bordeaux. Malbec brukes i begrenset grad som blandingsdrue i Bordeaux og Loire.

  • Til mat: Malbec med sødmefull frukt, mye smak og moderat snerp passer til grillet rødt kjøtt og annen smaksrik mat. Cahorsviner med mer snerp er bedre til and, lammeskank eller rustikke kjøttgryter.
  • Synonymer: Cot (Cahors), Prunelat (Gironde)

Malvasia – fellesbetegnelse for en rekke ulike druesorter, både grønne og blå. De grønne er syrlige og inngår ofte i søte viner, også søt madeira. Kalles gjerne Malmsey på Madeira.

Marsanne – sørfransk hvitvinsdrue, spesielt viktig i Rhône. Står bak viner som hvit hermitage, hvit saint-joseph og saint-péray. Gir fyldige og fete viner med mye og rik fruktighet, ofte med blomsterpregede aromaer. Blandes også med Rousanne og av og til Viognier.

Marselan – fransk rødvinsdrue, krysning av Cabernet Sauvignon og Grenache. Kom til verden i 1961. Utviklet til bruk i Languedoc sør i landet, og tåler både tørke og fuktige forhold. Gir relativt små druer, med god farge og smak av mørke bær, urter og krydder. Også i bruk i Kinas gryende vinindustri.

Mataro – se Monastrell.

Mauzac – sørfransk hvitvinsdrue som brukes i stille og musserende vin fra Languedoc-Rousillon, både tørre og søte.

Mavrud – bulgarsk rødvinsdrue som gir faste, mørke og friske viner som gjerne fatlagres. Kan på sitt beste utvikle seg positivt ved lang lagring. Sjeldne halvsøte og søte eksemplarer kan også dukke opp.

Mazuelo – se Carignan.

Melon de Bourgogne – opprinnelig burgundisk hvitvindrue, nå mest dyrket vest i Loire, i områdene rundt byen Nantes. Melon de Bourgogne er den eneste tillatte druen i vinen muscadet. Lokalt benyttes Muscadet også tidvis som navn på druen. Gir middels aromatiske, friske og ofte mineralske viner med god munnfølelse fra lang lagring på døde gjærrester (bermelagring). Kan lagres og utvikles positivt over lang tid. Muscadet Sèvre et Maine er en klassiker til blåskjell og østers. Gode utviklede viner smaker til forveksling som utviklet chablis, og kan brukes til liknende mat.

Mencía / Jaen – spansk rødvinsdrue. Gir delikate, konsentrerte, friske og mørke viner med bringebær- og urteaktige aromaer. Dyrkes nordvest i Spania, i Bierzo og nord i Castilla y Léon. Kalles Jaen i Portugal, der fruktigheten blir mer sødmefull.

Merlot – fransk rødvinsdrue. Merlot er av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux.

I Øst-Bordeaux blandes den med litt Cabernet Sauvignon så vinen blir fastere i munnen, mens i Vest-Bordeaux blandes litt Merlot inn med Cabernet Sauvignon for å myke opp sistnevnte. I Languedoc-Roussillon, Italia, Spania, Sør-Amerika, USA, Sør-Afrika og Australia får man både endrueviner og blandinger i alle prisklasser.

Alene smaker Merlot gjerne av mørke bær og plommer, og er myk i munnen med moderat snerp og friskhet. Druen har et litt rufsete rykte, men på sitt beste, blandet med andre druer, gir den komplekse og flotte viner. Bordeaux, Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Margaret River i Australia er i teten på gode Merlot-blandinger.

  • Til mat: Merlotblandinger fra Bordeaux eller California passer til entrecôte, lam eller vilt. Endrueviner er som regel myke og lette nok til å drikkes uten mat.
  • Synonymer: Merlot Noir

Molinara – norditaliensk rødvinsdrue på tilbakegang. Brukes som blandingsdrue i valpolicella, amarone og bardolino, men i begrenset omfang. Kan på sitt beste gi høykvalitets vin alene, men svært sjelden.

Monastrell  / Mourvedre / Mataro – spansk rødvinsdrue som liker varme. Dyrkes derfor også i andre varme og middelhavsnære områder, for eksempel i Sør-Frankrike. Gir på sitt beste, som i Bandol, sjenerøs fruktighet og god tannin, gjerne med litt lakrispreg.

Mondeuse – fransk rødvinsdrue, vanlig i Savoie i Øst-Frankrike. Gir mørke, saftige og delikate viner som kan minne om en blanding av god Syrah og Cabernet Franc, men med litt mindre snerp.

Montepulciano – italiensk rødvinsdrue, fra Abruzzo. Må ikke forveksles med vinen vino nobile/rosso di Montepulciano, som lages av Sangiovese rundt byen Montepulciano i Toscana. Druen Montepulciano er arbeidshesten i det sentrale Italia, best kjent fra DOC Montepulciano d'Abruzzo. Rosso piceno fra Marche inneholder også Montepulciano, blandet med Sangiovese.

Moscato – se Muscat.

Moschofilero – gresk hvitvinsdrue. Gir aromatisk og frisk vin, ofte med lett fylde og relativt lav alkohol. Brukes også i musserende og søt vin.

Mourvedre – se Monastrell.

Mtsvane Kakhuri – georgisk hvitvinsdrue. Navnet betyr regelrett "grønn fra Kakheti". Kalles også bare Mtsvane. Gir tørre, friske hvitviner med aroma av sitrus og moden frukt, ofte blandet med en liten andel Rkatsiteli. Noen produsenter lager vin med skallkontakt i tradisjonelle leirkrukker, "qvevri".

Müller-Thurgau – tysk krysning mellom Riesling og Madelaine Royale. Gir fruktige, ganske bløte viner med muskatliknende aromaer som fersken, drue og blomst. Som regel rimelige viner og blandet med andre druer.

Muscadelle – fransk hvitvinsdrue som kan gi tørre, men som oftest søte viner fra for eksempel Monbazillac. Står også bak topaque, en svært søt australsk, fatlagret sterkvin.

Muscat / Muskatell – hvitvinsdrue dyrket over store deler av verden. En av få druer som også gir vin med druearoma, i tillegg til blomster og krydder. Mest kjent for søte hvitviner, sterkviner og perlende moscato d’asti, men finnes også som lette og tørre, for eksempel i Alsace. Det finnes flere muskatelltyper, der Muscat Blanc à Petit Grains regnes for den gjeveste.

Nebbiolo – italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Spesielt godt til vilt og skank. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).

Negramoll / Tinta Negra Mole – iberisk rødvinsdrue, dyrket på øyene i Atlanterhavet. Vinene er som regel ganske lyse, lette og bløte. Brukes mest i madeira av generisk kvalitet, men unntaksvis, i rett jord og i de rette hender, gir druen høy kvalitet.

Négrette – sørvestfransk rødvinsdrue. Mest utbredt i klassifikasjonen Fronton der den gir urteaktige, fruktige og mørke viner med moderat snerp. Blandes ofte også med Syrah eller Malbec (Cot).

Negroamaro – søritaliensk rødvinsdrue. Gir bløte og sødmefulle rød- og roséviner, stort sett ment for konsum og ikke lagring. Mest utbredt i Puglia, Italias hæl.

Nerello Cappuccio – italiensk rødvinsdrue. Hører til i den vulkanske regionen Etna på Sicilia. Dyrkes også i Calabria på fastlandet. Brukes gjerne som blandingsdrue med "storebror" Nerello Mascalese - slik Merlot brukes sammen med Cabernet Sauvignon i Bordeaux. Gir litt bløte viner med preg av mørke bær, og bidrar ellers med farge og alkohol.

Nerello Mascalese – italiensk rødvinsdrue. Den viktigste druen i Etna-området på Sicilia. Blandes ofte med noen prosent Nerello Cappuccio. Gir lyse, men smaksrike og friske viner med en del alkohol. Aromaen preges av røde bær, og vinen har tydelige tanniner. I likhet med Nebbiolo og Pinot Noir verdsettes denne druen for sin evne til å formidle jordsmonnet den vokser i.

Nero d’Avola – Sicilias mest dyrkede rødvinsdrue. På sitt beste gir den mørke, faste og friske viner med sødmefull fruktighet og lang ettersmak. Blandes også ofte med Frappato eller Nerello Mascalese. Mest utbredt øst på Sicilia, men dyrkes over hele øya.

Niellucio – se Sangiovese.

Nuragus – Sardinias nest mest utbredte hvitvinsdrue etter Vermentino og kommer i stille, musserende, tørre og søte varianter. Relativ nøytral smak.

Oseleta er en antikk, lokal drue fra Veneto som nesten var utryddet, men som ble gjenoppdaget på 1970-tallet. Druen brukes mest for farge og tannin til valpolicellablandinger, men sjeldne endrueviner finnes også. Vinene har mørk farge, mye tannin og gjerne urte- og blomsteraktige aromaer.

Palomino Fino – spansk grønn sherrydrue. Den mest utbredte sherrydruen av tre tillatte og brukes i alt fra fino, manzanilla og amontillado til oloroso og søt cream sherry, av og til også i vanlig hvitvin.

Parellada – spansk hvitvinsdrue, som regel brukt i cava. Den mest aromatiske og minst friske av cava-druene. Macabeo og Xarello er de andre.

Pecorino – gammel, italiensk hvitvinsdrue fra Marche og Abruzzo. Gir tørre, friske og moderat aromatiske viner av god kvalitet. De kan minne om god verdicchio, gjerne med et sitrus- og urtepreg.

Pedro Ximénes – spansk grønn sherrydrue. Inngår i tyktflytende, svært søte sherryer av tørkede druer og kalles ofte bare PX. Brukes mest til å søte amontillado og cream sherry. Av og til også brukt i stille, tørr hvitvin.

Pelaverga – piemontesisk rødvinsdrue. Gir lyse rødviner, gjerne med et urte-, jordbær-, og blomsterpreg. Kan snerpe like mye som og minne litt om vin av Nebbiolo.

Periquita / Castelão – Portugals mest utbredte rødvinsdrue. På sitt beste gir den lagringsdyktige, mørke og sødmefulle viner med mye og lang ettersmak. Brukes også i lettere, friskere viner lenger nord i Portugal og som ingrediens i musserende og rosévin.

Petit Manseng eller Gros Manseng – sørvestfranske hvitvinsdruer som gir noen av Frankrikes beste søte viner, men og spennende tørre. Står det Jurançon eller Pacherenc du vic-bilh på etiketten, er vinen laget av Petit- og / eller Gros Manseng. Jurançon sec betyr tørr vin.

Petit Meslier – svært sjelden, men tillatt grønn champagnedrue. Bidrar med svært høy friskhet og aromaer som kan minne om rabarbra og nesle.

Petit Verdot – sørfransk rødvinsdrue. Som regel brukt i blanding med andre druer som i Bordeaux, men finnes også som endrueviner, for eksempel i Languedoc-Roussillon, Spania, Portugal og California. Fargen på vinen er da mørk og den smaker av sødmefulle, mørke bær og har god snerp.

Petite Sirah / Durif – opprinnelig sørvestfransk, men mest kjent som californisk rødvinsdrue. Vinene er fyldige, mørke, med god snerp og de gode har litt blomsteraktig preg.

Piedirosso – søritaliensk rødvinsdrue fra området rundt Napoli i Campania. Forholdsvis sjelden, men god drue med et karakteristisk urte- og krydderpreg, samt røde bær. Gir relativt lyse og friske viner.

Pineau d’Aunis – rødvinsdrue fra Loire. Gir friske, relativt lyse og saftige rødviner med et fast grep og pepperpreg som kan minne om Syrah. Brukes også i rosévin og musserende vin fra Loire.

Pinot Blanc / Weissburgunder / Pinot Bianco – fransk hvitvinsdrue. Også kjent fra Tyskland og Østerrike, da som Weissburgunder, og i Italia som Pinot Bianco. Dette er kanskje en litt undervurdert drue, som på sitt beste kan gi friske viner med god munnfølelse og aroma av modne epler og sitrusfrukter. Alsace er druens "hjem" i Frankrike, men det er nok i Tyskland druen nyter høyest respekt.

Pinot Gris – kommer i to hovedstiler: en aromatisk, litt fet og fyldig og en slankere, friskere og mer aromagjerrig, slik italienerne lager den, da kalt Pinot Grigio.

Hovedregionen for den aromatiske stilen er Alsace nordøst i Frankrike. Vinene blir relativt tørre, forholdsvis friske og med tydelig og god aroma av modne frukter, fersken, eple og krydder. Denne stilen finner du også igjen i viner fra New Zealand, Australia, Oregon og California.

Står det derimot Pinot Grigio på etiketten indikerer det den slanke, aromagjerrige stilen som har blitt svært populær i det internasjonale markedet. Produsenter verden over bruker ofte ”Gris” eller ”Grigio” på etiketten for å indikere vinstilen.

  • Til mat: Pinot Gris-stilen er svært anvendelig matvin. På grunn av nok friskhet, fylde og mye smak passer den til alt fra smaksrike fiskeretter, skalldyr og bakt kylling til krydret og sterk asiatisk mat, svinekjøtt og grillet lam. Pinot Grigio passer bedre til reker, grønn salat eller som aperitiff.
  • Synonymer: Grauburgunder (Tyskland), Pinot Grigio (Italia), Tokay (Alsace, før 2007), Szürkebarát (Ungarn)

Pinot Noir – fransk rødvinsdrue. Pinot Noir roper ikke til deg med et vell av aromaer, du må jobbe litt for å finne dem. De gode vinene kombinerer, til tross for den unnselige og bleke fargen, kraft med eleganse.

Pinot Noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet.

Før var Burgund best på Pinot Noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris.

  • Til mat: Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and.
  • Synonymer: Spätburgunder, Blauburgunder, Pinot Nero, Klävner, Savagnin Noir

Pinot Meunier – fransk, blå champagnedrue som brukes til hvite og rosa champagner, for eksempel i blanc de noirs.

Pinotage – sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp. Har lenge hatt et imageproblem på grunn av dårlig vinmaking, men kvaliteten er stigende.

Piquepoul / Picpoul – sørfransk hvitvinsdrue. Frisk og gjerne med et svalt urte- og sitruspreg. Vanlig i Languedoc-Roussillon under klassifikasjonen picpoul de pinet.

Poulsard – østfransk rødvinsdrue fra Jura. Gir lyserøde, friske, saftige og litt parfymerte rødviner. Brukes også til rosévin og musserende vin eller intense dessertviner.

Prié – gammel, norditaliensk hvitvinsdrue fra fjellsidene i Valle d’Aosta hvor vinlusa phylloxera ikke kan leve. Rotstokkene er dermed de opprinnelige, upodede. De sjeldne vinene er friske, som regel tørre og med fine blomsteraromaer og en lang ettersmak.

Primitivo / Zinfandel – Kjært barn har to navn: Primitivo og Zinfandel er samme drue. Den er mest kjent fra Puglia i Italia og California, og gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet.

Druen liker varme, og vinene smaker ofte av fullmodne mørke skogsbær, krydder, sviske og rosin. Klassifikasjonen Primitivo di Manduria i Puglia gir litt strammere viner med mer tannin, høyere friskhet og mindre tørket fruktpreg. Druen blandes ofte med Petite Sirah i USA og Negroamaro i Italia.

Opprinnelseslandet til Primitivo er Kroatia hvor den heter Tribidrag, men druen er kjent som Primitivo i Puglia i Sør-Italia eller som Zinfandel i California. Den dyrkes også i Australia og Sør-Afrika.

  • Til mat: Viner med sjenerøs fruktighet og moderat snerp og friskhet kan godt drikkes uten mat eller til biff eller lam med litt brent grillsmak. De litt fastere utgavene kan passe til en fetere entrecôte.
  • Synonymer: Tribidrag (Kroatia), Morellone

Prosecco – se Glera.

Prunelard – gammel, sørvestfransk rødvinsdrue som har fått en liten renessanse i Gaillac. Gir mørke og fyldige viner med fast tannin og preg av modne bær, plommer og krydder.

Rabigato – portugisisk hvitvinsdrue, dyrket i Dourodalen. Kan gi svært gode viner med høy friskhet og moden fruktighet med lang og dyp ettersmak. Blandes ofte med andre og mindre friske druetyper. Brukes også i hvit portvin.

Ramisco – portugisisk rødvinsdrue, kjent fra dentsnart utrydningstruede vinområdet Colares ved kysten nord for Lisboa. Her dyrkes druen tradisjonelt langs bakken, plantet dypt i sandjorda hvor vinlusa Phylloxera ikke kan leve. Druen gir relativt alkoholsvak vin som kan være svært krevende som ung, men som er velegnet til lagring. Med alderen blir vinen kompleks og får spennende aromaer som både er jordlige og preget av tørket frukt.

Rebo - er krysning av Merlot og Teroldego. Druen har navn etter sin opphavsmann, Rebo Rigotti, som krysset frem druen i 1948 ved San Michele all’Adige-forskningssenter i Trentino. Druen modner sent til middels sent, den viser god sykdomsresistens og gir god kvalitet ved relativ høy avkastning. 

Rebo er mest å finne i Trentino og andre regioner i Nord-Italia, som Lombardia. Vinene har mørk farge, god fylde og friskhet og sødmefull smak av bær som blåbær og morell, med innslag røyk, lakris og tjære. Vinene får som regel litt lagring på eik. 

Synonymer: Incrocio Rigotti 107-3

Refosco – norditaliensk rødvinsdrue. Dyrkes i Friuli-Venezia Giulia og i Veneto, samt i Slovenia. Gir aromatiske, friske og ganske faste rødviner med preg av plommer og mandler. Den rødlige stilken gir druen det fulle navnet Refosco dal Peduncolo Rosso.

Ribolla Gialla – italiensk-slovensk hvitvinsdrue. Kan gi mineralske, blomsterpregede og komplekse viner. Fargen blir dyp guloransje hvis druene har hatt skallkontakt under gjæringen. Det gir rødvinsaktig snerp i det som ofte refereres til som oransjevin.

Rieslaner – tysk hvitvinsdrue og en krysning mellom Riesling og Silvaner. Relativ sjelden og undervurdert, men kan gi friske og flotte både tørre og søte viner.

Riesling - tysk hvitvinsdrue. Riesling utfordrer Chardonnay på å være verdens beste vindrue, men Riesling gir mer varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Du trenger heller ikke betale skjorta for god Riesling.

Klima og voksested påvirker smaken, derfor er druen vanskelig å kategorisere. Men den er alltid frisk, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster. Noen smaker som stein som slås mot hverandre, andre som krydder. Noen minner dessuten om gummistøvler eller diesel, det som ofte kalles petroleum. Søte viner laget på druer med edelråte smaker i tillegg honning, mandler eller sopp. De beste vinene kan lagres like lenge som god, rød bordeaux.

Tyskland er mest kjent for Riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand.

  • Til mat: Tørre, fyldige viner er svært anvendelig til alt fra sushi, skalldyr, svinekjøtt, får-i-kål, pølser, thaimat og entrecôte. Halvtørre viner passer til sterk thai- eller kinesisk mat, mens de søteste er best til kaker og fruktdessert. Tørre, slanke viner er godt som aperitiff.
  • Synonymer: Rheinriesling, White Riesling

Rkatsiteli – gammel, georgisk hvitvinsdrue. Lages tradisjonelt med skallkontakt som gir kompleks aroma, en del snerp og dyp guloransje farge. Kalles da oransjevin.

Rolle – se Vermentino.

Rondinella – norditaliensk rødvinsdrue. Brukes som blanding i valpolicella, amarone og bardolino. Gir fruktige viner med moderat snerp.

Roter Veltliner – til tross for navnet er dette en hvitvinsdrue fra Østerrike. Kan minne om Grüner Veltliner med pepperaktig smak, men blir ofte fyldigere og får en mandelaktig aroma ved lagring.

Roussanne – sørfransk, aromatisk hvitvinsdrue som sammen med Marsanne inngår i hvite viner fra Rhône, for eksempel hvit châteuneuf-du-pape, crozes-hermitage, saint-joseph og saint-peray. Druen gir fyldige, friske og aromatiske viner, ofte med et fint blomsterpreg. Brukes også i Languedoc-Roussillon og lenger øst, i Savoie.

Ruby Cabernet – californisk rødvinsdrue som gir bløte viner med sødmefullt fruktpreg.

Rufete – portugisisk rødvinsdrue. Gir potensielt gode viner alene, men blandes ofte med andre portugisiske rødvinsdruer til svakvin og portvin.

Ruländer – se Pinot Gris.

Sagrantino – italiensk rødvinsdrue. Dyrkes primært i Montefalco i Umbria i det sentrale Italia. Gir snerpende og mørke rødviner av høy kvalitet som er egnet for lagring.

Sangiovese - italiensk rødvinsdrue. Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana.

Vinene kan være fra nesten svarte til lyserøde, noen er kompakte og tanninrike og likner bordeauxviner. Andre er lysere og lettere og minner mer om Pinot Noir. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne. De dyreste vinene ligger på eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk til. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon.

Italia er størst på Sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på Sangiovese, og disse er av og til tilgjengelige i Norge.

  • Til mat: Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter.
  • Synonymer: Brunello, Prugnolo gentile, Niellucio (Korsika), Sangiovese Grosso, Sangiovese Piccolo

Sankt Laurent / Saint Laurent – rødvinsdrue som dyrkes mest i Tyskland og Østerrike. Kan minne om litt kraftig Pinot Noir med fine overtoner, moden fruktighet, høy friskhet og fin tannin.

Saperavi – gammel georgisk rødvinsdrue. Gir fyldige, friske, tanninrike og mørke viner som gjerne kan lagres lenge.

Sauvignon Blanc - fransk hvitvinsdrue. Sauvignon Blanc er druen bak populære Sancerre og Marlborough Sauvignon Blanc fra New Zealand. Aromaene er tydelige og ofte kan du kjenne noe ”grønt” som for eksempel solbærblader, brennesle, asparges eller stikkelsbær.

Sauvignon Blanc smaker alltid friskt og er som regel tørr.De har ofte et preg av sitrus og på den sørlige halvkule noe tropisk, for eksempel litchi. Det finnes også en fyldigere, mindre fruktig og mindre ”grønn” stil som kan skyldes høyere druemodning, bruk av naturlig gjær, lagring på døde gjærceller (berme) eller mer fatbruk. Eksempler finnes fra både Sancerre, Sør-Afrika og New Zealand.

De friske, aromatiske vinene er viktige også i Languedoc-Roussillon, Østerrike, USA, Chile, Sør-Afrika og Bordeaux. I Bordeaux blandes druen som regel med Sémillon og lagres på fat. Sauvignon Blanc gir også søte dessertviner.

  • Til mat: Tørre, friske viner er gode til laks og torsk, gjerne med smør- og urtesauser. De letteste vinene passer til reker, mens kraftigere viner er egnet til krabbe eller mer smaksrike skalldyr. Søt sauternes og roquefort er en klassiker.
  • Synonymer: Blanc Fumé, Fumé Blanc, Sauvignon Fumé

Sauvignon Gris – hvitvinsdrue. Sauvignon Gris er en mutasjon av Sauvignon Blanc som også går under navnet Fié i Loire. Drueskallet er tykt med en tydelig rødrosa farge. Den opptrer sjelden som endruevin, men er i økende grad å finne i tørre hvite Bordeauxviner. I tillegg til i Frankrike finnes den også i Chile, Argentina, Uruguay, California og New Zealand.  

Sauvignonasse / Friulano – hvitvinsdrue, mest dyrket i Nord-Italia. Mindre aromatisk og frisk enn Sauvignon Blanc, men kan minne noe med sine ”grønne” aromaer. Fullmodne druer kan gi veldig gode viner. Het tidligere Tocai Friulano i Italia, men Tocai-navnet kan ikke lenger brukes da det kan forveksles med tokaji-vinene fra Ungarn.

Savagnin / Traminer – hvitvinsdrue, utbredt i Jura i Øst-Frankrike. Brukes i vin jaune, en sherryliknende svakvin av topp kvalitet. Kommer ellers i en tradisjonell oksidativ versjon med nøttepreg og dyp farge eller i en mer fruktig, fersk og lysere versjon. Blandes tidvis med Chardonnay. Også vanlig i Sveits.

Scheurebe – tysk, undervurdert hvitvinsdrue. På sitt beste gir den friske og smaksrike viner, i tørre lette eller søte, kraftige utgaver. Aromaene er muskatellaktige og minner om blomster og fersken. Dyrkes også i Østerrike.

Schiava / Trollinger / Vernatsch – norditaliensk rødvinsdrue. Gir friske, lyse, fruktige og blomsterpegede rødviner med lett tannin i Süd-Tirol og Lombardia.

Schioppettino – italiensk rødvinsdrue. Brukes i Friuli nord i Italia, og gir flotte rødviner med aromaer av røde og mørke bær, urter og pepper. Vinen er mørk på farge, har frisk syrlighet og en tydelig tanninstruktur.

Sémillon – fransk hvitvinsdrue som er druen bak søt, hvit bordeaux og monbazillac, samt tørre hvite bordeauxer, da blandet med Sauvignon Blanc. Kan gi sitrusaktige, friske, litt fete og oljeaktige tørre viner, gjerne med aroma av litt våt ull, som ofte er fatlagret. Druene i de søte har i stor grad vært utsatt for edelråteangrep (botrytis) som gir aromaer av marsipan, nøtter og sopp, samt en enda tykkere konsistens. Hunter Valley i Australia er også kjent for sine tørre, syrlige viner uten fatlagring og med relativt lav alkohol som kan lagres lenge på flaske. Gode viner lages også i Sør-Afrika.

Sercial – syrlig, portugisisk hvitvinsdrue, mest kjent for druen bak de tørreste madeiraene og som kan lagres i evigheter med sine konsentrerte aromaer og høye syre.

Shavkapito – georgisk rødvinsdrue. Dyrkes på et lite område i Georgia, etter å ha gått under radaren i mange år. Enkelte vinmakere bruker den tradisjonelle qvevri-metoden, der vinen gjæres og modnes i amforaformede leirkrukker under bakken. Andre brukes en mer vestlig tilnærming.

Silvaner / Sylvaner – opprinnelig østerriksk hvitvinsdrue, men mest kjent fra Tyskland og som Sylvaner i Alsace i Frankrike. Gir tørre, ikke så veldig aromatiske viner, som ofte er friske, av og til litt fete. De gode har en dybde i smaken mange vil kalle mineralitet. I Tyskland er Franken og Rheinhessen best for Silvaner.

Solaris – tysk hvitvinsdrue, en hybrid som er laget for å tåle råte og andre sykdommer - og som modner tidlig. Derfor er den velegnet for kaldt klima, som her i Norge. Det lages ikke mye vin av druer i Norge, men en av produsentene på Østlandet lager musserende vin av Solaris. Druen er også plantet i Danmark, Sverige, Belgia, Tyskland og Sveits.

Spätburgunder – se Pinot Noir.

Steen – se Chenin Blanc.

Sumoll - rødvinsdrue fra Catalonia i Spania, brukes stort sett bare her. Gir friske viner med smak av røde og mørke bær, blomster og urter.

Syrah / Shiraz – Syrah og Shiraz er samme drue, men beskriver to stiler.

Syrah knyttes til Nord-Rhône og Frankrike. Klimaet bidrar til at vinene smaker av mørke fjellbær, pepper, urter, salt lakris og blomster, er friske og med tydelig snerp. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima og aromaene i vinen minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen. Begge gir fyldige viner med mye smak. Mer kostbare versjoner har ofte tydelig preg av fat.

Du finner Shiraz på etiketter fra Australia, Sør-Afrika, California og andre varme steder utenfor Europa. Unntakene er produsenter som lager vin i en mer ”europeisk” stil fra kjølige underområder som Yarra Valley i Australia, Hawke’s Bay på New Zealand, Santa Cruz i California eller Salta i Argentina. De skriver som regel Syrah på etiketten.

Druen blandes ofte med Grenache, Mourvèdre eller Carignan i Sør-Afrika og Sør-Frankrike og Cabernet Sauvignon i Australia.

  • Til mat: Viner med mye smak og god friskhet passer til rustikke kjøttgryter eller til smaksrikt vilt, lam eller entrecôte av okse, gjerne med kraftig tilbehør. Halvfaste oster som comté eller gryère er også mat for Syrah.
  • Synonymer: Shiraz, Sérine, Marsanne Noir

Tannat – sørvestfransk rødvinsdrue som gir kraftige og snerpende, ofte undervurderte viner. Var tidligere svært rustikke og nesten udrikkelige som unge, men moderne produksjonsteknikk og kunnskap i vinmarken gjør de fleste vinene også gode som unge. Madiran er hovedregionen for druen, men også Uruguay lager spennende Tannat. Kan ofte lagres lenge.

Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring.

Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse. 

De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske.

Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen.

  • Tempranillo til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster.
  • Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre

Teroldego – norditaliensk rødvinsdrue. Lokal drue fra Trentino-Alto Adige og mest kjent fra klassifikasjonen Teroldego Rotiliano. Gir mørke, friske og saftige viner med egenart, men kan også bli for syrlige, snerpende og grønne om vinmakeren og årgangen ikke spiller på lag.

Terrantez – sjelden, grønn madeira-drue. Finnes dessverre svært få hektar igjen av druen på Madeira, men den gir søt og livlig sterkvin som kan lagres i evigheter. Ikke synonymt med Torrontés.

Timorasso – sjelden, norditaliensk hvitvinsdrue fra Piemonte. Kan fås som endrueviner i DOP Colli Tortonesi eller DOP Monferrato. Gir gode viner og aromaene kan minne om honning, blomster, krydder og sitrus og vinene får gjerne en litt fet tekstur med god friskhet.

Tinta Barocca – portugisisk rødvinsdrue, mest brukt som blandingsdrue til portvin. Som svakvin blir den fyldig og smaksrik med relativt høy alkohol, bløt tannin og relativt lav friskhet. Finnes også i Sør-Afrika.

Tinto Cão – portugisisk rødvinsdrue, regnet blant de fem beste portvinsdruene. Rødvinene er ofte blandinger med andre portvinsdruer og kan bli svært gode og ganske friske med blomster- og rødbærspreg, Tinto Cão betyr forresten rød hund, hvis etymologi er ukjent.

Tocai Friulano – se Sauvignonasse.

Tokay – se Pinot Gris.

Torrontés – argentinsk, aromatisk hvitvinsdrue. Vinene minner om muskatellviner og har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. De er lette, fruktige og relativt friske.

Touriga Franca – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet i Douro-dalen. Er kvalitativt på høyde med Touriga Nacional, men gir litt mindre intensitet og har fruktighet med tydeligere rødbærspreg. Vinene blir fyldige med en god fasthet fra moden tannin. Benyttes som regel i blanding med andre portviner. Druen ble tidligere kalt Touriga Francesa.

Touriga Nacional – portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur. Druen gir i tillegg god friskhet. Lages både som endrueviner og blandinger, mens portvinene alltid er blandet med andre druer.

Traminer – se Savagnin

Trebbiano d’Abruzzo – italiensk hvitvindrue fra Abruzzo, sentralt not øst i Italia. Står stort sett bak relativt friske og fruktige viner som bør drikkes unge, med noen få unntak. Antakeligvis samme drue som Bombino Bianco.

Treixadura / Trajadura – iberisk hvitvinsdrue som dyrkes nord i Portugal og over grensen i Spania. Har relativt lav syre og blandes derfor gjerne med friskere druetyper. I Spania mest brukt i DO Ribeira. Smaker av modne epler, pærer og fersken.

Trepat – blå spansk drue som brukes mest til rosa cava og rosévin. Kan gi gode rødviner også, i det lette og friske segmentet. Dyrkes mest i Catalunya i nordøst.

Trincadeira / Tinta Amarela – portugisisk rødvinsdrue. Gir kraftige, mørke viner med mye moden mørk fruktighet og krydder med myk tannin. En del viner har også fatpreg. Blir god i de varme delene av Alentejo, Douro og Dão.

Trousseau / Bastardo – østfransk rødvinsdrue som gir friske, relativt faste rødviner med overtoner av blomster og aromaer av røde og mørke bær. Druen dyrkes også i Douro i Portugal under navnet Bastardo, der fruktigheten får et mer modnet og av og til litt tørket preg. Gir relativt lys farge.

Ugni Blanc / Trebbiano Toscano – opprinnelig toskansk hvitvinsdrue som dyrkes over hele verden. Gir nøytrale viner med høy syre, mye takket være høy avkastning og dermed lav modning på druene. Viktig drue til cognac- og armagnacdestillering.

Uva Rara – se Bonarda Novarese

Valdiguié – fransk rødvinsdrue, utbredt også i California i USA. Kalles også Valdique. Synonym med Gros Auxerrois. Produktiv drue som er motstandsdyktig mot meldugg, opprinnelig fra Sør-Frankrike. Mye plantet under navnet Napa Gamay i California på 1980-tallet, men har nå forsvunnet i stor grad. Det produseres likevel fremdeles noe Valdiguié i California, og i hendene til dyktige produsenter blir vinene komplekse og livlige.

Verdejo – spansk hvitvinsdrue mest kjent fra klassifikasjonen Rueda i nord. Gir tørre viner med god friskhet og tydelig aroma av for eksempel sitrus, epler, krydder, nøtter og laurbærblad. Noen produsenter fatlagrer de beste vinene sine.

Verdelho – hvitvinsdrue fra Madeira og mest brukt i sterkvinen derfra og er den mest dyrkede av de fire edle madeiradruene. Gir som regel halvtørre sterkviner med høy syre (søtere enn Sercial, men tørrere enn Bual og Malvasia) som kan lagres i evigheter. Dyrkes også til vanlig hvitvin på Portugals fastland.

Verdicchio – italiensk hvitvinsdrue, kjent fra Marche i klassifikasjonen Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak. Vinene er svært anvendelige til sjømat. Kalles Trebbiano di Soave i Veneto.

Vermentino / Rolle / Favorita – opprinnelig italiensk hvitvinsdrue som blir best ved kysten i Nord-Italia, Sør-Frankrike og på Korsika og Sardinia. Vinene er som regel aromatiske, ganske friske, ofte med blomster- og krydderaromaer og tydelig fruktighet. De beste kan ha en saltaktig smak som gir vinene dybde.

Vernaccia di San Gimignano – toskansk hvitvinsdrue som dyrkes rundt middelalderbyen San Gimignano. Gir relativt lette og friske viner med sitrus- og urtepreg og kan ha en fin ruhet hvis druene er godt modne og vinene får litt skallkontakt under gjæringen.

Vespolina – norditaliensk rødvinsdrue i slekt med Nebbiolo, mest dyrket i Gattinara. Blandes som regel med andre druer, blant annet for fargens skyld, og gir alene mye snerp og krydret og fruktig aroma.

Vidal – opprinnelig fransk hvitvinsdrue som er en hybrid og derfor ikke tillatt i fransk vinproduksjon. Tåler frost godt, og benyttes derfor blant annet i Sverige, deler av USA og Canada til søt, senhøstet eiswein (icewine).

Viognier – aromatisk hvitvinsdrue fra Rhône i Frankrike. Dyrkes over hele verden, men mest kjent som intense, aromatiske og fylde hvitviner fra klassifikasjonene Condrieu og Chateau Grillet i Rhône. Vanligst allikevel å se som enklere, lettdrikkelige viner fra Languedoc-Roussillon. Gode viner kommer også fra Sør-Afrika, USA og Sør-Amerika. Er ofte middels friske.

Vitovska – norditaliensk/slovensk hvitvinsdrue. Benyttes ofte til hvitvin med lang skallkontakt, som på grunn av fargen ofte kalles oransjevin. De kan snerpe som en rødvin og har ofte lang ettersmak. Lagres av enkelte produsenter også i amforaer før de tappes på flaske. Frisk syre og aromaer som minner om kvede, sitrus, blomst og er noen kjennetegn.

Viura – se Macabeo.

Weissburgunder – se Pinot Blanc.

Welschriesling – hvitvinsdrue mye dyrket i Østerrike og Øst-Europa. Har ingenting med Riesling å gjøre, men kan gi gode viner, både tørre og søte, om den blir tatt seriøst i vinmarken og vinkjelleren.

Xarello – spansk hvitvinsdrue, ofte brukt i cava. Den druen som gir mest syre og fylde til cavaen. Som hvitvin kan de gode lagres lenge, også på grunn av det høye innholdet av antioksidanter i drueskallet. Ikke spesielt aromatiske viner.

Xynomavro – gresk rødvinsdrue. Også kjent som Xinomavro. Gir rødvin av høy kvalitet, og er den nest mest plantede blå druen i Hellas etter Agiorgitiko. Best kjent som endruevin i Naoussa-området. Felles for vinene av denne druen er god syrlighet og lagringsdyktighet. Aromaene går i ung alder mot røde bær og plommer, mens modnede viner lukter og smaker av tørket frukt, oliven og komplekse toner av fat, urter, blomst og krydder. Fargen blir mursteinsrød med årene, ikke ulikt italiensk vin av Nebbiolo.

Zelen – hvitvinsdrue fra sørvest i Slovenia. Best kjent fra Vipava-dalen (Vipavska Dolina). Gir tørre, slanke hvitviner med aroma av kvede, sitrus, mineraler og svale urter som rosmarin og laurbær.

Zinfandel – se Primitivo.

Zierfandler – østerriksk hvitvinsdrue. Tykkskallet drue som gir viner med litt rødskjær og ganske kraftige aromaer av fersken, honning, appelsin og krydder. Kan kjennes litt fet eller ru i munnen.

Zweigelt – østerriksk rødvindrue som er en krysning av Blaufränkisch og Saint-Laurent. Gir ofte litt mindre elegant vin enn Saint-Laurent, men stilene varierer fra lyse, saftige og lette uten fatpreg, til mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring. Dyrkes kuriøst nok også i Japan.

Kilder:
Wine Grapes, Jancis Robinson, Julia Harding, José Vouillamoz.
ISBN: 978-1-846-1446-2
Vinmonopolets varefaglige seksjon og sensoriske prøveinstans (SPI)