Vinmonopolets ordliste

1855-klassifikasjonen i Bordeaux

Kvalitetsinndeling av slottene i Bordeaux. Napoleon gav vinhandlerne i Bordeaux oppdraget å lage en liste over de vinene som hadde gått for de høyeste summene de siste femti årene. Resultatet ble en liste på 61 viner (60 fra Médoc og én fra Graves).

4-etylfenol

Aroma som kan minne om røyk, sot, krutt, kufjøs, gasbind. Skyldes sannsynligvis gjærsoppen brettanomyces.

acetaldehyd

Aldehyd i øl og vin som produseres under fermentering og oksidering av etanol. Kan gi aroma som minner om eplekjerne, yoghurt, nyslått gress, jord. Nygjærerede produkter, vin lagret under flor og noe musserende vin har ofte innslag av acetaldehyd.

akevitt

Brennevin tilsatt urter og krydder, skal ha preg av karve- og/eller dill. Fra blankt brennevin til ulike grader av fatlagring. Akevitten får smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann, og fra eventuell lagring på fat.

aldersutvikling

Se: tertiæraroma

ale

Se: overgjæret øl

alluvialt jordsmonn

Alluvialt jordsmonn er løse elveavleiringer som er finkornet og svært fruktbart, og dannes i elvesletter og elvemunninger. Det består av jordpartikler som er transportert med vann, avsatt og deretter sedimentert.

alte reben

Tysk for gamle vinstokker

Se: gamle vinstokker

amaro

Se: bitter/bitterdram

amber wine

Se: oransjevin

ambient yeast

Se: villgjær

amerikansk whisky

Se: bourbon

amfora

Tradisjonell leirkrukke for både fermentering og lagring av vin – kan graves ned under lagringen. Kalles tinaja i Spania og kvevri eller qvevri i Georgia.

amontillado

Fino eller manzanilla sherry som blir forsterket til 17 % alkohol for å stoppe florutviklingen, deretter lagres de på fat (oksidativt). Amontillado er brun på farge og aroma av tørket frukt og hasselnøtter, i tillegg til aroma fra florlagring.

ampelografi

Læren om vindruer og vinplanter. Kommer fra gresk ampelos som betyr vinplante og graph som betyr skrift

animalsk

Sensorisk uttrykk for vin med aromaer som har med dyreriket å gjøre: kjøtt, blod, lær, dyrepels og fjøs/stall. Skyldes vanligvis fermentering og villgjæren brettanomyces.

AOP / AOC

Fransk appellasjonssytem/områdebeskyttelse (Appellation d'Origine Protégée), benyttes på vin og matvarer. Het tidligere AOC, og som fremdeles benyttes på en del vin. EUs variant, som er basert på det samme systemet, heter PDO.

aperitiff

Alkoholholdig eller alkoholfri drikke som drikkes før måltider for å stimulere apetitten (latin: aperire – å åpne).

appassimento

Vinmakingsprosess hvor man tørker druer før man lager vin av de. En metode som bl.a. benyttes på passito, amarone/ripasso og recioto.

appellasjon

Et lovbeskyttet geografisk område, primært brukt for å identifisere opprinnelse og kvalitet til vin, men også brennevin og noen matvarer. Systemet sikrer at produktene oppfyller spesifikke krav fastsatt av kontrollorganer i de enkelte landene.

appellation

Se: appellasjon

aquavit

Se: akevitt

armagnac

Fransk druebrennevin som produseres innenfor et begrenset område (Armagnac) i den sørvestlige delen av Frankrike. Produktene likner cognac i stil.

aroma

Duftinntrykk — både de som oppfattes direkte gjennom nesen, og de som formidles fra munnhulen og opp i nesen etter at drikken er svelget eller spyttet ut, såkalt retronasal aroma.

aromatisk

Sensorisk uttrykk om viner som lukter og smaker mye. Tydelig aroma finner vi oftest i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er sauvignon blanc, muscat og gewürztraminer.

astimetode

Metode for produksjon av perlende vin med lav alkohol og en del restsødme. Druemost tilsettes gjær i en trykktank. Under gjæringen dannes karbondioksid som delvis slippes ut av tanken. Prosessen avbrytes når vinen har nådd 6-9 %.

auslese

Tysk vinbetegnelse som betyr «selektert innhøsting» og viser til modning av druene og betegner høyere modning enn spätlese. Viner med auslese på etiketten er ofte søte, men kan også være tørre (auslese trocken).

autolyse

Uttrykk hovedsakelig brukt under produksjon av musserende vin på tradisjonell metode, hvor vinen lagres på gjærrester i flasken. Gir mer smaksrike viner med aromaer som kjeks, brøddeig, nøtter og krydder. Dette kalles autolysepreg. 

avkastning

De aller fleste vinområder har en øvre grense for hvor mye druer per areal som kan bli vin i en årgang. Avkastningen avhenger av både antall planter per areal og hvor mye hver plante produserer.

balanse

Sensorisk uttrykk som handler om at vinen skal ha et spenn eller kontrasterende grunnsmaker og strukturelementer. Eks: Vin med sødme bør ha syrlighet som virker balanserende.

balsamisk

Sensorisk beskrivelse. Aromaer som oppleves som svale og minner om kvae, barnåler, einebær, myrra, kamfer, eukalyptus mm.

baltazar

Flaskestørrelse på 12 liter eller 16 flasker (referer til bibelsk konge)

barbaresco

En vin, by og kommune i Langhe-regionen i Piemonte. Er også en egen DOCG for vin laget på nebbiolo fra områdene rundt byene Barbaresco, Neive og Treiso.

barley wine

En overgjæret ølstil som skal stamme fra oldtidens Hellas. I nyere tid blir England regnet som opprinnelsesland, og vi skiller mellom engelsk og amerikansk stil. De fleste er likevel alkoholsterke, fyldige, komplekse og sødmefulle.

barolo

En vin, by og kommune i Langhe-regionen i Piemonte i Italia. Også en egen DOCG for rødviner laget på druen nebbiolo fra 11 kommuner. Barolo, La Morra, Castiglione Falletto, Monforte og Serralunga d’Alba er de viktigste.

barolo Chinato

En søt, aromatisert sterkvin laget på en base av vanlig barolovin, forsterket med brennevin smaksatt med urter og krydder - særlig chinino (kinin, som også benyttes i tonic).

barrica

Se: barrique

barrique

Fransk ord for 225 liters eikefat. Fatet kommer opprinnelig fra området rundt Bordeaux, men er mye brukt også i andre vindistrikter.

beerenauslese

Tysk/Østeriksk begrep, betyr «bærselektert innhøsting». Vinene lages av overmodne druer, ofte med botrytis, som gir mindre, men mer konsentrert most. Dette er flotte dessertviner med tydelig preg av honning, tørkede steinfrukter, bivoks og nøtter.

berme

Alkoholgjæringen produserer bunnfall (hovedsakelig døde gjærceller). Denne kalles berme på norsk, lie på fransk og lees på engelsk. For enkelte vintyper lar man vinen ligge en periode på bunnfallet (på fat, tank eller flaske).

BGB (Beskyttet Geografisk Betegnelse)

Se: PGI (Protected Geographical Indication)

biere de garde

Den begiske ølstilen saisons franske fetter. Direkte oversatt betyr navnet «øl for lagring», og ofte ble ølet laget med høyere alkohol etter hvor lenge det skulle lagres. Skiller seg fra saison med tydeligere maltpreg og lavere bitterhet.

biodynamisk vin

Økologisk sertifisert og følger i tillegg bestemte regler for bruk av naturlige preparater. Gårdsdriften ses i et helhetlig perspektiv i tråd med naturens premisser. Sertifisert av godkjent kontrollinstans, se merke på produktet.

biodyvin

Organisasjon og sertifiseringsorgan for biodynamisk vin.

biologique

Se: økologisk

bitter/bitterdram

Navn på en gruppe krydrede brennevin som preges av at urtene som er tilsatt, er gjerne bitter på smak.

bitterhet

Sensorisk begrep om grunnsmak som kjennes på tunga. Vanlig i øl og noe brennevin, må ikke forveksles med snerp/tannin. Humle og ulike urter er de viktigste kildene til bittersmak.

blanc de blancs

Betyr hvit av hvit. Uttrykket benyttes normalt for musserende vin og betyr hvit musserende vin laget på utelukkende grønne druer (i kontrast til blanc de noir), som regel chardonnay, men kan være på alle grønne druer som er tillatt.

blanc de noir

Betyr hvit av svart. Uttrykket benyttes vanligvis for musserende vin og betyr hvit musserende vin laget på utelukkende blå druer, som for eksempel pinot noir og/eller pinot meunier.

blindsmaking

Smaking av for eksempel vin uten å vite hva som er i glasset. God metode for å lære å stole på egen smak og ikke på etiketter. Blindsmaking gjør deg minst mulig forutinntatt.

blomsterpreget

Aromauttrykk. Duft og smak som minner om blomster, oftest roser og fioler. Druetyper som muskatell, riesling, viognier og gewürztraminer er ofte tydelig blomterspreget. Rødviner på druene nebbiolo og syrah har gjerne preg av henholdsvis roser og fiol

blond

En overgjæret, lys ølstil med opprinnelse i Belgia.

bløt

Vin med moderat, men tilstrekkelig friskhet og/eller garvestoffer. Sier mer om munnfølelse enn smak.

bocksbeutel

Flatmaget, kort flaske av grønt glass, også kalt Franken-flaske, da viner fra den tyske vinregionen Franken tradisjonelt ble tappet på slike flasker. Ordet kommer av det tyske ordet for «geitebukk-testikler», på grunn av likheten i form.

bodaimoto-sake

Gammel metode for å lage gjærstarter til sake hvor ukokt ris blandes med vann til tilstrekkelige nivåer av melkesyre er til stede. Blandingen, kjent som soyashimizu, blandes deretter med dampet ris og koji. Metoden gir en mer syrlig og umamirik sake.

bodega

Vingård, vinprodusent eller vinkjeller på spansk.

bokkøl

Er en undergjæret ølstil med tysk opprinnelse. Ofte mørkt, sterkt og maltrikt. Dobbelbock er en sterk variant av bokkøl

bordeaux blend

En Bordeaux-blanding består av to eller flere av de klassiske Bordeaux-druene: cabernet sauvignon, merlot, cabernet franc, petit verdot, carmenère og malbec. En hvitvin vil inkludere semillon, sauvignon blanc, sauvignon gris og/eller muscadelle.

bordeaux-mikstur

Et svært effektiv plantevernmiddel mot meldugg/vinbladskimmel bestående av en blanding av kobbersulfat, kalk og vann. Oppfunnet i Bordeaux i 1882, men brukes fremdeles i dag over hele verden, også i økologisk jordbruk.

bordvin

Svakvin av enkel kvalitet og laveste nivå på kvalitetsstigen. Verken druetype eller geografisk opprinnelse innenfor respektive land trenger å nevnes på etikett. Begrepet brukes sjelden i dag.

botrytis cinerea

Botrytis er en sopp som angriper druene og som kan gi edelråte. Dette påvirker aroma og sammensetningen av druemosten. Vanlig med søte viner fra Sauternes og Tokaj, samt beerensauslese og trockenbeerensauslese fra Tyskland.

botti

Store fat laget av slavonsk eik i varierende størrelser. Kan romme opp til 30 000 liter. Gir mindre fatpreg til vinene enn for eksempel barrique (225 liter). Kalles foudre på fransk.

bouquet

Vinduft, aroma, – en del av vinens karakter. Fransk ord for bukett.

bourbon

Amerikansk whisky laget på minimum basis av 51 % mais. Bourbon fatmodnes på nye fat av amerikansk eik, men det er ikke noe minimumskrav til hvor lenge brennevinet lagres.

braisering

Ordet braisere kommer fra det franske ordet “braisèr”, som beskriver en matlagningsteknikk der man varmebehandler godt brunede råvarer i gryte sammen med væske under tett lokk.

brandy

Engelsk betegnelse for fatlagret druebrennevin, for eksempel cognac, armagnac og spansk brandy. Kan også benyttes om fatlagret fruktbrennevin; eplebrandy.

brettanomyces

Villgjærsopp som kan gi aromaer som svette, dyrepels, røyk, lær og stall. Mer akseptert i syrlig øl som gueuze eller lambic enn i vin. I små mengder kan den gi en ønsket kompleksitet, men i store doser kan den fullstendig ødelegge vinen. 

brouillis

Fransk uttrykk om råsprit, resultatet av førstegangsdestillasjon. For eksempel ved produksjon av cognac.

brus

Beskriver den sprudlende/brusende effekten fra karbondioksid (CO₂) i musserende vin, sake, sider eller øl som følge av at produktet er overmettet med CO₂.

brut

Betyr tørr, betegnelse brukt for musserende viner med maks 12 gram sukker per liter. Også brukt om cognac som ikke er tilsatt sukker, karamell eller treekstrakt (boisé).

bunnfall

Bunnfall i vin kan skyldes at vinen er ufiltrert, med rester av gjær etter fermentering i flasken (pet nat) eller fra lang lagring.

byggvin

Se: barley wine

bâtonnage

Omrøring av gjærrester (berme) under vinproduksjon. Vanlig på vin laget på chardonnay i Sentral-Burgund. Bidrar med smak og rikere munnfølelse.

bæraktig

Sensorisk begrep om duft og smak som minner om unge, friske bær som for eksempel jordbær, bringebær, solbær, bjørnebær ol.

calvados

Fruktbrennevin (eau de vie) basert på epler og/eller pærer produsert i regionen Normandie i Frankrike. Må være fatlagret i minimum 2-3 år.

Cap Classique

Musserende vin fra Sør-Afrika laget på tradisjonell metode. De mest vanlige druene er chenin blanc, chardonnay og pinot noir, men pinotage og sauvignon blanc kan også brukes. Minimum lagringstid på berme i flaske er 12 mnd.

cava

Musserende vin fra Spania som lages på tradisjonell metode (nest mest produserte i verden, kun slått av champagne). Kan produseres i syv regioner spredt over store deler av landet, men nesten all produksjonen kommer fra regionen Catalonia.

champagne

Navn på vinregion, appellasjon og verdens mest prestisjefylte musserende vin på tradisjonell metode. Det er bare musserende vin fra denne regionen i Frankrike som har lov til å kalle seg champagne.

champagnemetoden

Se: tradisjonell metode

chaptalisering

Tilsetning av sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse (ikke for å gjøre vinen søt). Er tillatt i noen regioner med kjølig klima hvor man strever med å få skikkelig sukkermodning i druene.

charmat-metode

Se: tankmetode

claret

Claret er en historisk betegnelse på vin fra Bordeaux. Claret var en lys og lett rødvin, eller som en mørk rosé.

classico

Classico er en italiensk betegnelse for det sentrale, historiske og ofte beste distriktet innenfor en vinregion der vinen først ble laget, for eksempel Chianti Classico, Valpolicella classico eller Soave classico.

clos

Fransk uttrykk for inngjerdet vinmark, ofte med en mur av stein. Kan også brukes som ord for vingård, alternativ til domaine og château

CM (Cooperative de manipulation)

Uttrykk brukt i Champagne. Kooperativer som selger vin under egen merkevare på medlemmenes druer. Står for 8 % av salget i Champagne. Se også RM og NM.

cognac

Fransk druebrennevin som produseres innenfor et begrenset område (Cognac-distriktet) i den sørvestlige delen av Frankrike. Dobbeltdesitillert og lagret på fat i minimum 2 år. Laget på druene ugni blanc, folle blanche og colombard.

cognac, brut

En cognac helt uten tilsetninger kalles cognac brut. Slike cognacer har det reneste og tydeligste råvarepreget. Karakteren kan variere noe mellom hvert kjøp fordi de naturlige variasjonene på råvaren og destillatet ikke blir justert med tilsetninger.

cognac, tradisjonell

Cognacer der tilsetninger kan brukes i større eller mindre grad. Tilsetninger som karamell (E 150), sirup og eikeekstrakt (boisé) brukes for å sikre at en merkevare alltid fremstår med samme farge og smak.

col fondo

Italiensk begrep og gammel produksjonsmetode for prosecco, betyr "på bunnen". Har bunnfall av gjærrester på flaska og den smaker ikke like fruktig som vanlig prosecco. Til gjengjeld kan den være mer kompleks med hint av sopp, brød og tørkede urter.

colheita

Betyr Innhøsting eller årgang på portugisisk. Benyttes på tawny portvin hvor det er krav til min 7 års fatlagring og på madeira hvor kravet er minst 5 års fatlagring.

coulure

Fransk uttrykk for dårlig utvikling av vindruer etter blomstring, gir lav avkastning. Utløses av perioder med kaldt, overskyet, regnvær eller svært høye temperaturer under blomstring, resulterer i at et stort antall blomster ikke utvikler druer.

cream sherry

En søt sherrystil. Cream er ulike stiler, mest amontillado og oloroso, som søtes med PX-vin eller konsentrert druemost.

crianza

Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 2 års lagring, hvor minst 1 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Lavere nivå enn reserva og gran reserva.

cru

Betyr vekst, ofte brukt i klassifisering av vin. Mest kjent i Burgund hvor vinmarkene er rangert innbyrdes på bakgrunn av hvor begunstiget de er med tanke på soleksponering, vindforhold, jordsmonn og dreneringsevne.

crémant

Kan kun brukes om hvit eller rosé musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse laget på tradisjonell metode. Uttrykket brukes hovedsakelig om fransk musserende utenfor Champagne og i liten grad utenfor Frankrike.

cuve close

Se: tankmetode

cuvée

Fransk uttrykk for blanding.

côte

Fransk ord for skråning, side, kyst, åskam.

daiginjo

Mer eller ekstra ginjo (sake laget av høypolert ris). Samme, delikate, fruktige stil, men laget på ris som er polert til minst 50%. Daiginjo er som en elegant hvitvin, den bør drikkes avkjølt og gjerne av hvitvinsglass

degosjering

Prosess for fjerning av bunnfall i musserende vin laget på tradisjonell metode.

dekantere

Å helle vin fra flaske til karaffel for å skille ut bunnfall. En dekanter er en karaffel til dette formålet.

demeter

Organisasjon og sertifiseringsorgan for biodynamisk vin

demi-sec

Betyr halv-søt, betegnelse spesielt brukt for musserende viner. Vinen har et sukkerinnhold på 32-50 g/l.

dessertvin

Betegnelse på på søte svakviner eller sterkviner som egner seg til dessert, eller som en dessert i seg selv.

destillat

Ufortynnet og ulagret brennevin slik det er rett fra destillasjonsapparatet. Sats, destillasjonuststyr og produksjonen påvirker kvaliteten på destillatet, og dermed det ferdige brennevinet. Et godt destillat har fravær skjemmende aroma.

diacetyl

Diacetyl er et komponent som er til stede i de fleste fermenterte produkt­er og som gir den karakteristiske aromaen i smør. I små mengder assosieres lukten med smør og nøtter i øl og vin. Det gir økt kompleksitet til produktene.

DIAM-kork

Pattentert teknologi på naturkork som garanterer at korken er fri for tca (korksmak/-lukt).

dimetylsulfid (DMS)

Aroma som minner om kokt kål, mais eller asparges, eller sjø/strand. Dannes bl.a. i (varm) vørter av lys malt og er vanlig og skjemmende for noen øl, men bidrar til typisitet i noen lagerøl.

DO – Denominación de Origen

Spansk betegnelse som brukes for å klassifisere og beskytte kvaliteten og opprinnelsen til vin og andre landbruksprodukter. Dette sikrer at produktene kommer fra et bestemt geografisk område og oppfyller visse kvalitetsstandarder.

DOC – Denominacâo de Origem Controlada

Dette er det høyeste kvalitetsnivået for portugisisk vin. Vinene må komme fra et strengt definert geografisk område og oppfylle spesifikke krav til druesorter og maksimalt utbytte for å sikre kvalitet

DOC – Denominazione di Origine Controllata

Italiensk geografisk beskyttelse for vin. Vil si en vin med kontrollert opprinnelse. Vin i denne kategorien må også følge klare regler for produksjon og opprinnelse, men kravene er litt mindre strenge enn for DOCG.

DOCa – Denominación de Origen Calificada

Høyeste klassifiseringen for vin i Spania. For å oppnå DOCa-status må vinene komme fra et strengt definert geografisk område og oppfylle spesifikke krav til druesorter, produksjonsmetoder og maksimalt utbytte. Kun Rioja og Priorat har DOCa.

DOCG

Høyeste kvalitetsklassifiseringen for italiensk vin. Strengere krav enn DOC og inkluderer inkluderer krav til druetyper, min. og maks. utbytte, druemodning, vinifikasjonsteknikker og modningstidfor å garantere høyeste kvalitet.

domaine

Fransk for vingård, alternativ til clos og château.

dosage

Sødmegraden i musserende vin justeres med sukker og en liten mengde vin etter at bunnfallet er fjernet (dégorgering). Non dosage betyr at det ikke er tilsatt sukker.

drikkevindu

Uttrykk brukt i forbindelse med lagring av vin. Tidsrommet fra vinen begynner å forløse sitt potensial til den er i ferd med å miste det, er vinens drikkevindu, da den bør drikkes.

druemost

Ugjæret druejuice.

dry farming

Se: tørrdyrking

dry hopped

Ved tørrhumling (dry hopped på engelsk) av øl tilsettes humlen sent i bryggeprosessen og gir intens humlearoma. Bidrar kun til aroma og ikke bitterhet, og er mye brukt i amerikanske pale ale.

dybde

Aromauttrykk. Billedlig om aromabildet i f.eks. vin. En vin med dybde har flere lag av aromagrupper – fra blomsteraktige topptoner og frukt, til dype aromaer som minner om mineraler.

ecologico

Se: økologisk

eddiksyre

Eddiksyrebakterier med tilgang på luft oksiderer etanol til eddiksyre og etylacetat. All vin inneholder litt eddiksyre, men akseptabelt nivå varierer. Stikker i nesen, lukter eddik og gir hard syresmak. Eddiksyre er tydelig i surøl.

edelråte

Se: botrytis cinerea

eikepreget

Se: fatpreg

eiswein

Se: isvin

ekstrakt

Inntrykk av tørrstoff i munnen. Maserasjon av knuste druer med mye bevegelse, evt. høy temperatur kan gi høyt ekstraktnivå. Konsentrerte druer gir også mer tørrstoff i vinen.

en rama

Fino eller manzanilla sherry som er ufiltrert. Idéen bak en rama er å kunne tilby de lette sherrytypene rå og ubehandlet rett fra soleraen. Det er i utgangspunktet viner som er spesielt utvalgt på grunn av høy kvalitet.

endruevin

Vin laget av én enkelt druesort. Vanligvis tillates en liten andel (15 %) av andre druesorter i slike viner.

energisk/livlig

Uttrykk innen vinsmaking. Sensoriske egenskaper som gir et levende inntrykk i munnen. Friskhet, konsentrasjon og saftig munnfølelse er viktige bidrag.

eplebrennevin

Se: calvados

Erste Gewächs

Ny toppkategori for tyske viner. Tyske viner er i mindre grad enn før definert ut fra mostvekt. Erstes Gewächs gjelder for kun tørre rieslingviner fra topp vinmarker i Rheingau. Grosses Gewächs er tilsvarende kategori i andre regioner.

estate

Betyr stor vineiendom (bl.a. i USA og Sør-Afrika).

estufa

Oppvarmet rom (opptil 55ºC) der madeira ligger lagret for å få den riktige karamelliserte smaken.

ettersmak

Smaksinntrykket som sitter igjen etter at viner er svelget eller spyttet. Lang, balansert og god ettersmak er tegn på kvalitet.

etylacetat

Et ester som dannes av eddiksyre og etanol. En liten mengde gir topptoner og fruktighet i vin, men for mye minner om lakk, lim og neglelakkfjerner. Bidrar til sviende og varm munnfølelse. Grensen for akseptabelt nivå vil variere med produkttype.

extra-sec, extra seco

Fransk/italiensk benevning for halvtørr musserende vin med sukkerinnhold mellom 12 og 20 gram sukker per liter.

fast

Uttrykk ved beskrivelse av vin. Munnfølelse med rikelig tannin/snerp og/eller syrlighet. Brukes oftest om rødvin og forteller at vinen har et tydelig, men tiltalende preg av garvestoffer.

faterstatning

Eikechips og -staver som kan være ristet, og plassert i fermenterings- og lagringstanker for å tilføre lignende egenskaper som fra fatlagring.

fatfermentering

Mange viner havner ikke på fat før de er ferdig gjæret, men det er også mulig å gjære vinen på fat. Denne metoden er vanligst og enklest for hvitvin fordi mosten er skilt fra skall, steiner og stilk før man heller den i fatet.

fatpreg

Alle karaktertrekk som har opprinnelse i lagring i trefat, eller bruk av faterstatning som chips og staver. Trearoma, kokos, vanilje, nellik, kaffe, karamell, ristet tre samt tannin fra treverket.

fattoria

Vingård på italiensk

feinherb

Uoffisielt tysk begrep om halvtørr vin. Begrepet erstatter ofte den mindre populære benevnelsen «halbtrocken» (halvtørr), og har gjerne 15-25 g/l restsødme.

feit (munnfølelse)

Følelse av høy viskositet. Skyldes høyt innhold av glyserol; botrytiserte druer; fullmodne druer; bermelagring og -røring (batonnage).

fenolisk modning

prosessen der fenoliske forbindelser i drueskall, kjerner og stilker – særlig tanniner og fargestoffer – utvikler seg fra grønne og bitre til myke, modne og behagelig snerpende. Full fenolisk modning er avgjørende for kvaliteten i rødvin

fermentering

Biologisk prosess der mikroorganismer, som bakterier eller gjær, bryter ned karbohydrater (sukker og stivelse). For eksempel omdanning av sukker til alkohol.

fermenteringsaroma

Aroma som har sin opprinnelse fra fermentering. Kan være fruktig, krydret, animalsk.

fettvasking

Smaksetting av brennevin med fett som smør, olivenolje og baconfett. Flytende fettstoff blandes med brennevin, ristes og fryses. Det harde fettlokket fjernes og brennevinet siles. Brukes som basis i cocktailer. Kalles "fatwash" på engelsk.

fiasco

Bastkledd flaske for chianti-vin (er ikke like vanlig i dag som tidligere).

filtration

Se: filtrering

filtrering

Benyttes under vin og ølproduksjon for å fjerne partikler og urenheter. All vin grovfiltreres så druesteiner og annet rusk ikke kommer med over på flasken.

fino

Sherrystil som har blitt forsterket til 15,5 % og lagret på fat under flor. Er lys, lett og tørr sterkvin som smaker av salte mandler, grønt eple, grønne oliven og rå sjampinjong.

floral

Se: blomsterpreget

florvin

Se: slørvin

fokusert

Sensorisk uttrykk. Dersom vi kan skille ulike aromaer tydelig fra hverandre, sier vi at aromabildet er fokusert.

fordrink

Se: aperitiff

foudre

Se: botti

Franciacorta

Musserende vin fra Lombardia i Nord-Italia. Vinen lages på tradisjonell metode. Hovedsakelig er det chardonnay og pinot noir som brukes, men pinot blanc er også tillatt. De likner på champagne men med mer moden frukt og litt lavere friskhet.

frasqueira

Betyr årgang/vintage-madeira. Altså fra én enkelt årgang og må være fatlagret i minimum 20 år, og mange ligger mye lenger enn dette. Svært holdbare viner

friskhet

Forteller noe om hvor forfriskende syrligheten oppleves. Produktene våre inneholder ulike syrer fra råvarer og fermentering. Surt kjenner du bare på tunga. Vinens syrer er hovedsakelig vinsyre sammen med enten eplesyre eller melkesyre.

frizzante

Perlende / svakt musserende vin på italiernsk.

fruktig

Aromagruppe som minner om frukter og bær – fersk, nyknust, syltet eller tørket.

fruktkonsentrasjon

Sensorisk uttrykk. Forteller noe om hvor konsentrert preg av frukter og bær vinen har.

fruktkvalitet

Kvaliteten på fruktige aromainnslag. God fruktkvalitet er aroma som minner om sunn, naturlig, moden frukt.

Frukttynning

Se: Green harvest

fylde

Inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen. Alkohol, tannin, glyserol og ekstrakt/tørrstoff bidrar primært til fylde. Hvor fyldig vinen er, forteller derimot ingenting om hvor godt den smaker.

fyllnivå

Når flasker tappes hos en produsent, fylles flaskene helt eller nesten helt opp til kapselen. Med tiden synker fyllnivået, og hvor mye det har sunket kan si oss noe om vinens antatte kvalitet og avsløre dårlige lagringsforhold.

gamle vinstokker

Vieilles vignes, alte reben, vecchie vigne eller old vines er vanlig beskrivelse på vinetiketter, og indikerer at en vin er et produkt av vinplanter som er spesielt gamle.

garrafeira

Årgangsbetegnelse av portugisiske viner i klassifiseringen DOC, DOP eller PGI. Rødvin skal lagres minst 30 måneder, hvor minst ett år på flaske.

garrigue

Fransk uttrykk om aroma i vin knyttet til svale middelhavsurter som rosmarin, salvie, timian og laurbærblad.

garvestoff

All rødvin inneholder tannin, også kjent som garvestoffer. Disse tørre partiklene gir ikke hodepine, men er kjekke å ha når du skal spise kjøtt. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen, det vi kaller snerp.

garvesyre

Se: garvestoff

genshu-sake

En type sake som ikke er vannet ut etter brygging, noe som gir fyldigere og mer robust sake med høyere alkoholprosent. Mens vanlig sake ofte fortynnes med vann for å ligge rundt 12–16 % alkohol, har genshu vanligvis en alkoholprosent på 18–20 %.

ginjo

Sake laget av høypolert ris, mins 60 % renhet. Ginjo indikerer også en stil hvor alt fra ristype, polering og gjæringstemperatur er valgt for å lage en delikat, elegant og fruktig type sake.

gjærstamme

Gjærsopp som dyrkes og isoleres. Hvert bryggeri har vanligvis sin egen gjærstamme.

goldkapsel

Et uoffisielt begrep brukt i Mosel i Tyskland. Noen produsenter velger å gi denne benevningen til de beste søte vinene laget på utvalgte druer. Flaskene selges da med en gullkapsel.

grain whisky

Ganske nøytralt kornbrennevin som inngår i blended whisky.

gran reserva

Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 5 års lagring, hvor minst 2 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Høyere nivå enn crianza og reserva.

grand cru

Fransk for ‘utmerket avling’. Betegner den høyeste kvaliteten av fransk vin og kan brukes på flere måter: I Burgund og Alsace gis det til spesifikke vinmarker. I Champagne omtaler det spesifikke landsbyer. I Bordeaux gis det til spesifikke slott.

Green harvest

Umodne drueklaser fjernes fra vinrankene om sommeren for å redusere det totale utbyttet og konsentrere plantens energi og næringsstoffer i de gjenværende druene. Dette gir bedre modning, konsentrasjon og kvalitet.

grosses gewächs (GG)

Kvalitetsbetegnelse brukt for tørre, endrueviner fra Tysklands beste vinmarker. Grosse Lage er høyeste nivå (tilsvarende grand cru i Frankrikes Burgund). Tørre viner fra Grosse Lage kalles Grosses Gewächs, populært kalt GG.

grov

Sensorisk beskrivelse. Treaktige og jordlige aromaer og lite fruktighet. Trå munnfølelse uten tilstrekkelig saftighet.

grunnsmaker

Vi har fem grunnsmaker: salt, søtt, surt, bittert og umami. Du kjenner dem i munnen, men du kan ikke lukte dem. Øl har bitterhet, sake har umami og vin har syre og sødme.

gueuze

Et klassisk spontangjæret surøl og en tradisjonell belgisk øltype. Gueuze er en blanding av flere årganger lambic.

halbtrocken

Se: halvtørr

halvtørr

Vin med litt sødme, i kontrast til tørr vin som er uten sukker. Har gjerne et sukkerinnhold på 17–35 gram sukker per liter, mens det tyske uttrykket halbtrocken brukes på vin opp til 18 g/l.

hazy IPA

Se: NEIPA

helklasegjæring

Hele klaser tilsettes et gjæringskar med knuste druer (tradisjonell vinmaking). Her tilsettes ikke CO₂, men de hele klasene er dekket av druemost og er i et anaerobt miljø og gjennomgår karbonisk maserasjon.

honjōzo

Sake laget på ris polert ned til rundt 70 %, og tilsatt litt alkohol og vann. Minner om junmai i stil med smak av ris, krydder og noe jordlig, men er noe mindre fyldig enn junmai.

humle

De kongleliknende hunnblomstene fra humleplanten tilsettes de fleste øl for bitterhet og aroma. Ble tidligere brukt i øl for å øke holdbarheten. Tilsettes øl i form av ferske eller tørkede blomster, pellets, ekstrakt eller pulver.

humlearoma

Det finnes hundrevis av humlesorter. Europeisk humle lukter mindre intenst, minner om gress, høy, urter, og sitron. Humle fra land som USA og New Zealand har mer tropisk aroma: pasjonsfrukt, melon, lime, appelsin og ananas, men også furunål, blomst.

hveteøl

Overgjæret øl med tysk opprinnelse (weissbier), kan være lyst eller mørkt. I Tyskland kreves et hveteinnhold på minst 50 %. Friskt og lettdrikkelig med tydelig sødme og fylde. Tydelige aromaer av nellik, banan og gjerne et hint av røyk.

hvitvin

Vin uten rødfarge som ung. Lite eller ingen snerp og ofte høy friskhet. Lages av grønne druetyper, eller blå druetyper som presses uten maserasjon av skallene. Når hvitvin lagres vil farge og aroma endres med tiden.

hybrid

En hybrid er en krysning av ulike undergrupper av Vitis vinifera. Solaris er et eksempel på en hybriddrue som brukes i Norge og som takler det marginale klimaet, og som er krysset fram for å være spesielt motstandsdyktig mot sykdom.

hyperoksidering

En teknikk der druemosten bevisst utsettes for store mengder oksygen før gjæringen starter. Målet er å gjøre vinen mer stabil mot oksidasjon etter gjæring.

IBU

Internasjonal skala for bitterhet i øl, International Bittering Units eller bare IBU. En pils vil ha en IBU mellom 25 og 45, mens en IPA kan komme helt opp i 120 IBU. Rekorden så langt er det et skotsk bryggeri som står for, med hele 2600 IBU.

icewine

Se: isvin

IGP (Indication Géographique Protegée)

Kvalitetsbetegnelse i fransk vinlovgivning, nest nedesrt på den franske kvalitetsstigen. Tilsvarer EUs PGI.

IGT (Indicazione Geografica Tipica)

Italiensk versjon av EUs PGI. Kvalitetsbetegnelse i italiensk vinlovgivning, nest nedesrt på den italienske kvalitetsstigen, lavere enn DOC og DOCG, men har større frihet til druesorter. Såkalte supertoskanere er stort sett klassifisert som IGT

imperial

Flaskestørrelse. En vinflaske som rommer åtte normalflasker, det vil si seks liter. Dette navnet på flaskestørrelsen brukes i Bordeaux, mens i Champagne brukes begrepet methusalem om samme størrelse.

INAO

Organisasjonen som overvåker de franske vinlovene - Institut National des Appellations d’Origine

intensitet

Sensorisk uttrykk, sier noe om hvor tydelig du kjenner aromaene. Har vinen lav, middels eller høy intensitet? Kan sammenligne det litt med å skru opp volumet på musikken du hører på.

IPA (India Pale Ale)

Overgjæret britisk ølstil. Humle og malt i skjønn forening, IPA er en ølstil med stor variasjon. En god IPA er den som på finurlig vis greier å balansere utpreget bitterhet og store fruktaromaer med struktur og sødme fra maltet bygg.

isovaleriansyre

Aroma som kan minne om spy, ost, tåfis eller noe harskt. Skyldes sannsynligvis gjærsoppen brettanomyces

issider

Søt eplevin laget ved å fryse ned fersk eplemost og så tine den sakte opp igjen, for å øke konsentrasjonen i mosten før gjæring. Har vanligvis ikke kullsyre, men svært høy friskhet og mye sødme. Passer godt til kraftig blåmuggost.

isvin

Søt vin av druer som har vært utsatt for frost. Etter innhøsting blir isen fjernet, og druene presset. Det som blir igjen, er en konsentrert, fruktig most som gir søte, friske viner.

jeroboam

Flaskestørrelse. Er en dobbelt-magnum-flaske, lik fire vanlige flasker. Den inneholder omtrent tre liter. I Bordeaux rommer jeroboam 4,5 liter, det vil si seks flasker.

jordsmonnspreg

Sensorisk uttrtykk. Aromainnslag som er påvirket av jordsmonnet, snarere enn produksjonsmetode, klima og druetype.

junmai

Sake laget uten noen tilsetninger. Bare ris, vann, koji og gjær er brukt. Som øl laget etter renhetsloven

kabinett

Tysk vinbetegnelse innenfor pradikätswein. Lettere viner med høy syre, ofte med noe restsødme. Smaker gjerne av syrlige grønne epler og sitrusfrukter. Oftest halvtørre, men kan også være tørre (kabinett trocken).

kaldfermentering

Gjæring av vinen skjer på lav temperatur, dette gjør vinen mer aromatisk og med tydeligere fruktighet. Kaldfermenteringsaroma brukes gjerne om enkle fruktige aromaer som minner om drops, godis, hermetisk frukt.

karbonisk maserasjon

En tank fylles med kun hele druer klaser, deretter fylles tanken med CO₂ for å fjerne oksygen. Nå starter en intracellulær gjæring. Når alkoholnivået i druen når 2 % sprekker druen. Druene presses og gjæringen fortsetter vanligvis uten skallkontakt.

kimoto

Sake laget med en tradisjonell gjærstarter og hvor melkesyrebakterier ikke er tilsatt, men er dannet naturlig. Kimoto er mer arbeidskrevende enn dens moderne utgave yamahai. Gir ofte syrligere og mer umamirike saker.

kjeks

Sensorisk begrep i aromagruppen til loff, toast, brøddeig eller brioche, gjerne kalt autolysepreg. Beskrives om aroma i musserende vin laget på tradisjonell metode.

klaring

Vinmakeren tilsetter bentontitleire, gelatin, kieselsol, fiskeprotein, melkeprotein, pectinase eller eggehvite til vinen i hensikt å få en klar og stabil vin. Klaringsmiddelet binder seg til urenheter i vinen, faller til bunnen, for så å bli fjernet.

klimasmart emballasje

Emballasje som veier under 420 gram per 0,75 liter. Lettvekts glassflasker, plastflasker med og uten pant, bag-in-box, pouch og aluminiumsboks er alle mer klimasmarte valg.

klone

Kloner er genetiske varianter av én og samme druetype, utviklet for å fremheve ulike egenskaper som aroma, struktur, avling eller sykdomsresistens. Valg av klone påvirker vinens stil, og tilpasses klima, jordsmonn og ønsket uttrykk.

klosterstil

Et overgjæret øl som tradisjonelt ble brygget ved trappistklostrene. Øl fra de godkjente trappistbryggeriene har inspirert bryggere over hele verdene med sin fyldige, fruktige, krydret og i noen tilfeller utpreget sødmerike stil.

koji

Muggsopp som omdanner stivelsen i riskorn til gjærbart sukker for å lage sake. Koji bidrar til smaken av umami i sake, samt aroma. Kastanjenøtt eller sopp er aromaer man finner i kojipreget sake. Soyasaus og miso er også laget ved hjelp av koji.

kompleksitet

Sensorisk uttrykk. Viser til dybde og nyanser i aromabildet med. Flere aromagrupper sammen; mineralsk, fruktig, krydret, balsamisk m.fl. bidrar til kompleksitet.

konsentrasjon

Sesnsorisk uttrykk. Mengde og intensitet av aromastoffer i munnen. Konsentrasjon bidrar til energisk munnfølelse, og lengde på ettersmak. Konsentrasjon i vin, øl og brennevin er er gjerne et kjennetegn på kvalitet.

konserveringsmidler

Alle vanlige viner og alkoholfrie drikker er konservert med svoveldioksid (sulfitt), enkelte viner er i tillegg tilsatt sorbinsyre. Konserveringsmidlene er godkjent av Mattilsynet.

kontinentalt klima

Klima som er typisk for indre deler av store fastland, det vil si med lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, stor temperaturforskjell på natt og dag, og varme somre og kalde vintre. Burgund i Frankrike har kontinentalt klima.

konvensjonell gjær

Har vært i bruk siden 1960-årene. Ulike varianter, alt etter hvilke egenskaper man ønsker å framheve i vinen. Kan også være snakk om en nøytral gjær, som mest av alt omdanner sukker til alkohol og lar druene selv stå for smak og aroma.

kooperativ

Vinprodusent som produserer vin på vegne av sine medlemmer som leverer druer til kooperativet.

korksmak

Mugg, våt papp eller jordaktig aroma. Verdens mest kjente vinfeil skyldes TCA, en forbindelse mellom klor og fenoler i treverk eller kork. En lukt som ingen liker, og det er lite annet å gjøre enn å sette i korken og ta vinen med tilbake til oss.

krydderpreget

Smak av krydder som finnes i vin, øl, brennevin som kommer fra av råvare, voksested, bruk av fat, eller fra gjæringsprosessen. Aroma som minner om krydder av frø, bark, blomsterknopper mm. Som pepper, allehånde, nellik, kardemomme, kanel og anis.

kultivert gjær

Se: konvensjonell gjær

kvalitetsvin i EU

Vin produsert med beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Tidligere kalt QWPSR' (Quality Wine Produced in a Specific Region), men går nå under PDO (Protected Designation of Origin). I Frankrike heter det AOP, Italia DOC/DOCG, Spania DO og Tyskland QbA.

kveik

Kveik er betegnelsen på tradisjonell norsk gårdsgjær, tradisjonelt brukt til ølbrygging, men brukes også til sider og brennevin.

kvevri

Se: amfora

lagringsvin

Ikke all vin egner seg for lagring. Viner med god fruktkonsentrasjon og godt syre- eller garvestoffnivå kan egne seg. Vin bør lagres mørkt og kjølig (8-14º C) . Vin med naturkork bør lagres liggende slik at korken holdes fuktig.

lambic

Et klassisk spontangjæret surøl og en tradisjonsrik belgisk øltype. Lambic har en utpreget syrlig smak. Syren gjør at ølet er svært lagringsdyktig.

late harvest

Betyr sen innhøsting og betegner vin laget av sent innhøstede druer med eller uten botrytis-karakter. Spätlese på tysk, vendage tardive på fransk.

lees

Se: berme

lengde

Sensorisk beskrivelse. Her er det snakk om hvor lenge du kan smatte på de verdifulle aromaene i drikken. Spesielt fruktighet, krydder, urter, nøtter osv.

lieu-dit

Lieux-dits (flertall) er et fransk uttrykk og betyr direkte oversatt "nevnt sted" eller "navngitt sted". Benyttes gjerne om vinmarker med svært gode egenskaper, men som ikke har premier cru eller grand cru status.

liqueur de tirage

En blanding av vin, sukker og gjær som tilsettes en flaske med stille basevin for å starte andregangsgjæringen. Det er denne tilsetningen som gir musserende vin laget på tradisjonell metode sine bobler.

liqueur d’expedition

Blanding av vin og sukker som tilsettes musserende vin etter degorsjering. Dette gjøres for å etterfylle vinen etter at bunnfallet er fjernet, og bidrar også til å balansere syrligheten og tilføre sødme til ønsket stil.

lufting

Vil si å tilføre oksygen til vinen før den skal drikkes. Hensikten er å få vinen til å åpne seg / få fram nyansene i smak og aroma. Best lufting oppnås ved å helle vinen over på karaffel eller i et stort glass, å kun fjerne korken hjelper lite.

lukket

"Vinen er lukket". Lite intens aroma til tross for god konsentrasjon. Kan skyldes ung, uutviklet eller reduktiv vin.

lys ale

Se: blond

lysaroma (lightstruck)

Feil i øl. Animalsk stank som kan minne om skunk som igjen minner om pelsdyrfarm. Skyldes et tiol som dannes når øl med humle utsettes for lys. Brunt glass beskytter bra, bokser beskytter best.

magnum

Flaskestørrelse. Flaske med 1,5 liter innhold.

malolaktisk omdanning

Omdanning av eplesyre til melkesyre ved hjelp av melkesyrebakterier. Prosessen gjør vinen mindre syrlig og kan tilføre diacetyl (smøraroma). Resultatet er en vin med bløtere tekstur. Kalles også malo eller MLF (malolaktisk fermentering).

malt

Malt er korn som har blitt fuktet, spiret og så tørket. Prosessen danner enzymer som gjør stivelsen i kornet om til gjærbart sukker. Malt brukes i ølbrygging og brennevinsproduksjon, særlig whisky.

maltwhisky

Whisky laget av maltet byggkorn. En single malt er maltwhisky som kommer fra kun ett destilleri.

manzanilla

Sherrystil som har blitt forsterket til 15,5 % og lagret på fat under flor. Sherrystil som er lik fino, men Manzanilla er forbeholdt viner som kommer fra byen Sanlúcar de Barrameda i Jerez.

Se: fino

maritimt klima

Maritimt klima er et klima som er typisk for havområdene, det vil si med beskjedne daglige og årlige temperatursvingninger, rikelig med nedbør, høy luftfuktighet og mye vind. Bordeaux har maritimt klima.

marsala

Oksidativ sterkvin fra Sicilia med egen DOC som minner om madeiravin. Oftest søt, men finnes i ulike sødmegrader og brukes mye i matlaging i italia. Også navn på en by på Sicilia.

maserasjon

Uttrekking av fargestoff, aroma og tannin fra drueskallet og steinene før, under og etter gjæring. Temperatur og lengde på maserasjonstiden vil påvirke stil, smak og munnfølelse på vinen.

meldugg

En soppsykdom som angriper vinplanten. Kan hemme vekst og blomstring av frukt og redusere avlingene betydelig. På engelsk skilles det mellom powdery mildew og downey mildew.

mesking

En del av bryggeprosessen. Under meskingen blir maltet knust og trukket i varmt vann. Resultatet av meskingen er en sukkerholdig væske (vørter) som senere kokes, tilsettes humle og til slutt gjæres for å lage øl eller destilleres til whisky.

methode traditionelle

Se: tradisjonell metode

metodo classico

Se: tradisjonell metode

metodo Martinotti

Se: tankmetode

metoxypyrasin

Fellesbetegnelse for en gruppe kjemiske komponenter som dannes i druene. Gir vegetale aromainnslag i vin som minner om tomatstilk, nesle, asparges, paprika og solbærbusk. Sauvignon blanc, cabernet franc og cabernet sauvignon har mye metoxypyraziner.

MGA (Menzioni Geografiche Aggiuntive)

Offisiell sone- og vinmarksinndeling i Barolo og Barbaresco. Det er 181 ulike MGA'er i Barolo hvor 170 er større eller mindre vinmarker og 11 er kommune-MGA. I Barbaresco er det 66 MGA'er, alle er på vinmarksnivå. Tilsvarer cru eller climat.

middelhavsklima

Kjennetegnes ved solrik, nedbørfattig sommer og regntid i vinterhalvåret. Liten forskjell på vinter og sommer og natt og dagtemperatur i vekstsesongen. Middelhavet, kystområder i California, midtre deler av Chile, sørvestlige Australia og Sør-Afrika.

miljøsertifisert produksjon

Miljøsertifiserte produsenter jobber for å redusere klimabelastningen både i dyrkingen og produksjonen. Det innebærer å redusere bruken av sprøytemidler, kunstgjødsel, kunstig vanning og energi. I tillegg har de fokus på å sikre biologisk mangfold.

millerandage

Fransk uttrykk for dårlig utvikling av vindruer etter blomstring, og som gir lav avkastning. Drueklasen inneholder en stor andel druer som varierer mye i størrelse, som ikke modner og ikke har frø.

millesimato

Se: årgangsvin

millesime

Se: årgangsvin

mineralsk

Sensorisk begrep. Aromagruppe som gir assosiasjoner til mineralriket; kalk, sjø, steinavslag, krutt. Jordsmonn, fermentering og reduktivitet kan påvirke mineralsk aroma. Viner fra Chablis, Santorini, Kanariøyene og Azorene omtales ofte som mineralske

mis en bouteille

Fransk ord for flasketappet.

moden fruktighet

Fruktkarakter som minner om modne, sødmerike frukter. Har ikke noe med utvikling fra lagring å gjøre.

moelleux

Fransk uttrykk for halvsøt vin med sukkerinnhold mellom 18-45 g/l. I Vouvray i Loire brukes uttrykket på søte viner over 45 g/l. Betyr myk på fransk.

monopole

Fransk uttrykk for en vinmark som eies av en enkelt vinprodusent.

mousiness

Se: musearoma

muddler

En muddler er et bartenderverktøy, brukt som en stamper for å mose/knuse frukt, urter og krydder i bunnen av et glass.

munnfølelse

Alle inntrykk i munnen utenom de olfaktoriske og grunnsmakene. Saftighet, tanninkvalitet, destillatkvalitet, og tekstur er viktige egenskaper.

muroka-sake

omtales ofte som "ufiltrert sake" og utgjør en liten andel av all sake som produseres. Fordi den ikke filtreres, får den en karakteristisk strågul farge og ofte en kraftigere, mer rustikk stil sammenlignet med standard (filtrerte) sakevarianter.

muscadet sur lie

Muscadet-vin som ligger 7-14 måneder i kontakt med bunnfallet (berme) som oppstår under gjæringen. Slik får vinen mer kompleks lukt og smak og en fyldigere munnfølelse. Vinen blir gjerne oppbevart i brede, flate sementtanker.

musearoma

Vinfeil som ikke kan luktes i så sure produkter som vin, sider og surøl, men som bare kjennes i ettersmaken. Aromaen kan minne om lukta fra musebol eller kokt basmatiris. Kan skyldes brettanomyces eller melkesyrebakterier.

musserende vin

Omfatter all vin som er musserende med et flasketrykk mellom 3-6 bar. Alt fra prosecco til cremant og champagne, eller andre stiler av musserende vin.

méthode ancestrale

Se: pétillant naturel

méthode rurale

Se: pétillant naturel

mørke bær

Sensorisk uttrykk. Duft og smak som minner om solbær, bjørnebær, blåbær, krekling og mørke moreller.

nama-sake

Upasteurisert sake. De fleste saker blir varmet opp for å drepe gjær og bakterier. Namazake er ikke varmebehandlet. Dette smaker som fersk og nybrygget sake med livlig og flott fruktighet. Den må oppbevares i kjøleskap og har kortere holdbarhet.

native yeast

Se: villgjær

naturkork

Naturkork lages av barken fra eiketreet. Hele 70 prosent av verdens vinflasker er forseglet med enten naturkork eller teknisk kork (små biter av naturkork agglomereres, eller limes sammen, til en flaskekork)

naturvin

Naturvin er kallenavn på viner som er laget med minst mulig tilsetninger. Vinen er spontanfermentert og skal være fri for tilsetningsstoffer, med unntak av maks 30 mg/l sulfitt. Druene skal være høstet for hånd og dyrket økologisk eller biodynamisk.

NEIPA

New England India Pale Ale (NEIPA) er en ølstil i IPA-universet med en tydeligere fruktighet og mindre bitter karakter. Kjennetegnes ofte med tropisk smak, kremet munnfølelse og tåkete utseende. Kalles også Hazy IPA og Juicy IPA.

new make spirit

Engelsk begrep. Oftest brukt om brennevin med råvarepreg før fatlagring, som whisky.

nigori-sake

Sake som bare er lett filtrert og derfor uklar med en kremhvit farge. Nigori-sake har sedimenter som et hveteøl (hefe). Dette kan blandes inn ved risting eller du kan la flasken stå og la det synke til bunns.

NM (negociant manipulant)

Uttrykk brukt i Champagne. Også kalt champagnehus, store bedrifter som kjøper druer, vin eller most og lager champagne under egen merkevare. Disse står for 73 % av salget og 88 % av eksporten i Champagne. Se også CM og RM.

noble rot

Se: botrytis cinerea

non-filtré

Se: ufiltrert

non-vintage (NV)

Vin uten årgang der druene kommer fra ulike år – Vanlig for champagne / musserende vin.

norisoprenoider

Lukten av jordbær, bringebær eller delikat nyperose du kjenner i vin basert på nebbiolo eller pinot noir stammer fra norisoprenoider. Dette er karotenoider som sitter i skallet på druen og er vindruens egen solkrem. Utvikles når druen modnes.

norsk Akevitt

Beskyttet opprinnelsesbetegnelse for norsk akevitt. Basebrennevinet må være laget av min 95% norske poteter. Akevitten må være modnet minst seks måneder på fat som er mindre enn 1000 liter, eller minst 12 måneder på fat som er større enn 1000 liter.

nyansert

Sensorisk begrep. Ulike aromainnslag som kan skilles fra hverandre, innen samme aromagruppe og/eller mellom aromagrupper som mineralsk, fruktig, krydret, balsamisk m.fl.

négociant

Fransk uttrykk for en vinhandler, grossist eller selskap som kjøper vindruer, druemost eller ferdig vin og siden ferdigstiller den og selger den i sitt eget navn. I Bordeaux er négociant et mellomledd mellom megler/produsent og importør.

oechsle

Tysk måleenhet for sukkerinnholdet i druemosten. Tysk vinlov fra 1971 kategoriserer kvalitetsnivåene inn etter hvor modne druene er ved innhøsting. Fra kabinett (67-82°Oe), via spätlese, auslese, beerensauslese til trockenbeerensauslese (150-154°Oe)

off-dry

Se: halvtørr

oksidasjon

Oksidasjon er en vinfeil som oppstår når for mye oksygen kommer i kontakt med vinen eller druene. Dette er stort sett noe produsenten frykter, men kan også være ønskelig under kontrollerte forhold, for eksempel noen stiler av sherry.

oksidativ

Positiv sensorisk beskrivelse om vin, sterkvin, sider eller brennevin som er preget av lagring og produksjon med tilgang på oksygen. Aromaer som bakt eple, kjellereple, tørket frukt, sopp og karamell.

oksidert

Sensorisk begrep. Innslag av acetaldehyd, etylacetat og eddiksyre – kan minne om eplekjerne, buljong, neglelakk. Hvor mye oksidert preg som er akseptabelt varierer med produkttype.

old vines

Se: gamle vinstokker

oloroso

Sherrystil som har blitt forsterket til 17-20 % og lagret lenge på fat uten flor. Har utviklet aroma av knekk/karamell, ristede nøtter, mørk malt, tobakk, te og tørket frukt. Brukte olorosofat benyttes ofte til lagrig av whisky og akevitt.

orange wine

Se: oransjevin

oransjevin

En type hvitvin som lages på samme måte som man lager rødvin. Grønne druer får ekstra lang skallkontakt. Det vil si at mosten ikke siles av med en gang, men får trekke ut smaks- og aromastoffer fra skallet. Fargen går mot oransje, dyp gul eller rosa.

organic

Se: økologisk

overgjæret øl

Øltyper hvor gjæringen skjer mellom 15 og 30 grader. Gjæren samler seg oppå væsken under gjæringen. Varmere gjæringstemperatur gir mer fruktighet i ølet. Eksempler på overgjæret øl: hveteøl, IPA, pale ale, porter og stout.

palhete

Portugisisk uttrykk for lyse rødviner, som kan være så lyse som en litt mørk rosé. Tilsvarer claret-stilen fra Bordeaux. Palhete kan inkludere inntil 15 % grønne druer.

palo cortado

Sherrystil som oftest har litt florpreg som en amontillado, men er på vei over til den mørke siden med tydelig preg av oksidativ utvikling som en oloroso. De er tørre og har rundt 20 % alkohol.

parissmakingen i 1976

Den britiske vinhandleren Steven Spurrier avholdt en blindsmaking av amerikanske og franske viner i Paris i 1976. USA gikk av med seieren og endret vinverdenen radikalt ved å vise at vin av ekstraordinær kvalitet kunne lages andre steder enn i Europa

passerillage

Metode for å tørke druer til produksjon av søt vin. Druene kan tørkes på matter, eller på selve vinplanten.

passito

Italiensk uttrykk for søt vin laget på delvis tørkede druer. Druene kan være høstet og tørket på stråmatter eller henge på vinstokken til de tørker ut. Vinene får gyllen farge og smak av honning og tørket frukt.

PDO (Protected Designation of Origin)

PDO tildeles unike produkter fra et definert område og stiller spesifikke krav til råvarer, tilvirkningsmetode og lagring. Her må 100 % av druesorten komme fra det navngitte området. Italienske DOC/DOCG og franske AOC/AOP sorterer under PDO.

PET-flasker

Plastflasker har betydelig lavere klimaavtrykk enn glass: krever mindre energi å produsere og transportere fordi flasken er lettere. En plastflaske veier ca 50 gram, den tyngste glassflasken på Polet veier 1,5 kg. rPET er basert på resirkulert plast.

petroleumsaroma

Skyldes et stoff som heter TDN (1,1,6,-trimethyl-1,2-dihydronapthalene) som på en måte er druens egen solkrem. Vanligst i druen riesling. Varme årganger, høy modning, soleksponering og vannstress er viktige faktorer.

PGI (Protected Geographical Indication)

Nest øverste nivå i EUs kvalitetshierki. PGI gjelder for produkter som ikke nødvendigvis er unike i seg selv, men som kommer fra et klart definert område. Beskyttet Geografisk Betegnelse på norsk.

phylloxera

Vinlusen (Daktulosphaira vitifoliae) som slo til for fullt i Europa på slutten av 1800-tallet, hvor de fleste vinmarker ble lagt døde. Løsningen ble å pode europeiske druesorter på disse resistente amerikanske vinstokker.

pigeage

Fransk uttrykk for å presse ned skall- og druemassen i en gjæringstank. På engelsk: Punching down.

PiWi-druer

Står for PilzWiderstandsfähig som betyr motstandsdyktig mot sopp. Disse druene er krysset frem for å tåle råte og sykdommer bedre enn de fleste andre druer. Dette reduserer behovet for sprøytemidler betraktelig,

polyfenoler

Druer inneholder polyfenoler, spesielt resveratrol, flavonoider og andre antioksidanter, som finnes i skallet og beskytter cellene mot skade.

pommelier

Kelner eller servitør som har spesialisert seg på sider samt på mat og sider i kombinasjon.

premier cru

Fransk klassifisering for det nest høyeste kvalitetsnivået i eksempelvis Bordeaux, Champagne eller Bourgogne.

premox

Prematur oksidasjon. Fenomen som ble snakkis i Burgund tidlig på 2000-tallet. Hvite burgundere – særlig årgangene fra 1996 og senere – utviklet seg svært raskt etter kort tid på flaske. Vinene ble brune og fikk aromaer av slått eple, honning og voks.

primæraroma

Dufter som kommer fra selve druen og fra voksested. Typisk er

aromaer av ferske, unge bær og frukter, blomster eller urter. Grovt kan vi dele duft inn i tre kategorier: primæraroma, sekundæraroma og tertiæraroma.

prädikatwein

Tysk kvalitetsvin. Må komme fra bestemte distrikter og tilsatt sukker er ikke tillatt. Kategorien deles inn i seks underkategorier basert på druenes sukkerinnhold: Kabinett, spätlese, auslese, eiswein, beerenauslese og trockenbeerenauslese.

pupitre

Skråstilte brett med hull for plassering av champagneflaskene under remuage-prosessen.

puttonyos

25 kilos bærekurver som brukes ved produksjon av Tokaj Azu (Ungarn). Antall puttonyos angir vinens søthetsgrad og rangeres fra 3-6. Sukkernivået går fra 60 g per liter og opp til 180 g per liter.

PX sherry 

Ekstremt søt, mørk, tyktflytende sherry med 15-17 % alkohol. Har navn fra druetypen pedro ximénez som blir soltørket før gjæringa slik at sukkeret konsentreres. Aromaer av rosin, melasse, karamell, knekk og lakris.

pét nat

Se: pétillant naturel

pétillant naturel

Fransk uttrykk som betyr naturlig perlende. Pét nat er kort og godt vin som er tappet på flaske før den er gjæret ferdig og det dannes bobler i flasken noe som gjør vinen perlende. Kalles også methode ancestrale og col fondo.

QbA (Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete)

Det nest høyeste kvalitetsnivået i Tyskland. Druene må komme fra en av 13 kvalitetsregioner. Minimum alkoholnivå er 7 prosent for søte viner. Chaptalisering er tillat, men qualitätswein må gjennomgå sensoriske tester før de slippes på markedet.

QmP (Qualitätswein mit Prädikat)

Se: prädikatwein

qvevri

Se: amfora

rancio

Av rancid, harsk. Minner om valnøtter, spekeskinke, varmt eller harskt smør, trepolish og gamle trebåter. Brukes positivt om produkter der rancio-karakteren er ønskelig, som i brennevin og sterkvin som er lagret lenge.

reduktiv

Reduserte svovelforbindelser som følge av fermentering eller lagring og lav tilgang på oksygen under produksjon. Kan gi aromaer som minner om blod, fis, brent hår, kålaktig, gummi, sjø/fjære. Fra fint sjøpreg i chablis til vinfeil med lukt av avløp.

rektifisert sprit

Når en produserer potetsprit dannes det en ørliten andel metanol, samt andre høyere alkoholer. Råspriten blir renset med omdestillering i et avansert destillasjonsapparat. Denne prosessen kalles rektifikasjon.

remontage

Fransk uttrykk for å sirkulere skall- og druemassen i en gjæringstank ved å pumpe mosten/vinen i tanken over toppen. Mer skånsomt enn pigeage. På engelsk: pumping over.

remuage

Prosess for å få bunnfallet i musserende vin til å samle seg under korken. Ble tidligere gjort for hånd hvor flaskene ble satt på skrå i et stativ og rotert, i dag brukes en gyropalette som gjør dette maskinelt. Neste steg er degosjering.

reserva

Spansk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. I Rioja er kravet 3 års lagring, hvor minst 1 år på fat for rødvin og 6 mnd på fat for hvit- og rosévin. Høyere nivå enn crianza og lavere enn gran reserva.

reserve perpetuel

Uttrykk brukt for musserende vin / champagne. Betyr at vinen inneholder en andel reservevin (lagret vin). Forvent en champagne med utviklet preg som kjellereple, bakt eple, tørket sopp og krydder.

residual sugar

Se: restsødme

restsødme

Restsukker eller restsødme er sukker som blir igjen i vinen etter at gjæringen er avsluttet eller stoppet.

retronasalt

Forbindelsen mellom svelget og luktsenteret i nesen. Med andre ord smaken du kjenner på vinen som går bakveien til luktsenteret i nesen, i motsetning til ortonasalt som er lukt via nesen.

retsina

Tradisjonell gresk vin smaksatt med furuharpiks. Tradisjonen stammer fra den antikke greske praksisen med å forsegle amforaer med harpiks. I moderne tid blir furuharpiks tilsatt vinen under fermenteringen.

ripasso

Vin i Veneto som lages ved å helle fersk og fruktig valpolicella over druerestene fra produksjonen av amarone eller recioto. Vin og druerester må gjære minst tre dager sammen. Resultatet er en fyldig og sødmefull rødvin.

riserva

Italiensk betegnelse for vin av høyere kvalitet. Indikerer lengre lagring på fat og/eller flaske. Krav til lagringstid varierer i de ulike appellasjonene. I Barolo er det følgene minstekrav til lagring: Barolo: 38 mnd, Riserva: 60 mnd.

RM (Récoltant-Manipulant)

Uttrykk brukt i Champagne. Produsent som både dyrker druene og lager vinen. På engelsk kalt grower champagne. Står for 19 % av salget i Champagne. Se også CM og NM.

rosado

Se: rosévin

rosatao

Se: rosévin

rosso

Se: rødvin

rosévin

Vin som har lys rød- eller rosafarge som ung. Kort maserasjon av blå druetyper, evt blanding av rød- og hvitvin. Grensa mellom mørk rosévin og lys rødvin er overlappende og avhenger av stilvalg, druetype og tradisjoner.

rouge

Se: rødvin

ruby

En fruktig og ungdommelig portvin som lagres kortere tid på fat eller tank før flasketapping, vanligvis 2–3 år. Ruby port er den enkleste typen portvin og forbedres ikke ved ytterligere lagring.

rustikk

Rustikke viner er gjerne dominert av treaktige og jordlige romaer, og rødvinene har tydelig preg av garvestoffer. Kan være riktig stil for enkelte viner.

råtepreg

Aroma i vin som skyldes råteangrep på druene. Kan minne om mugg, sopp, såpe, eller jordaktig.

råvarepreg (brennevin)

Aroma med opprinnelse fra råvaren som brennevinets sats er fermentert fra. For eksempel malt-/kornpreg i whisky, fruktighet fra druebrennevin, agavebrennevin og eplebrennevin. I krydderbrennevin som akevitt og gin er råvarepreg fra tilsatt krydder.

råvarepreg (øl)

Aroma med opprinnelse fra maltet og eventuelt umaltet korn som ølet er brygget av.

råvarepreg, tilsatt

Aroma fra råvarer som er tilsatt. For eksempel humle og frukt i øl, krydder og urter i gin og annet brennevin eller eikechips i vin.

råøl

En samlebetegnelse for øl som oftest er spontangjæret og hvor vørteren ikke har vært kokt. Historisk sett så var det ofte sånn øl ble brygget på gårdene i gamle dager, fordi de ikke hadde mulighet til å koke store mengder vørter.

røde bær

Duft og smak som minner om røde bær. For eksempel rips, tranebær, bringebær, jordbær eller kirsebær.

rødvin

Vin med tydelig rødfarge som ung. Varierende snerp og fasthet fra tannin. Lages ved at blå druetyper maserers under deler eller hele alkoholfermenteringen. Gamle rødviner mister rødfargen og blir lysere og brunere.

røykpreg

Lukten av røyk i vin, øl og brennevin kan ha ulike årsaker. Reduktivitet, brenning/risting av eikefat, ristet/tørket malt og druer påvirket av skogbrann kan gi røykaroma.

saccharomyces cerevisiae

Vanlig vingjær. Uvisst om det opprinnelig er en vingjær, eller om den kommer fra ølbrygging og baking, hvor den er utbredt. Tåler alkohol godt og er derfor nesten eneste gjærtype som overlever fra halvveis i alkoholgjæringen og fram til ferdig vin.

saftighet

Grad av leskende, i motsetning til trå, munnfølelse. Saftig munnfølelse kan minne om å bite i moden, saftig frukt.

sans soufre ajouté

Uten svovel/sulfitt på fransk

sauternes

Appellasjon i Bordeaux hvor det lages søt vin laget på druer angrepet av edelråte/botrytis. Klassiker til blåmuggosten Roquefort.

schaumwein

Tysk for musserende vin.

Se: musserende vin

seimai-buai

Uttrykk i sakeproduksjon. Nummer som viser i hvor stor grad risen er polert. Tallet uttrykker hvor mye ris som er igjen etter poleringen. Saker av typen ginjo og dai-ginjo, delikate fruktige saker, vil ha et lavt tall (under 60).

sekt

Musserende vin fra Østerrike eller Tyskland. Det meste er laget på tankmetode, men østerriksk sekt reserve og tyske deutchersekt er laget på tradisjonell metode.

sekundæraroma

Aroma i vin som stammer fra vinmakingen, f.eks. fra fermentering, bermelagring. fatlagring. Som drops, meieriprodukter, fjøs, nellik, sedertre, vanilje og kokos. Altså aromaer som ikke stammer fra drue (primæraroma) eller lagring (tertiæraroma).

semi-karbonisk maserasjon

En tank fylles med hele klaser, men ikke med CO₂. Druene i bunn knuses av vekten av de andre druene og en spontanfermentering settes i gang. Denne prosessen produserer CO₂ og druene som ikke er knust gjennomgår karbonisk maserasjon.

semi-seco

Se: demi-sec

sjampanje

Se: champagne

skallkontakt

Se: maserasjon

skrinn

Sensorisk uttrykk. Kan bety lav konsentrasjon i forhold til struktur og/eller fylde. Kommer gjerne fra druer fra høy avkastning produsert med høy ekstraksjonsgrad, eller gammel, «uttørket» vin.

slørvin

Vin lagret under slør (flor/voile). Har gjerne lav viskositet, og aroma som minner om nøtt, ost, blomkål, acetaldehyd, sotolon. Vanlig i sherry (fino, manzanilla og amontillado) og vin fra Jura (vin jaune) og Tokaj (szamorodni saraz).

smakesmia

Vinmonopolets opplæring av ansatte i temaet drikke til mat. Tre ganger i året samles 2000 butikkansatte i sin butikk for å smake en eller flere retter med flere ulike drikker til. Dette utgjør trolig verdens største smakspanel på drikke til mat.

smoke taint

Skogbrann-aroma i vin. Dette oppstår når druer blir eksponert for brannrøyk i vinmarken. Gir aroma som minner om aske, vått askebeger, svidd gummi, røkt whisky eller brent tre.

smørsmak

Se: diacetyl

snerp

Graden av tørrende grep på tunga og i munnhulen. Det er vanlig hos tanninrike rødviner og oransjeviner. Påvirker munnfølelse og struktur

solera

Solera er et spansk blandings- og modningssystem for vin, sterkvin og brennevin, består av flere trinn med vin av ulik alder. Brukes i sherry, champagne, romproduksjon og marsala.

sommelier

Vinkelner eller servitør som har spesialisert seg på vin samt på mat og vin i kombinasjon. Normalt har en sommelier også ansvaret for vinkjelleren, innkjøp av vin, vedlikehold og så videre.

sotolon

Aromakomponent som kan minne om karri/bukkehornkløver, løpstikke eller lønnesirup. Et lakton som dannes i slørviner, for eksempel i Vin Jaune. Opptrer også i botrytisvin, og i hvitvin/musserende som er utviklet/lagret eller oksidert.

sparging

Tilsetning av en liten dose karbondioksid for å gjøre vinen frisk.

sparkling sake

Musserende eller perlende sake. Denne kategorien oppstod på 1990-tallet. Noen er laget på tradisjonell metode (champagnemetoden), men de fleste får tilsatt CO₂. De kommer i flere søthetsgrader, og kan være uklare og upasteuriserte.

sparkling wine

Se: musserende vin

SPI - sensorisk prøveinstans

Alle produktene som blir kjøpt inn til Vinmonopolets butikker, blir vurdert av et objektivt dommerpanel med spesialkompetanse. Dommerpanelet blir kalt SPI. Formålet er objektiv og trygg bedømming for å gi leverandørene våre like vilkår.

spontanfermentering

Gjæring som skjer spontant med gjærstammene som finnes i vinmarken og på produksjonsutstyret. I motsetning til tilsetting av kultivert gjær. Vanlig i kvalitetsvin, og pålagt for naturvin. Kalles også villgjær, naturlig gjær og stedegen gjær.

spumante

Se: musserende vin

spätlese

Tysk vinbetegnelse innenfor prädikatswein. Spätlese betyr sen innhøsting. Druene er mer modne enn kabinett og mindre modne enn auslese, dette måles etter sukkerinnholdet i mosten. For spätlase skal sukkernivået ligge på mellom 76-95 oechsle.

stabilisering av vin

Vinen kan stabiliseres før flasketapping for å forhindre bakterievekst eller ettergjæring. Dette utføres med ulike teknikker (f.eks. filtrering) eller prosesshjelpemidler (f.eks. sulfitt og askorbinsyre).

struktur

Sensorisk uttrykk. Billedlig beskrivelse av vinens skjelett eller reisverk. Strukturen består primært av syre og/eller tannin.

sucre residuel

Se: restsødme

sulfitt

Se: svoveldioksid (SO₂)

superiore

Italiensk uttrykk for PDO-viner fra et kvalitetsområde og hvor det er kravt til at vinen er lagret lengre (flaske eler eller på fat) og/eller har høyere alkoholnivå.

sur

Negativt uttrykk for en vin som har en ubehagelig dominerende syrlig smak, gjerne med et grønt vegetalt preg i tillegg. Se også syrlig.

sur lie

Se: berme

surøl

En frisk og syrlig ølstil med belgisk opprinnelse. Syrnet under bryggeprosessen eller spontangjæret og fatlagret. Stor variasjon fra de knusktørre og syrefriske til de eddiksyrlige, fruktige og sødmefulle.

sval

Sensorisk uttrykk. Den kjølende følelse som balsamiske stoffer gir (f.eks. mynte, eukalyptus eller mentol). Se også balsamisk

svoveldioksid (SO₂)

Blir brukt for å hindre at vin oksiderer, og for å hindre vekst av gjær og bakterier. Faktorer som påvirker mengden svoveldioksid, er vintype, pH, hygiene, produksjonsmetode og druekvalitet. Er et allergen og merkes som sulfitt på etikett.

syrlig

Syrlig eller frisk er et positivt uttrykk for en vin som har mye syre i forhold til sødme.

sødme

Grunnsmak som kjennes på tunga. Inntrykk av søt smak. I vin vil både rester av druesukker og alkoholinnholdet bidra til sødme. Graderes tørr, halvtørr, halvsøt og søt.

süssreserve

Tysk begrep. Ugjæret druesaft, benyttes som tilsetning for å gi vinen sødme etter at fermenteringen er ferdig. Kan være maks 15 % av vinens totale volum.

table wine

Se: bordvin

talha

Se: amfora

tankmetode

Metode for å lage musserende vin (eks. prosecco). En temperaturkontrollert ståltank med ferdig hvitvin settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask gjæring nummer to fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk.

tannin

Se: garvestoff

taru-sake

Taruzake er sake som har ligget på fat av japansk sedertre. Da får saken en aromatisk og krydret smak. I gamle dager var det vanlig å transportere sake i fat før den ble tappet over i keramikkflasker. Kanskje var det slik sake smakte i gamledager?

tawny

Tawny portvin er lagret på fat så lenge at de får mørk ravgul mot brun farge og et utviklet preg. Gjennom gradvis eksponering for luft får de et oksidert preg, smak av tørket frukt, fat og nøtter. Tawny betyr "lær" og viser til vinens farge.

TBA

Se: trockenbeerenauslese

TCA

Se: korksmak

TDN

Se: petroleumsaroma

tekstur

Uttrykk innen vinsmaking som sier noe om vinens stofflighet. Kan beskrives billedlig som en konsistens eller overflate: myk, glatt, feit, grov, ru, kaustisk, snerpende, trå. Tannin, alkohol, glyserol, tørrstoff, etylacetat m.m. påvirker teksturen.

tenuta

Vingård på italiensk.

tequila

Meksikansk fruktbrennevin laget av saften fra agave-frukten. Unge utgaver kan du kjenne svale aromaer som minner om grønne urter, agurk, kamfer og pepper. Lagring på fat gir variasjoner i stil og indikeres på etiketten.

terpener

En gruppe stoffer som er i drueskallet for å beskytte druen mot innsekter. Terpener gir mange spennende aromaer og et balsamisk løft til vinen. Druetyper som muscat, gewürztraminer og riesling har mye terpener. Nivået øker med modning og mye sollys.

terroir

Uttrykk i forbindelse med vin og druebrennevin. De samlede vekstvilkårene gitt av stedet druene dyrkes. Klima, geologi, jordsmonn, topografi og lokale gjærstammer er de viktigste faktorene. Terroiret vil påvirke en vins sensoriske egenskaper.

terroirpreg

Sensoriske egenskaper som reflekterer forhold på druenes voksested. Kan omfatte fruktkarakter, jordsmonnskrydder, mineralpreg, friskhet, alkoholinnhold, og tanninmengde og -kvalitet. 

tertiæraroma

Aroma som dannes under utvikling og lang lagring, enten på fat eller flaske. Aromaer som minner om høst, steinsopp, tobakk, skinke, tørket frukt, nøtter og kjøttkraft.

tinaja

Se: amfora

tinto

Se: rødvin

tokubetsu

Brukes sammen med junmai eller honjozo for å vise at de har noe ut over det vanlige som: poleringsgrad på under 60 %, saken er kun laget av sake-ris (ikke bord/mat-ris). Eller at produksjonsprosessen har element av sake laget i høyere premium-grad

tonneau

Tonneau brukes både om en fatstørrelse på ca 500 liter og som en mengdeangivelse for vin i Bordeaux i Frankrike, hvor det tilsvarer 900 liter eller fire barriques (à 225 liter).

topptoner

Billedlig om lette, fine duftinntrykk som er blomsteraktige og/eller balsamiske.

tradisjonell metode

Produksjonsmetode for musserende vin hvor ferdig vin gjæres for andre gang i flasken ved tilsetting av gjær og sukker. Vinen lagres i flere måneder eller år på gjærrestene i flasken. Benyttes bl.a. for champagne, cremant og cava.

trekrydder

Aroma som minner om slik treverk lukter. Gjerne fra lagring i nye trefat. Fatlagring kan også bidra med krydderaroma som nellik og vanilje

triangeltest

Triangeltest brukes for å påvise om det er forskjell mellom to produkter, og er en av de mest benyttede forskjellstestene. Hver dommer presenteres for tre prøver samtidig (et triangel), hvorav to er identiske og én er forskjellig fra de to andre.

trocken

Se: tørr

trockenbeerenauslese

Tysk/østerriksk kvalitetsbetegnelse på vin laget utelukkende av druer angrepet av edelråte. Svært søte og friske viner. Aromaer av honning, tørket steinfrukter, bivoks og nøtter. De er svært lagringsdyktige og serveres gjerne til desserter og ost.

tropisk frukt

Sensorisk beskrivelse av fruktaroma. Duft og smak som eksempelvis minner om ananas, litchi, papaya, pasjonsfrukt og mango

trå

Uttørrende følelse på tunga, som motvirker vinens saftighet.

tung

Sensorisk opplevelse. Mye alkohol, og lite syre eller tannin i kombinasjon med varm moden frukt og/eller tunge blomsteraromaer kan gjøre at en vin oppleves som tung og lite livlig.

typisk

Karaktertrekk i samsvar med forventningen til råvare, druetype, produksjonsmetode og/eller geografisk opprinnelse.

tørket frukt

Sensorisk beskrivelse av fruktaroma. Duft og smak som gir assosiasjoner til for eksempel rosin, svisker tørket aprikos, fiken eller dadler.

tørr

Tørr vin. Fravær av søt smak. Viner uten eller med svært lite sukker kjennes tørre. Normalt viner under 4 g sukker pr liter, kan være opptil 9 g/l så lenge syrenivået ikke er 2 g lavere en sukkernivået.

tørrdyrking

Druedyrking uten kunstig vanning. Mange mener vin er et produkt av stedet den kommer fra, år etter år, uansett vær og vannforhold. I en del områder er det forbudt å vanne, mens i andre er det helt nødvendig.

tørrhumling

Se: dry hopped

uanstrengt

Sensorisk beskrivelse. Energisk munnfølelse med høy konsentrasjon og lang ettersmak i forhold til fylde.

ufiltrert

Ufiltrert refererer til øl, vin brennevin, sider som ikke har blitt filtrert, og dermed kan inneholde sedimenter.

UGA (Unità Geografiche Aggiuntive)

Ny inndeling av 11 subsoner i Chianti classico og 12 i Vino Nobile de Montepulciano i Toscana i Italia. Tilsvarer MGA i Piemonte. Kan sees på som ekvivalenten til de franske begrepene cru eller climat.

ullage

Se: fyllnivå

umami

Den 5. grunnsmaken er mild og subtil, og kan være litt vanskelig å identifisere. Kokker og matfolk har beskrevet smaken som velsmakende, buljong- og kjøttaktig, søt-salt eller som en appetittvekkende følelse. Umami i mat reduserer fruktigheten i vin.

umeshu-sake

Dette er strengt tatt ikke sake, men en type fruktlikør eller fruktvin. Den lages ved at tidlig høstet ume (plommer) legges i brennevin eller sake og tilsettes sukker.

undergjæret øl

Øltyper hvor gjæringen skjer mellom 5-10 grader. Lagres ofte store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og tørrere enn overgjæret øl. Eks: Lys og mørk lager.

undermoden

Sensorisk beskrivelse. Aroma som minner om ikke fullmodne frukter. Kan skyldes høy avkastning, tidlig høsting, eller marginalt klima. Trenger ikke være negativt.

urtebrennevin

Se: bitter/bitterdram

urter

Sensorisk beskrivelse. Duft og smak som kan minne om tørkede eller friske urter som timian, salvie, rosmarin, engsyre, tomatstilk og basilikum.

utviklet

Sensorisk beskrivelse. Vinens unge fruktaromaer er erstattet av med aroma som minner om tørket frukt, lær, sopp, eller fuktig skogbunn. Skjer etter lagring, enten oksidativt på fat, på flaske, eller biologisk under slør/flor.

utviklingsaroma

Se: tertiæraroma

VA

Se: volatile syrer

vannstress

Får ikke vinplanten nok vann, kan den lukke porene. Men dette kan redusere eller stoppe fotosyntesen og modningen av druene stopper selv om det er rikelig med sol og varme. Ved ekstrem vannstress blir bladene gule, frukten tørker, og vinplanten dør.

varm

Sensorisk beskrivelse. Varmefølelse i munnen. Høyt alkoholinnhold, etylacetat og sulfitt er mulige årsaker.

VDP (Verband Deutscher Prädikatsweingüter)

Tysk organisasjon med nærmere 200 produsenter som fokuserer på produksjon av kvalitetsvin. For å være VDP-medlem må en vingård følge visse standarder som er litt strengere enn de som er fastsatt i tysk vinlov.

vecchio

Italiensk for gammel, for eksempel gamle vinstokker.

vegansk vin

Det er ikke brukt animalske tilsetningsstoffer eller prosesshjelpemidler i tilvirkningen av produktet, eksempelvis gelatin, isinglass (fiskeprotein), kasein (melkeprotein), albumin (eggehvite) eller liknende.

vegetal

Sensorisk beskrivelse. Duft og smak som kan minne om de grønne delene på planter og grønnsaker, eller umodne bær og frukter. Kan være typisk for enkelte druetyper, men kan også skyldes at druene ikke har vært helt modne ved innhøstingen.

vendage tardive

Se: late harvest

vendemmia

Se: årgangsvin

veraison

Fransk ord for vekstfasen til druen når de endrer farge.

vieilles vignes

Fransk for gamle vinstokker

Se: gamle vinstokker

vigna

Se: vinranke

vigna vecchia

Se: gamle vinstokker

vignes

Se: vinranke

villgjær

Gjæren som er i vinmarken eller på produksjonsutstyret. Kalles villgjær, naturlig gjær, stedegen gjær eller annet som skal skille den fra konvensjonell gjær. Se spontanfermentering.

vin au mousse

Se: musserende vin

vin blanc / vino bianco / vino blanco

Se: hvitvin

vin de glace

Se: isvin

vin de primeur

Dette er unge, ferske viner som er tillatt å selges i samme år som innhøstingen.

De er ment å drikkes kort tid etter lansering. Beaujolais nouveau er det mest kjente eksempelet, og slippes tredje torsdag i november hvert år.

vin de table

Fransk for bordvin

Se: bordvin

vin en primeur

Et system der vinen selges som forhåndskontrakter før vinen blir tappet. Det er med andre ord salg av årgangen - eller forventningen til årgangen. Selv om dette systemet ikke er eksklusivt for Bordeaux, er det her det startet og er mest utbredt.

vin jaune

Hvitvin fra Jura i Frankrike som er lagret under flor i minimum 6 år og 3 mnd. Aromaene kan minne om nøtter, rå mandler, valnøtt, sopp, lønnesirup, karri, eller tørket frukt. Blir alltid tappet på en flaske som heter clavelin som rommer 62 cl vin.

vine

Engelsk for vinranke.

Se: vinranke

vinfeil

Smaker eller lukter det vondt av vinen? Noen ganger kan det oppstå feil i vin som skyldes bakterier, gjær eller fenoler som på virker drue, most eller ferdig vin. Korkfeil, oksidasjon, musearoma, reduktivitet og volatile syrer er eksempler på feil.

vinifikasjon

Vinifikasjon handler om hvordan vinen produseres, i kontrast til vitikultur som handler om hvordan druene dyrkes. Vinmakeren kan ta i bruk mange vinifikasjonsteknikker og omfatter bl.a. pressing, maserasjon, gjæring, modning, klaring og filtrering.

vinlov

Lovgivning som regulerer ulike aspekter ved produksjon og salg av vin. Formålet er å beskytte områdets identitet og forhindre forfalskning. For eksempel: bare musserende vin fra regionen Champagne kan kalles champagne.

vinlus

Se: phylloxera

vino da tavola

Se: bordvin

vino de mesa

Se: bordvin

Vino do Pago

Ny klassifisering i spansk vinlovverk. En slags grand cru-betegnelse som gis til enkelteiendommer som lager unike og anerkjente viner, men som ikke passer inn i DOP-regelverket. Ofte fra mindre kjente regioner (eks. Valencia og Castilla La Mancha).

vino espumoso

Se: musserende vin

vinranke

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

vinstein

Saltkrystall dannet av kalium og vinsyre - begge deler finnes i all vin. Vinstein felles gjerne ut når vinen blir kjølt ned. Kan se ut som glassbiter i vinen, men vinstein er helt naturlig og ufarlig.

vintage

Se: årgangsvin

vitikultur

Vitikultur er dyrking av druer for vinproduksjon. Den omfatter alt som skjer i vinmarken fra valg av druetype og jordsmonn til beskjæring, sykdomsbekjempelse og innhøsting.

vitis vinifera

Den dominerende arten av vinranker for vinproduksjon – det finnes flere tusen vinifera-sorter i verden. Også kalt ekte vinranke.

volatile syrer

Har vinen et streif av løsemiddel eller neglelakkfjerner? En volatil vin er en vin som har mer eller mindre tydelig preg av eddiksyre og/eller etylacetat. Vin inneholder alltid eddiksyre og etylacetat, men noen ganger blir det for mye.

volatile tioler

Svovelforbindelser i vin som er ansvarlige for aromaer som grapefrukt, pasjonsfrukt eller kattepiss. Sauvignon blanc har spesielt 4 volatile tioler og det er 4-mercapto-4-methylpentan-2-ol (4MMPOH) som gir kattepissaroma.

VSOP (Very Superior Old Pale)

Kvalitetsbetegnelse for fruktbrennevin, særlig cognac og calvados hvor det er krav til minst fire års fatlagring. Betegnelsen benyttes for eldre typer enn 3 stjerners og VS for, men yngre enn XO..

vårfrost

Når vinplantene våkner etter vinterdvalen, er de sårbare for kulde og nattefrost. Jo tidligere knoppene spretter, desto mer sannsynlig er det at de blir utsatt for farlig lave temperaturer.

vørter

En sukkerholdig væske som er resultatet av meskingen i bryggeprosessen. Vørteren kokes, tilsettes humle og til slutt gjæres for å lage øl.

weissbier

Se: hveteøl

yamahai-sake

En mer moderne variant av kimoto. Sake som er laget med en gjærstarter med melkesyrebakterier som dannes naturlig. Gir ofte syrligere og mer umamirike saker.

yuzu

Sitrusfrukt som smaker sitron med innslag av appelsin og grapefrukt. Sake med yuzu-smak er forfriskende og god som aperitiff, longdrink eller til fruktsalater. Gin og tonic kan også være smaksatt med yuzu.

årgangsvin

Vin fra en enkelt årgang. Uttrykket brukes i dag nesten utelukkende om sterkvin og musserende vin, for eksempel vintage portvin og vintage champagne.

økologisk

Økologisk vin er laget på druer som er dyrket uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Produsenten følger strengere regler for tilsetningsstoffer i vinen, som for eksempel sulfitt.

ønologi

Læren om vin, vindyrking og vinfremstilling.